Tankeløs bestemor

[Lou Salome]

Dette er jo en helt annen historie enn et lite barn, som har vært alvorlig syk, som kommer med skinnende øyne til Bestemor, og får høre at hun ikke er en ordentlig jente og at Bestemor ikke vil være vennen hennes lengre, og smilet til jenta gikk i stykker.

Siden situasjonen er såpass annerledes, vil jeg si at alle rundt bestemor må gi blaffen i hva hun måtte mene og si, så får hun sitte der alene på julaften. Det kan godt hende en undskyldning aldri kommer. Du kan godt forsøke å snakke med henne igjen, men kanskje bedre hvis en venninne på samme alder kunne gjøre det, ei som ikke tilhører familien (eller er så nær familien). Men ikke lett å gi råd, kanskje går det over med tiden også, og at det er best å ikke hause saken mer opp. Hva slags personlighet har denne bestemoren, er hun ellers noe å samle på? Jeg spør, fordi jeg har førstehånds erfaring med eldre mennesker i familien som er både sta, slemme, fordomsfulle og ekle. Vi omgås litt allikevel, men overhører og overser så godt vi kan. Ingen vits å diskutere noe med dem. De har ikke nært og godt forhold til barnebarna, men det er ikke synd på barnebarna av den grunn. Det finns andre omsorgsfulle og kloke personer i familien, og tenåringer kan skille mellom gull og gråstein, så ingen grunn til å late som. Jeg syns fortsatt det virker som bestemor har vist fram sitt sanne jeg, og barnebarnet er en erfaring rikere. Familien selv, og jenta selv, må bestemme hvordan de skal takle det.

[AnonymBruker]

Vedder en tier på at ts er barnebarnet. Alt for ensidig vinkling.

Anonymous poster hash: a4e80...d8b

[frøkenkoz]

Du har rett i at det ikke er min sak, men jeg synes det var vondt å se en bestemor slå hånden av sitt barnebarn fordi barnebarnet ikke lever opp til bestemorens høye krav og forventninger, og det hadde vært greit å gjøre noe for å hjelpe dem sammen igjen.

Og jeg er ikke bestemorens datter, eller jentas mor, selv om jeg kjenner familien veldig godt.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Hun har vell ikke slått hånden av henne, slikt tar tid

[lulle]

Bestemoren var kanskje litt tankeløs, men bare et menneske hun og. Bestemor er vokst opp i sin tid og har sine preferanser, det bør ungdommen respektere, på samme måte som bestemor bør respektere sitt barnebarn. Jeg tviler på at bestemor ikke vil vite noe av barnebarnet sitt og tenker at dette blir å lage storm i et vannglass.

[AnonymBruker]

Tankeløst barnebarn!

En ungdom med urealistiske forventninger til at bestemor skulle digge tattisen sin, ble så overrasket over at Bestemor ikke oppmuntret til det hun så som stigmatiserende skamfering av egen kropp.

Hun valgte å gjøre vondt verre ved å dramatisere dette.....

Anonymous poster hash: 9d852...231

[AnonymBruker]

Altså... Jenta er vel stor nok til å forstå at eldre mennesker ikke ser på tattoveringer på samme måte som yngre mennesker. De er en helt annen generasjon og på dems tid var ikke dette vanlig.

Min bestemor ville ikke sagt "fy så sinnsykt kul tattis du har fått deg" hun ville rista på hodet og kanskje virket oppgitt og det hadde jeg forstått. Derfor løp ikke jeg til bestemoren min med en gang jeg tok tattovering eller piercing.

Anonymous poster hash: 831c7...844

[Gjest Gjest]

Vel, men de der tatoveringene unge mennesker tar er ikke videre pene, så jeg forstår kjerringa.

[nawuraM]

Hun er en gammel dame, fra en annen tid, og forstår seg ikke på sånt. Ingenting å lage drama over.

[Gjest Gjest]

Hun er en gammel dame, fra en annen tid, og forstår seg ikke på sånt. Ingenting å lage drama over.

Barnebarnet er nok moderne barneoppdragelse og ikke vant med å få høre at skiten sin stinker.

[AnonymBruker]

Dette er jo en helt annen historie enn et lite barn, som har vært alvorlig syk, som kommer med skinnende øyne til Bestemor, og får høre at hun ikke er en ordentlig jente og at Bestemor ikke vil være vennen hennes lengre, og smilet til jenta gikk i stykker.

Siden situasjonen er såpass annerledes, vil jeg si at alle rundt bestemor må gi blaffen i hva hun måtte mene og si, så får hun sitte der alene på julaften. Det kan godt hende en undskyldning aldri kommer. Du kan godt forsøke å snakke med henne igjen, men kanskje bedre hvis en venninne på samme alder kunne gjøre det, ei som ikke tilhører familien (eller er så nær familien). Men ikke lett å gi råd, kanskje går det over med tiden også, og at det er best å ikke hause saken mer opp. Hva slags personlighet har denne bestemoren, er hun ellers noe å samle på? Jeg spør, fordi jeg har førstehånds erfaring med eldre mennesker i familien som er både sta, slemme, fordomsfulle og ekle. Vi omgås litt allikevel, men overhører og overser så godt vi kan. Ingen vits å diskutere noe med dem. De har ikke nært og godt forhold til barnebarna, men det er ikke synd på barnebarna av den grunn. Det finns andre omsorgsfulle og kloke personer i familien, og tenåringer kan skille mellom gull og gråstein, så ingen grunn til å late som. Jeg syns fortsatt det virker som bestemor har vist fram sitt sanne jeg, og barnebarnet er en erfaring rikere. Familien selv, og jenta selv, må bestemme hvordan de skal takle det.

Hva slags personlighet bestemoren har er litt vanskelig å svare på.

For å si det slik, hadde dette skjedd for to år siden, hadde hun ledd, fleipet med at "nå begynner jeg å bli gammel, for slikt forstår jeg meg ikke på", og så latt det fare.

Hun har alltid vært en bestemt dame, og det er hun fremdeles, men nå har hun i tillegg har hun blitt kompromissløs, og til tider veldig slem.

Vi har ikke oppdaget noen (andre) tegn på demens, så beklageligvis er nok ikke dette forklaringen heller.

Vedder en tier på at ts er barnebarnet. Alt for ensidig vinkling.

Anonymous poster hash: a4e80...d8b

Du kan sette inn tieren din på kontoen min.

Hun har vell ikke slått hånden av henne, slikt tar tid

Dette har pågått over flere måneder nå, og hun viser ingen tegn til å ombestemme seg.

Og det er ikke akkurat for jenta å vaske bort tatoveringen heller, så dette har blitt et stort, og uforutsett, problem. (Se svaret til Lou Salome)

Vel, men de der tatoveringene unge mennesker tar er ikke videre pene, så jeg forstår kjerringa.

Siden du er synsk og vet hva hun har tatovert på seg, så kan du kanskje legge ut bilde her, så alle får se hvor liten og nøytral tatoveringen er.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er denne bestemoren egentlig?

Anonymous poster hash: fe7b2...455

[AnonymBruker]

Hvor gammel er denne bestemoren egentlig?

Anonymous poster hash: fe7b2...455

67

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[Wonderbitch]

Herregud. Merker at jeg blir irritert på slike gamle mennesker som plutselig begynner å oppføre seg som grinete barn om de ikke får det som de vil. Virker som mange tror at når de er over en viss alder gjelder ikke folkeskikk for dem lenger. Fordi de har levd lenge har de rett til å såre andre fordi "de vet bedre"

Men er enig i at det var litt naivt av jenta med tatoveringen å forvente en positiv reaksjon. Og selve hendelsen blir fremstilt litt..rart.. (skinnende øyne, knust smil osv hehe)

[Lou Salome]

Ts, du er ikke nøytral i denne historien. La dem ordne opp selv, eller være for evig uvenner. Du beskriver denne situasjonen som om det gjelder en femåring og en 92 åring. En stor tenåring og en dame under pensjonsalder trenger ikke hjelp fra utenforstående i hvordan de skal oppføre seg og hva de kan forvente av andre.

[Kittykat]

Hadde dette vært min bestemor og hun hadde sagt noe sånt til meg om noe som betydde ekstremt mye for meg, så hadde jeg også blitt utrolig såret. Denne jenten har hatt en tøff tid med sykdom og annet bak seg. Så får hun, for alt jeg vet, gleden igjen ved å få en hobby som betyr mye for henne. Og for å vise omverdenen at dette betyr mye for henne, så får hun en tatovering som symboliserer dette. Og dette vil hun glede/vise for andre.

Jeg forstår at bestemoren er av en annen generasjon, men det betyr ikke at bestemoren skal være en tankeløs fjott. Hun har rett til sine meninger om ting, men når hun drar det så langt at hun ikke vil være i samme rom som barnebarnet pga en tatovering, ja, da blir det for dumt i mine øyne.

Bestemoren tvinger nå andre familiemedlemmer inn i denne situasjonen, fordi hun nekter å være sammen med barnebarnet. Og det er vanskelig å utføre for jenta og bestemoren skal jo ikke bli utestengt fra feiringer av bursdag, jul, nyttår osv.

Hadde jeg vært mor til denne jenten, så hadde jeg selv sagt i fra til bestemoren og sagt at bestemoren er invitert til oss til jul, men jenten skal også være der for jeg skyver ikke bort min egen datter pga dette. Så kan valget være bestemoren sitt: sitte alene i julen eller å respektere barnebarnets valg om tatovering ( svelge kamelen med andre ord ) og feire jul sammen med familien sin.

Jeg vil også kalle dette ved å slå hånden av barnebarnet når det har gått så langt som dette. Og det finnes verre ting i verden enn en tatovering altså...

Endret 7. november 2013 av Kittykat

[AnonymBruker]

Herregud. Merker at jeg blir irritert på slike gamle mennesker som plutselig begynner å oppføre seg som grinete barn om de ikke får det som de vil. Virker som mange tror at når de er over en viss alder gjelder ikke folkeskikk for dem lenger. Fordi de har levd lenge har de rett til å såre andre fordi "de vet bedre"

Men er enig i at det var litt naivt av jenta med tatoveringen å forvente en positiv reaksjon. Og selve hendelsen blir fremstilt litt..rart.. (skinnende øyne, knust smil osv hehe)

Fremstillingen er kanskje rar, men det var slik jeg opplevde situasjonen der og da.

En stolt og glad tenåring som ville dele nye som hadde stor betydning for henne, med en person som sto henne nær, og som ble avvist.

Ts, du er ikke nøytral i denne historien. La dem ordne opp selv, eller være for evig uvenner. Du beskriver denne situasjonen som om det gjelder en femåring og en 92 åring. En stor tenåring og en dame under pensjonsalder trenger ikke hjelp fra utenforstående i hvordan de skal oppføre seg og hva de kan forvente av andre.

Du har rett, jeg er ikke nøytral!

Jeg forventer at den eldste skal være den voksne i en slik situasjon, og når hun ikke klarer å oppføre seg, så reagerer jeg.

Hadde dette vært min bestemor og hun hadde sagt noe sånt til meg om noe som betydde ekstremt mye for meg, så hadde jeg også blitt utrolig såret. Denne jenten har hatt en tøff tid med sykdom og annet bak seg. Så får hun, for alt jeg vet, gleden igjen ved å få en hobby som betyr mye for henne. Og for å vise omverdenen at dette betyr mye for henne, så får hun en tatovering som symboliserer dette. Og dette vil hun glede/vise for andre.

Jeg forstår at bestemoren er av en annen generasjon, men det betyr ikke at bestemoren skal være en tankeløs fjott. Hun har rett til sine meninger om ting, men når hun drar det så langt at hun ikke vil være i samme rom som barnebarnet pga en tatovering, ja, da blir det for dumt i mine øyne.

Bestemoren tvinger nå andre familiemedlemmer inn i denne situasjonen, fordi hun nekter å være sammen med barnebarnet. Og det er vanskelig å utføre for jenta og bestemoren skal jo ikke bli utestengt fra feiringer av bursdag, jul, nyttår osv.

Hadde jeg vært mor til denne jenten, så hadde jeg selv sagt i fra til bestemoren og sagt at bestemoren er invitert til oss til jul, men jenten skal også være der for jeg skyver ikke bort min egen datter pga dette. Så kan valget være bestemoren sitt: sitte alene i julen eller å respektere barnebarnets valg om tatovering ( svelge kamelen med andre ord ) og feire jul sammen med familien sin.

Jeg vil også kalle dette ved å slå hånden av barnebarnet når det har gått så langt som dette. Og det finnes verre ting i verden enn en tatovering altså...

Takk for forståelse, du skriver det jeg tenker.

Men nå takker jeg for meg i denne tråden.

Det vil sikkert komme flere "du kan ikke forvente å bare få svar du liker", og det forventer jeg heller ikke. Jeg forventet å få svar på problemstillingen, og det er det kun to-tre stykker som har kommet med, som jeg kan se, og da vil jeg ikke få den hjelpen jeg håpet å få gjennom denne tråden.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[Gjest Gjest]

¨

Siden du er synsk og vet hva hun har tatovert på seg, så kan du kanskje legge ut bilde her, så alle får se hvor liten og nøytral tatoveringen er.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Kanskje jeg skal det.

[Lou Salome]

Jeg vet at barnebarnet er veldig lei seg på grunn av dette, og at hun er redd for at noe skal skje nå, når ting er så betent mellom dem. Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Du kan begynne med å trøste barnebarnet med at forventet levealder for denne damen er nærmere 84 nå, så de har 17 år på seg å bli venner igjen.

Jeg kom på et råd: be dette tatoverte "barnet" om å snakke med sin mor eller far, som igjen kan megle i situasjonen. Vil ikke besta på julefeiring, vil hun ikke. Ber han/hun deg om å gjøre et forsøk igjen, gjør du det.

[AnonymBruker]

Jeg snakket med bestemoren samme dag.

Det ble påpekt fra min side at barnebarnet alltid hadde vært en grei jente, som hun hadde hatt et veldig godt forhold til.

Dette var hun enig i.

Jeg spurte henne om hun ikke fortsatt ville ha et godt forhold til barnebarnet sitt, og det ville hun, så lenge barenebarnet oppførte seg ordentlig.

Jeg spurte henne om barnebarnet oppførte seg mindre ordentlig om hun brukte andre klær, fikk en annen hårfarge, eller fikk en tatovering, eller om hun fremdeles var samme jenta.

En ordentlig jente ville ikke tatovert seg, var svaret hun ga meg da.

Jeg minnet henne på hvor sint hun selv ble da hennes egen sønn ikke fikk besøke bestemoren sin før han hadde klippet seg, fordi de andre beboerne på gamlehjemmet ble så redde når de så en "langhåret slamp" vandre i gangene, og lurte på hvorfor det var annerledes nå.

Det var noe helt annet, var svaret hennes på dette, uten å kunne forklare hvorfor det var annerledes.

Hun har alltid vært ganske så fastlåst i sine meninger denne damen, og enda mer nå, på sine eldre dager.

Jeg skal prøve å snakke med henne en gang til, og håper at jeg klarer å nå inn til henne når hun har fått roet seg litt.

Jeg vet at barnebarnet er veldig lei seg på grunn av dette, og at hun er redd for at noe skal skje nå, når ting er så betent mellom dem.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Hvis hun ikke forstår konsekvensen av sine handlinger så kan det vel bare være?

Hun merker tidsnok at barnebarnet ikke lenger kommer eller søker kontakt.

Hun skjønne det kanskje da, men da er det stort sett for sent.

Anonymous poster hash: da839...56b

[Gjest Guilty]

Jeg hadde lignende problemer med bestemoren min for noen år siden(vekt, klær, hår.. Ja, kommentarene tok ikke slutt). Men til slutt fikk jeg nok og bare dro fra huset og moren min tok en prat med henne. Hun er gammel og kanskje litt sær og hadde ikke tenkt noe særlig over det hun faktisk gjorde men moren min fikk henne til å våkne opp litt med en alvorsprat. Etter den gangen så har hun aldri sagt noe annet enn fine ting(det er kanskje ikke så ofte, men bestemor er bestemor) og vi får bedre forhold for hver gang vi ser hverandre. Nå er hun en veldig god bestemor som jeg er glad i! Vil anbefale å prøve at noen tar en alvorsprat med henne, kanskje hun ikke er helt klar over det sånn som min bestemor. Noen ting kan man jo ikke endre, men det skader ikke å prøve.