Nordmenn

[Rosewood]

Jeg har ikke samme inntrykk av britene såklart, det finnes mange genuine og hyggelige briter, men jeg har møtt på utrolig mange frekke og falske briter opp igjennom årene.

[AnonymBruker]

Briter snakker gjerne dritt om deg mens du hører på.. godt innpakket i delvis sarkastiske høflighetsfraser

Haha, ja!

Husker når jeg var i England. Var tydeligvis litt for bardus og rett-på-sak for dem, for de begynte å legge inn finurlige - syntes de selv - små vrier om hvor barbariske enkelte nasjonaliteter er, "History repeats itself" [sett inn klein latter her] og greier Jeg svarte at de fortjente et klapp i trynet med en fisk, jeg.

Anonymous poster hash: 2a53b...d5d

[Alice123]

Min erfaring er at en engelsk venn er en veldig god venn. Men ellers er de, som dere skriver, falske og frekke.

[Lutetium 71]

Fant det ut

Endret 10. november 2013 av Lutetium 71

[Sommernatt]

Det jeg liker med Norge er at hvis noen spør om hvordan jeg har det, så bryr de seg om svaret og er genuint interesserte. Trenger ikke fjasete høflighetsfraser.

[Lea2]

Det jeg liker med Norge er at hvis noen spør om hvordan jeg har det, så bryr de seg om svaret og er genuint interesserte. Trenger ikke fjasete høflighetsfraser.

Jeg har inntrykk av at svaret stort sett er: "Jo takk bare bra! Og du?" (høflighetsfrase)

Kan faktisk ikke huske at jeg har svart noe annet eller fått noe annet svar enn dette på år og dag. Alternativet er noe sånt som: "Går bedre nå etter at jeg kom meg i jobb!" (som egentlig er det samme som bare bra).

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at svaret stort sett er: "Jo takk bare bra! Og du?" (høflighetsfrase)

Kan faktisk ikke huske at jeg har svart noe annet eller fått noe annet svar enn dette på år og dag. Alternativet er noe sånt som: "Går bedre nå etter at jeg kom meg i jobb!" (som egentlig er det samme som bare bra).

Tja, vil nå si at det er ganske vanlig å svare relativt ærlig, og ikke minst fortelle litt, i motsetning til f.eks. USA hvor man svarer "I'm good, thanks" uansett. Eks: "Jeg sliter fortsatt med ryggsmerter, så det er tung når minsten slår seg vrang, men jeg ser frem til behandlingen som starter neste mandag. Håper det blir bedre da".

Jeg vil altså påstå at det er vanlig å fortelle litt om seg og sitt, selv om man snakker om vanskelig situasjoner med optimisme. Og dersom det går bra, så sier man jo bare det; "Jo da, det går bra. Så langt trives jeg godt i Bergen, og har blitt kjent med mange nye mennesker. Mangler fortsatt et par stoler da, høhø".

Anonymous poster hash: 921ae...f46