jeg har nok blitt deprimert.

[AnonymBruker]

Her om dagen var jeg hos fysioterapeuten, og så hadde jeg ikke utviklet de resultatene som han hadde håpet på. Dette høres sikkert litt rart ut, men der jeg går til fysioterapeut jobber det en utrolig kjekk mann. Så da jeg var ferdig der og skulle reise hjem, begynte jeg å gråte helt uten videre, jeg tenkte på at jeg ikke hadde oppnådd bedre resultater i ryggen og at jeg aldri kom til å bli bedre kjent med han som jobbet der. Det er egentlig veldig teit å grine over ham, når jeg ikke kjenner han engang, så jeg vet ikke hvorfor jeg gråt om det.

Så har jeg vært syk en liten periode også, så jeg har vært hjemme hos forledrene mine. Idag begynte jeg å gråte helt uten videre fordi jeg ikke ville reise tilbake til der jeg studerer nå. Egentlig fordi jeg kjeder meg en del der borte og har ikke blitt kjent med så mange.

Vet ikke om dette kan ha en sammenheng med at jeg ble voldtatt for et år tilbake. Eller om det kan ha en sammenheng med at jeg har vært syk. Det hjelper å gråte da i det minste. Før var jeg ikke flink til å få ut følelsene mine, det vil si at jeg gråt sjelden, men nå gråter jeg mer. Kan det være positivt også?

Jeg går til psykolog, burde jeg ta opp dette med at jeg gråter mye nå med henne?

Anonymous poster hash: 58593...b55

[zen]

Ja, du skal dele endringer i følelseslivet med psykologen. Det er helt essensielt for god behandling.

[AnonymBruker]

Ta det opp med henne, ja. Om du er i tvil om du skal ta opp noe eller ei, så ta det opp. Det får være opp til henne hva hun vil gjøre med informasjonen du gir.

Anonymous poster hash: 16d04...3a1