Facebook, likes og real life

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til en ting jeg synes er litt merkelig... Et eksempel:

Jeg legger ut et fint feriealbum, får sånn helt greit med likes og kommentarer, men "mangler" fortsatt fra noen jeg hadde "regnet med" hadde likt.

Så møter jeg en av disse personene face2face og de snakker om at bildene jeg la ut var såååååå fine og det er ikke måte på. Da kan jeg ikke la være å tenke; hvorfor likte du ikke eller kommenterte ikke noe av det på face?!

Dette har skjedd meg flere ganger. Folk kommenterer de fine bildene i virkeligheten, men på Facebook viser de ingenting. Er de sjalu eller hva er greia? Kan de ikke vise det for alle? Flere som har tenkt over dette?

Jeg er nesten litt sånn at hvis noen spør om jeg så det eller det som de la ut, så sier jeg ikke ja hvis jeg vet at jeg ikke har trykt liker eller kommentert. Synes det blir så teit. "Ja, jeg så det du la ut, men jeg gadd ikke like det, liksom".

Da sier jeg heller, "nei, det har jeg ikke fått med meg".

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[Snakkis]

OMG! Få deg ett liv!

[AnonymBruker]

OMG! Få deg ett liv!

Jøss, er det ikke lov å komme med betraktninger her?

Du er tydeligvis ikke enig med meg, eller har de samme betraktningene, men det er helt ok.

Bare jeg som synes det er rart at noen av de nærmeste ikke engang gidder å like eller kommentere hvis man for eksempel deler et helt album med feriebilder, men kan fint nevne det når vi sees face2face... Da er jeg sikkert veldig rar som synes det, siden det kvalifiserer til at jeg burde få meg et liv... jaja, godt vi er forskjellige her!

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[Gjest Caroline55]

-

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[andy capp]

Vet ikke helt jeg, men det er ikke alltid jeg er innom og "liker" det jeg ser på facebook. Noen ganger fordi jeg er innom for å se etter noe spesielt, og ikke tar meg tid (nei, jeg synes ikke "likes" på fb er så veldig viktig i forhold til hvordan jeg omgås venner IRL). Andre ganger fordi jeg vet jeg kommer til å møte vedkommende IRL ganske snart, og tar det heller ansikt til ansikt. I tillegg har det nok også med at jeg kanskje ikke bryr meg så mye om hva folk gjør når de er på ferie, er ikke så stor fan av å se andres private bilder...

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt det samme som deg, TS! Glad jeg ikke er alene

Det blir litt trist, når vennene på en måte ikke viser at de bryr seg. Det er kanskje rart, men vi lever i en moderne og et digitalisert samfunn, og må tilpasse oss det. Jeg føler jeg jeg støtter opp om vennene mine ved å kommentere eller like. Med et klikk sier jeg jo "jeg er glad på dine vegne, jeg følger med i livet ditt, jeg bryr meg, jeg synes du tar fine bilder/opplever spennende ting" etc. Det er (dessverre?) slik at "livet" på facebook har stor betydning for hvordan man fremstår. Jeg passer på å like der det er naturlig, og til nære venner sender jeg både bursdagshilsen på FB og sier det irl når jeg møter de.

Jeg vet hvor trist det kan være om det fremstår som man ikke har venner eller ingen bryr seg. Man ser andre får masse likes, kommentarer og meldinger, og lurer på hva som er galt med en selv.

Men jeg skjønner ikke alltid hva som gjør at man får likes eller ikke..eksempel profilbilder: Profilbildene jeg la ut for 1-2 år siden fikk kanskje en like eller to..alle de siste bildene har fått 30-40..

Albumene jeg la ut fra reise for to år siden, fikk masse likes og kommentarer. Årets reisealbum nesten ingen.

Gad, skjønner ikke FB-likes-logikk

Men, selvfølgelig kommenterer jeg når jeg møter folk og - i tillegg.

Synes også det er rart når folk sender meg en PM etter jeg har lagt ut et nytt bilde, for å si "så fint bilde". Vil de ikke at andre skal vite de synes det?

Anonymous poster hash: d90af...2c6

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt det samme som deg, TS! Glad jeg ikke er alene

Det blir litt trist, når vennene på en måte ikke viser at de bryr seg. Det er kanskje rart, men vi lever i en moderne og et digitalisert samfunn, og må tilpasse oss det. Jeg føler jeg jeg støtter opp om vennene mine ved å kommentere eller like. Med et klikk sier jeg jo "jeg er glad på dine vegne, jeg følger med i livet ditt, jeg bryr meg, jeg synes du tar fine bilder/opplever spennende ting" etc. Det er (dessverre?) slik at "livet" på facebook har stor betydning for hvordan man fremstår. Jeg passer på å like der det er naturlig, og til nære venner sender jeg både bursdagshilsen på FB og sier det irl når jeg møter de.

Jeg vet hvor trist det kan være om det fremstår som man ikke har venner eller ingen bryr seg. Man ser andre får masse likes, kommentarer og meldinger, og lurer på hva som er galt med en selv.

Men jeg skjønner ikke alltid hva som gjør at man får likes eller ikke..eksempel profilbilder: Profilbildene jeg la ut for 1-2 år siden fikk kanskje en like eller to..alle de siste bildene har fått 30-40..

Albumene jeg la ut fra reise for to år siden, fikk masse likes og kommentarer. Årets reisealbum nesten ingen.

Gad, skjønner ikke FB-likes-logikk

Men, selvfølgelig kommenterer jeg når jeg møter folk og - i tillegg.

Synes også det er rart når folk sender meg en PM etter jeg har lagt ut et nytt bilde, for å si "så fint bilde". Vil de ikke at andre skal vite de synes det?

Anonymous poster hash: d90af...2c6

TS her igjen.

Åh, tusen takk for innlegget ditt! Fikk meg til å føle at jeg ikke var helt alene om å tenke sånn.

Ja, selvfølgelig er jeg glad for at folk nevner det face2face også, men synes det er så rart at de ikke kan vise det på Facebook. Jeg ser jo at de er pålogget til og med, så jeg VET jo egentlig at de har sett det. Og da synes jeg det nesten er litt sårt at de ikke har likt albumet mitt eller kommentert på noen av bildene. Jeg snakker ikke om perifere venner, men for eksempel kusiner jeg har god kontakt med, venner jeg har god kontakt med (men som jeg ikke treffer hver uke) osv. Man kan jo ikke like alt og kommentere alt på Facebook, men når noen av dine nærmeste tar seg bryet med å legge ut et feriealbum så synes jeg det er på sin plass med en like eller kommentar altså.

JEG hadde i hvert fall ikke latt være å kommentere/like, for så å nevne bildene face2face neste gang jeg så de! Når noen har gjort sånn med meg så har jeg sagt: "åh, trodde ikke du hadde sett bildene jeg".

Men vet ikke om de tar hintet.

Jeg er helt enig med deg i det du skriver om at: "Med et klikk sier jeg jo "jeg er glad på dine vegne, jeg følger med i livet ditt, jeg bryr meg, jeg synes du tar fine bilder/opplever spennende ting" etc".

Jeg gjør som deg, både kommenterer på face OG i virkeligheten. Synes det er helt logisk å først kommentere/like det når man ser det på face, for så å ta det opp igjen når man ser personen.

Noen har til og med sendt meg PRIVAT MELDING om at "så fine bilder du har lagt ut, ble nesten litt misunnelig her jeg sitter".... Og da tenker jeg, kunne de ikke legge ut den kommentaren så alle kunne se det? Hvorfor måtte det sendes privat?

Mye rart jeg kan undre meg om når det gjelder Facebook merker jeg... hehe.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[Erazor]

Mennesker er forskjellige. Noen er mer restriktive med «likes» enn andre. Jeg synes at noen er svært ukritisk til det de liker, men det er uansett deres valg. Når jeg først klikker, så betyr det at dette er noe jeg faktisk liker, ikke at jeg bare ser et nytt bilde og klikker automatisk.

Det jeg synes er trist er hvor mye betydning disse «likes»-ene får for selvtilliten til folk. Hvorfor skal et klikk bety mer noe man forteller noen ansikt til ansikt? Hvorfor må en offentliggjøre for alle hva en liker eller ikke liker? Blir det ikke sånn at man noen ganger ikke faktisk liker noe, men føler at man må klikke «like» likevel sånn at noen ikke skal bli lei seg?

Popularitet er ikke bare det samme som antall «likes», selv om jeg forstår at det kan kjennes sånn.

[AnonymBruker]

Mennesker er forskjellige. Noen er mer restriktive med «likes» enn andre. Jeg synes at noen er svært ukritisk til det de liker, men det er uansett deres valg. Når jeg først klikker, så betyr det at dette er noe jeg faktisk liker, ikke at jeg bare ser et nytt bilde og klikker automatisk.

Det jeg synes er trist er hvor mye betydning disse «likes»-ene får for selvtilliten til folk. Hvorfor skal et klikk bety mer noe man forteller noen ansikt til ansikt? Hvorfor må en offentliggjøre for alle hva en liker eller ikke liker? Blir det ikke sånn at man noen ganger ikke faktisk liker noe, men føler at man må klikke «like» likevel sånn at noen ikke skal bli lei seg?

Popularitet er ikke bare det samme som antall «likes», selv om jeg forstår at det kan kjennes sånn.

TS her.

Ja, jeg skjønner hva du mener, Erazor. Og det du sier er jo logisk det også.

Men jeg kan ikke noe for at jeg tenker som jeg gjør, at jeg synes det er rart at de nærmeste ikke liker/kommenterer på noe sånt som for eksempel et helt feriealbum, mens de for eksempel gidder å like en teit random status til en de ikke kjenner så godt. Jeg ser jo at de er pålogget, og ser jo at de sitter å liker andre ting, så hvorfor ikke det jeg la ut? Skjønner du hva jeg mener? Det er jo litt merkelig?

Noen av de har til og med spurt om ikke jeg kunne legge ut bilder fra turen, for de ville se. Og så legger jeg ut, og de kommenterer ikke engang, eller liker... Jeg synes det er litt rart.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[Erazor]

Facebook har forskjellige innstillinger på feeden. Hvis man kun ser på «top posts» er det lett for at noe kan gli ubemerket forbi uten at man har fått det med seg, spesielt hvis du akkurat har lagt noe ut og ikke har fått noe respons på det. Jeg bruker bevisst innstillingen der jeg får se «most recent» i stedet, for jeg oppdaget at jeg gikk glipp av mye.

Du kan eventuelt snakke med de nærmeste vennene dine og si at det betyr noe for deg hvis de kunne ha kommentert eller klikket «like». Men som sagt, ikke alle ønsker å kommentere og klikke «like» på alt. Da kunne du kanskje prøve å sende dem en melding og spørre om de har lyst til å se bilder, og kanskje få til litt aktiv interaksjon i stedet for passiv?

[AnonymBruker]

Mine bestevenninner liker jeg ikke bildene til, fordi jeg snakker med de hele tiden og forteller heller privat hvor fin hun var på bildet!

Bekjente jeg aldri treffer, trykker jeg på liker om jeg liker bildet.

Liker er jo upersonlig. Bare en knapp. Igjennom Internett.

Anonymous poster hash: d4028...dfd

[AnonymBruker]

Mine bestevenninner liker jeg ikke bildene til, fordi jeg snakker med de hele tiden og forteller heller privat hvor fin hun var på bildet!

Bekjente jeg aldri treffer, trykker jeg på liker om jeg liker bildet.

Liker er jo upersonlig. Bare en knapp. Igjennom Internett.

Anonymous poster hash: d4028...dfd

Hvorfor ikke gjøre begge deler? Både klikke liker OG fortelle privat hvor fin hun var på bilde?

Skjønner det ikke, tar jo et sekund å klikke liker....

Virker som det sitter langt inne for folk å gidde å trykke liker.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Åh, tusen takk for innlegget ditt! Fikk meg til å føle at jeg ikke var helt alene om å tenke sånn.

Ja, selvfølgelig er jeg glad for at folk nevner det face2face også, men synes det er så rart at de ikke kan vise det på Facebook. Jeg ser jo at de er pålogget til og med, så jeg VET jo egentlig at de har sett det. Og da synes jeg det nesten er litt sårt at de ikke har likt albumet mitt eller kommentert på noen av bildene. Jeg snakker ikke om perifere venner, men for eksempel kusiner jeg har god kontakt med, venner jeg har god kontakt med (men som jeg ikke treffer hver uke) osv. Man kan jo ikke like alt og kommentere alt på Facebook, men når noen av dine nærmeste tar seg bryet med å legge ut et feriealbum så synes jeg det er på sin plass med en like eller kommentar altså.

JEG hadde i hvert fall ikke latt være å kommentere/like, for så å nevne bildene face2face neste gang jeg så de! Når noen har gjort sånn med meg så har jeg sagt: "åh, trodde ikke du hadde sett bildene jeg".

Men vet ikke om de tar hintet.

Jeg er helt enig med deg i det du skriver om at: "Med et klikk sier jeg jo "jeg er glad på dine vegne, jeg følger med i livet ditt, jeg bryr meg, jeg synes du tar fine bilder/opplever spennende ting" etc".

Jeg gjør som deg, både kommenterer på face OG i virkeligheten. Synes det er helt logisk å først kommentere/like det når man ser det på face, for så å ta det opp igjen når man ser personen.

Noen har til og med sendt meg PRIVAT MELDING om at "så fine bilder du har lagt ut, ble nesten litt misunnelig her jeg sitter".... Og da tenker jeg, kunne de ikke legge ut den kommentaren så alle kunne se det? Hvorfor måtte det sendes privat?

Mye rart jeg kan undre meg om når det gjelder Facebook merker jeg... hehe.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

Ja, sant, det gjør nesten at jeg begynner å undres om de skjemmes over meg, eller ikke mener det, men vil være hyggelig - så lenge andre ikke får det med seg. Jeg vet jo at det neppe er noe i disse tankene, men synes det er rart likevel. Erazor sier mye vettugt, det er synd om likes på FB skal ha noe å si for selvtilliten, men det har nok mye å si for mange. Samfunnet er i utvikling. Kanskje man kan sammenligne det med å stå på scenen og fremføre noe - men får veldig laber respons, kanskje klapper ikke alle engang. Det er de fleste innforstått med vil være ubehagelig.

Det er sikkert en del som vil si seg uenig, men jeg synes det virker som at med en gang jeg får litt bedre respons på noe på FB, så blir flere positivt innstilte til meg. Vi er jo flokkdyr, og bryr oss dermed om hva andre mener, både om oss og andre.

Men som Erazor sier, noen ganger får man ikke med seg alt på FB. Men det er jo de nærmeste, de som det er mest naturlig å få likes fra, man "forventer" det av. Selvsagt er det hyggelig med en kommentar fra gamle tante Olga fra Toten, men jeg synes ikke det er like rart om jeg ikke får det. Alle mine nærmeste har jeg jo lagt i "closest friends"-lista, og da får jeg jo med meg alt, nettopp fordi jeg vil følge med. Det er klart det kan være ting man ikke liker, og da bør man ikke like. Men når man vet nære venner har sett det og liker det, når de sender PM eller kommenterer det face to face senere, så synes jeg det er rart å ignorere det på FB..som du sier, feriealbum, eller fra en spesiell opplevelse eller et lengre utenlandsopphold, eller store hendelser i livet, synes jeg det er rart å ikke like.

Jeg har også opplevd at folk sier "å, jeg MÅ få se bilder fra turen din!" (Jeg reiser mye og har både studert og jobbet utenlands, så det er liksom ikke snakk om 5 album med bilder bare av bading og mat). Så hyggelig tenker jeg da, jeg får gjerne denne kommentaren fra mange og, både familie og venner, siden de synes det er lettere å skjønne hva jeg har opplevd om de ser bilder, og ofte ber de meg om å legge ut bildene på - nettopp - facebook. Så gjør jeg det - men ingen kommentar eller likes fra de som "maste" om det.

Jeg synes jo også det blir mer naturlig å referere til noe som jeg har likt på facebook allerede når jeg møter vennene, så det er jo absolutt ingen motsetning. Jeg husker feks da en venninne kommenterte "å du, det bildet ditt med den broen er SÅ fint - veldig fine farger!" Hun hadde kommentert det på forhånd, så da følte jeg det var sant og at hun virkelig mente det. Jeg syntes ikke det var rart hun gjorde begge deler, men hadde syntes det var rart om hun likte bildet så godt, men ikke på facebook.

Haha, ja, merker at jeg har tenkt alt for mye på hvordan facebook fungerer i det siste..

Anonymous poster hash: d90af...2c6

[AnonymBruker]

Jeg har også tenkt på dette faktisk. Jeg har nylig vært på en ferietur som jeg tror veldig mange er misunnelig på. Har fått en del likes og kommentarer på bilder jeg har lagt ut (ikke album, men noen enkeltbilder), men mye mye mindre enn jeg hadde trodd. Og en av mine venner, som jeg anser som en god venninne, men ikke den nærmeste sendte meg PM og sa at bildet var fint.

Det er jo hyggelig det. Men hvorfor ikke trykke på liker samtidig. Jeg lurer jo på om bildene mine ikke dukker opp på veggene til folk, siden jeg får få likes. Eller om folk synes jeg spammer? Eller synes de jeg skryter? Er det sånn at de virkelig ikke-liker bildene? Er jeg en sånn som blir snakket om fordi jeg legger ut så mange uinteressante bilder?

Anonymous poster hash: 0cd16...374

[skyflakes]

Dette tar virkelig firstworldproblems til et nytt nivå.

[AnonymBruker]

Ja, sant, det gjør nesten at jeg begynner å undres om de skjemmes over meg, eller ikke mener det, men vil være hyggelig - så lenge andre ikke får det med seg. Jeg vet jo at det neppe er noe i disse tankene, men synes det er rart likevel. Erazor sier mye vettugt, det er synd om likes på FB skal ha noe å si for selvtilliten, men det har nok mye å si for mange. Samfunnet er i utvikling. Kanskje man kan sammenligne det med å stå på scenen og fremføre noe - men får veldig laber respons, kanskje klapper ikke alle engang. Det er de fleste innforstått med vil være ubehagelig.

Det er sikkert en del som vil si seg uenig, men jeg synes det virker som at med en gang jeg får litt bedre respons på noe på FB, så blir flere positivt innstilte til meg. Vi er jo flokkdyr, og bryr oss dermed om hva andre mener, både om oss og andre.

Men som Erazor sier, noen ganger får man ikke med seg alt på FB. Men det er jo de nærmeste, de som det er mest naturlig å få likes fra, man "forventer" det av. Selvsagt er det hyggelig med en kommentar fra gamle tante Olga fra Toten, men jeg synes ikke det er like rart om jeg ikke får det. Alle mine nærmeste har jeg jo lagt i "closest friends"-lista, og da får jeg jo med meg alt, nettopp fordi jeg vil følge med. Det er klart det kan være ting man ikke liker, og da bør man ikke like. Men når man vet nære venner har sett det og liker det, når de sender PM eller kommenterer det face to face senere, så synes jeg det er rart å ignorere det på FB..som du sier, feriealbum, eller fra en spesiell opplevelse eller et lengre utenlandsopphold, eller store hendelser i livet, synes jeg det er rart å ikke like.

Jeg har også opplevd at folk sier "å, jeg MÅ få se bilder fra turen din!" (Jeg reiser mye og har både studert og jobbet utenlands, så det er liksom ikke snakk om 5 album med bilder bare av bading og mat). Så hyggelig tenker jeg da, jeg får gjerne denne kommentaren fra mange og, både familie og venner, siden de synes det er lettere å skjønne hva jeg har opplevd om de ser bilder, og ofte ber de meg om å legge ut bildene på - nettopp - facebook. Så gjør jeg det - men ingen kommentar eller likes fra de som "maste" om det.

Jeg synes jo også det blir mer naturlig å referere til noe som jeg har likt på facebook allerede når jeg møter vennene, så det er jo absolutt ingen motsetning. Jeg husker feks da en venninne kommenterte "å du, det bildet ditt med den broen er SÅ fint - veldig fine farger!" Hun hadde kommentert det på forhånd, så da følte jeg det var sant og at hun virkelig mente det. Jeg syntes ikke det var rart hun gjorde begge deler, men hadde syntes det var rart om hun likte bildet så godt, men ikke på facebook.

Haha, ja, merker at jeg har tenkt alt for mye på hvordan facebook fungerer i det siste..

Anonymous poster hash: d90af...2c6

TS her.

YOU made my day! Det høres kanskje rart ut, men det er så utrolig deilig å lese en som tenker akkurat slik som meg rundt dette tema. Jeg føler meg litt mindre rar eller alene.

Absolutt ALT du skriver her kunne jeg skrevet selv! Kunne ikke blitt mer enig.

Og ja, de som "maste" på meg om å legge ut bilder fra turen er blant de som ikke har kommentert eller likt! MERKELIG. Og jeg vet de har sett det for de satt pålogget både når jeg la det ut, og når jeg dagen etter kommenterte albumet mitt (da kommer det jo opp øverst i feeden igjen).

Jeg tror ikke jeg blir klok på det facebook greiene.

JEG liker i hvert fall og kommenterer, og i tillegg kommenterer jeg det i virkeligheten. Synes begge deler er på sin plass. Hadde følt meg ukomfortabel med å kommentert noe i virkeligheten som jeg glatt overså på Facebook, om du skjønner hva jeg mener.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b

[AnonymBruker]

Jeg kan nok være en av de. Blir det for mange bilder, trykker jeg ikke liker, men kan godt nevne det når jeg ser personen. Kan også hende at jeg registrerer at det er bilder, men ikke ser på dem, og allikevel nevner det for personen, for å ha noe å snakke om

Anonymous poster hash: 1750e...f17

Anonymous poster hash: 1750e...f17

[Noteknekk]

Syns du virker litt vel opphengt i likes på facebook, akkurat som om at det er mer viktig at folk ser at du har venner som bryr seg enn at de faktisk bryr seg. Folk bruker facebook veldig forskjellig og ikke alle bryr seg så mye om å like på facebook.

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke forstår poenget med å "like" alt jeg ser og leser på facebook. Jeg kunne fint vært den personen som sendte en melding i innboksen dersom jeg virkelig likte ett eller flere av bildene dine, har ingen behov for at dine bilder skal komme opp hos mine venner når jeg "liker" dem. Kjenner dessverre mange som ukritisk liker det meste av både grupper, bilder og statuser. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor det er så viktig med "likes" på bilder og statuser. Det viktigste må vel være at bildene sees og kommenteres TIL deg? Om dette foregår i innboksen eller når vi møtes har vel ingen betydning? Eller er det viktigste at de andre vennene dine ser at jeg liker det du har lagt ut

Anonymous poster hash: bcfbe...718

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke forstår poenget med å "like" alt jeg ser og leser på facebook. Jeg kunne fint vært den personen som sendte en melding i innboksen dersom jeg virkelig likte ett eller flere av bildene dine, har ingen behov for at dine bilder skal komme opp hos mine venner når jeg "liker" dem. Kjenner dessverre mange som ukritisk liker det meste av både grupper, bilder og statuser. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor det er så viktig med "likes" på bilder og statuser. Det viktigste må vel være at bildene sees og kommenteres TIL deg? Om dette foregår i innboksen eller når vi møtes har vel ingen betydning? Eller er det viktigste at de andre vennene dine ser at jeg liker det du har lagt ut

Anonymous poster hash: bcfbe...718

TS her.

Jeg vet ikke, du fikk meg til å tenke litt.

Det går vel mest på det at jeg ser disse personene liker og kommenterer alt mulig annet crap, så hvorfor ikke like mitt også? Hvorfor like en random status eller bilde til en jente eller gutt du ble kjent med på en eller annen fest for x antall år siden, eller bilde til en du knapt kjenner, men ikke like bildene til en du kjenner godt? Det er bare logikken rundt det jeg ikke forstår.

Anonymous poster hash: 2ae4a...12b