frustrert og oppgitt!

[AnonymBruker]

jeg sliter med depresjon/angst/spiseforstyrrelser/selvmordstanker. jeg har store problemer å faktisk snakke med folk om dette, spesielt ansikt til ansikt, fordi jeg faktisk ikke blir tatt seriøst når jeg nevner det.

det har gått nedover lenge nå. rett ned. så jeg laget en plan på at nå skulle jeg få hjelp. jeg hadde legetime i dag, og satte meg ned i går og skrev. jeg skrev om alle de negative tankene, hva jeg føler når jeg er på mitt verste. jeg var kjempemotivert til at nå skulle dette gå, det skulle gå fint. med brevet i lomma ble jeg ropt opp av legen, og gikk inn og satte meg ned. jeg er sånn at det er mye lettere å snakke om hvis jeg blir spurt direkte, så jeg begynte med at jeg har store søvnproblemer, i håpet om at hun skulle spørre om det var noen grunn til det. hun stilte spørsmål om rutiner, om jeg står opp og legger meg til faste tider. ja, jeg prøver, men det går ikke. da får jeg kjeft. jeg trenger struktur og selvdisiplin og jeg må bestemme meg for å sove, ellers går det ikke. så skriver hun ut resept på vallergan og sender meg ut igjen etter ti minutter.

brevet gikk i søpla og jeg har skjønt at man må sitte med løkka rundt halsen før man kan få noen slags hjelp. et skritt fram og en million skritt tilbake.

Anonymous poster hash: 40da7...968

[Erazor]

Jeg foreslår å skifte fastlege dersom du føler at legen din ikke tar deg på alvor. Samtidig så må du prøve å kommunisere problemene dine litt bedre selv om det er vanskelig. Legen er ikke tankeleser, og det hjelper dessverre ikke alltid å håpe på at de skal ta opp noe - man må gjøre det selv.

Du kunne kanskje ha latt være å si noe, men bare ha gitt brevet til legen i stedet?

[AnonymBruker]

jeg har byttet fastlege så mange ganger nå. jeg vet det er min egen skyld at jeg ikke fikk sagt det eller at jeg fikk gitt henne brevet, men det er en av de tingene som gir meg mest angst. det er så vanskelig å forklare, men det er umulig for meg å si det rett ut. det er umulig for meg å faktisk få hjelp. jeg fikk meg ikke til å gi henne brevet uoppfordret.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 40da7...968

[Erazor]

Har du noen du stoler på som du kanskje kan prate med om det? Du kan eventuelt be denne personen om å være med deg til legen, slik at du kan få hjelp til å ta opp det du vil.

Jeg forstår godt at det er vanskelig, men det er dessverre slik at du mest sannsynlig vil måtte gjøre noe aktivt selv for å få en løsning på dette. Lykke til!

[pusen78]

Angst for hva?

Selvmordstanker ...Mener du at jo færre folk ,jo mere oksigen?

Er det lenge siden du var på ferie?Det hjelper å komme seg bort for en stund, jo lenger fra Norge jo bedre.Lufte deg!!!

Ingen andre forstår deg og din situasjon,og det hjelper ikke å bytte lege.Leger har det travelt.Du blir nødt å hjelpe deg selv.