Facebook, likes og real life

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke forstår poenget med å "like" alt jeg ser og leser på facebook. Jeg kunne fint vært den personen som sendte en melding i innboksen dersom jeg virkelig likte ett eller flere av bildene dine, har ingen behov for at dine bilder skal komme opp hos mine venner når jeg "liker" dem. Kjenner dessverre mange som ukritisk liker det meste av både grupper, bilder og statuser. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor det er så viktig med "likes" på bilder og statuser. Det viktigste må vel være at bildene sees og kommenteres TIL deg? Om dette foregår i innboksen eller når vi møtes har vel ingen betydning? Eller er det viktigste at de andre vennene dine ser at jeg liker det du har lagt ut

Anonymous poster hash: bcfbe...718

Du kan gjøre innstillinger for å slippe det altså. At det du liker havner hos alle vennene dine.

___

Jeg har jo fått kommentarer fra barna til venner av meg. Så mine venner har tydeligvis vist bildene til sine barn, men ikke kommentert eller likt det eller noe sånt. Så jeg vet jo i grunn ikke at mine venner har sett de.

Og bare for å legge til - dette er ikke noe problem for meg. Jeg plages ikke av dette som mange lates til å tro at vi som har stusset på dette gjør. Dette er altså bare noe jeg har registrert og synes er rart. Og lurer på hvorfor.

Anonymous poster hash: 0cd16...374

[Lou Salome]

Jeg tror logikken er nettopp at de man kjenner, de snakker man med, sender private meldinger til. Bekjente du aldri møter, men liker/likte godt nok til at man har lagt dem inn som venn, har man litt mer behov for å si til: fint bilde/morsom kommentar/jeg ser at du finns og liker deg, selvom jeg aldri kommer til å ringe deg eller si noe mer enn hei til på gata.

Jeg kommenterer nesten aldri noe hos mine kollegaer eller venner jeg møter daglig/ukentlig. Kontakten vår er ikke offentlig på facebook, den er i virkeligheten. En like betyr ingenting. "Kan jeg få se bildene dine?" Og "så fine bilder det var!" , det betyr da mye mer? Da er facebook bare et verktøy for å vise bildene på. Og så spør du: hvorfor da ikke bare trykke liker? Det er fordi det trenger man jo ikke, man sier jo at man likte dem.

[Lou Salome]

PS: forøvrig er det lite logikk, og slettest ingen vitenskap. Jeg tror du kan sitte og analysere antall likes og hvor de kommer fra, og hvorfor, i årevis, uten å bli så mye klokere.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har også fått lastet opp et bilde i en privat post. Personen kunne opplyse meg om at han/hun likte bilde Er det så flaut å trykke like? Tenk om naboen ser det

[AnonymBruker]

Jeg er omvendt av Lou over her. Jeg trykker nesten alltid liker på det mine nære venner og familie legger ut. Ikke så ofte på perifere venner. Da bare hvis det er noe spesielt bra.

Anonymous poster hash: 0cd16...374

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til en ting jeg synes er litt merkelig... Et eksempel:

Jeg legger ut et fint feriealbum, får sånn helt greit med likes og kommentarer, men "mangler" fortsatt fra noen jeg hadde "regnet med" hadde likt.

Så møter jeg en av disse personene face2face og de snakker om at bildene jeg la ut var såååååå fine og det er ikke måte på. Da kan jeg ikke la være å tenke; hvorfor likte du ikke eller kommenterte ikke noe av det på face?!

Dette har skjedd meg flere ganger. Folk kommenterer de fine bildene i virkeligheten, men på Facebook viser de ingenting. Er de sjalu eller hva er greia? Kan de ikke vise det for alle? Flere som har tenkt over dette?

Jeg er nesten litt sånn at hvis noen spør om jeg så det eller det som de la ut, så sier jeg ikke ja hvis jeg vet at jeg ikke har trykt liker eller kommentert. Synes det blir så teit. "Ja, jeg så det du la ut, men jeg gadd ikke like det, liksom".

Da sier jeg heller, "nei, det har jeg ikke fått med meg".

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

Det fins folk som ikke gidder sette seg inn i hvordan man svarer på sms, så jeg tror det finnes de som ikke setter seg inn i hvordan man liker heller. De bruker facebook til å følge med, men ikke bidra med noe som helst selv.

Anonymous poster hash: 2af61...cb0

[Tropic]

Jeg liker profilbilder til folk, men gidder ikke skrive lange avhandlinger om hvor fiiiiiiine de er, synes det er litt slitsomt for å være helt ærlig. For meg betyr ikke likes noe særlig, så jeg gidder ikke like ALT venner gjør og legger ut på face, kun om det er et spesielt fint bilde eller noe slikt. Noen ganger når jeg er på face har jeg heller ikke muligheten å like alt jeg ser da jeg kanskje bare sjekker face på mobile i farten

[Daria]

Du kan eventuelt snakke med de nærmeste vennene dine og si at det betyr noe for deg hvis de kunne ha kommentert eller klikket «like». Men som sagt, ikke alle ønsker å kommentere og klikke «like» på alt. Da kunne du kanskje prøve å sende dem en melding og spørre om de har lyst til å se bilder, og kanskje få til litt aktiv interaksjon i stedet for passiv?

Hadde noen av mine venner prøvd seg på en sånn samtale hadde de fått beskjed om å skjerpe seg og bli voksne - så snart jeg var ferdig med å le...

TS her.

Jeg vet ikke, du fikk meg til å tenke litt.

Det går vel mest på det at jeg ser disse personene liker og kommenterer alt mulig annet crap, så hvorfor ikke like mitt også? Hvorfor like en random status eller bilde til en jente eller gutt du ble kjent med på en eller annen fest for x antall år siden, eller bilde til en du knapt kjenner, men ikke like bildene til en du kjenner godt? Det er bare logikken rundt det jeg ikke forstår.

Trenger det være en åpenbar logikk som du ser og forstår? Vet du alt om alle fb-vennene dine, hvilke relasjoner de har til sine andre fb-venner og hvor naturlig det er for dem å kommentere og like andres bilder og statuser? Du sier at det ikke plager deg, men det betyr tydeligvis nok til at du legger merke til og husker hvem som liker og ikke liker både hos deg og andre

Hva jeg kommenterer og liker på fb er nokså tilfeldig, det sier lite og ingenting om hva slags IRL-forhold jeg har til de som har lagt det ut eller hva jeg mener om det de har lagt ut.

Jeg synes det er pussig at et uforpliktende klikk på fb skal bety mer enn en kommentar IRL.

[Sirah]

Jeg bryr meg ikke så mye om "likes" og kommentarer på facebook. Så klart er det gøy å få mange "likes", men jeg setter mye mere pris på om folk nevner det når vi treffes. Da har de sett det, og de tenkte faktisk på det når vi så hverandre igjen.

[Marie90]

Haha, du får antakelig noen kommentarer på dette...

Personlig skjønner jeg ikke folk som synes det er et patetisk spm - hvis du ikke liker facebook, ikke bruk det. Og ikke bry deg med facebook-relaterte tråder.

Hvis noen kommenterer bildene i person så har de jo sett dem og klikket på dem.

Personlige opplever jeg egentlig ikke det du sier. Mine nærmeste venner bor i forskjellige land og jeg har primært kontakt med dem via fb og chat. Når jeg legger ut noe (hvilket for så vidt er ganske sjelden), så pleier de å kommentere - det er den lille visuelle kontakten vi har.

Når det er sagt, så har folk forskjellig online "oppførsel". Noen liker ikke, av uviss grunn, å være "for generøs" med likene sine. Jeg "liker" heller ikke alt jeg ser, men som regel et vakkert bilde eller en hendelse som angår en av vennene mine.

[Gjest Ciegus]

Wow. Utrolig problemstilling.

Det er jo mye mer hyggelig og personlig å få en PM med skryt av bildet, eller en muntlig kommentar enn at man har greid å trykke på en knapp???

Det er det jeg sier, verden har blitt gal...

[AnonymBruker]

Jeg tror logikken er nettopp at de man kjenner, de snakker man med, sender private meldinger til. Bekjente du aldri møter, men liker/likte godt nok til at man har lagt dem inn som venn, har man litt mer behov for å si til: fint bilde/morsom kommentar/jeg ser at du finns og liker deg, selvom jeg aldri kommer til å ringe deg eller si noe mer enn hei til på gata.

Jeg kommenterer nesten aldri noe hos mine kollegaer eller venner jeg møter daglig/ukentlig. Kontakten vår er ikke offentlig på facebook, den er i virkeligheten. En like betyr ingenting. "Kan jeg få se bildene dine?" Og "så fine bilder det var!" , det betyr da mye mer? Da er facebook bare et verktøy for å vise bildene på. Og så spør du: hvorfor da ikke bare trykke liker? Det er fordi det trenger man jo ikke, man sier jo at man likte dem.

Men det er jo ofte nettopp det, de kommenterer og liker det noen nærstående legger ut, men ikke når det er andre nærstående. Har lagt merke til dette selv og synes også det er rart. Det betyr ikke at man trenger å få seg et liv, det betyr bare at man legger merke til ting.

Anonymous poster hash: 9e6d5...dbd

[mia pia]

Hehe. Dette er vel ikke akkurat noe stort problem? Men skal si meg enig. Får mye flere "likes" fra perifere venner selv, enn av mine nærmeste. Litt rart i grunn. Men sånn er det bare.

[oeas]

Jeg har lagt merke til en ting jeg synes er litt merkelig... Et eksempel:

Jeg legger ut et fint feriealbum, får sånn helt greit med likes og kommentarer, men "mangler" fortsatt fra noen jeg hadde "regnet med" hadde likt.

Så møter jeg en av disse personene face2face og de snakker om at bildene jeg la ut var såååååå fine og det er ikke måte på. Da kan jeg ikke la være å tenke; hvorfor likte du ikke eller kommenterte ikke noe av det på face?!

Dette har skjedd meg flere ganger. Folk kommenterer de fine bildene i virkeligheten, men på Facebook viser de ingenting. Er de sjalu eller hva er greia? Kan de ikke vise det for alle? Flere som har tenkt over dette?

Jeg er nesten litt sånn at hvis noen spør om jeg så det eller det som de la ut, så sier jeg ikke ja hvis jeg vet at jeg ikke har trykt liker eller kommentert. Synes det blir så teit. "Ja, jeg så det du la ut, men jeg gadd ikke like det, liksom".

Da sier jeg heller, "nei, det har jeg ikke fått med meg".

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

Det er når jeg leser slike innlegg at det går opp for meg at jeg antagelig er smartere enn jeg gir meg selv kredd for.