Tankeløs bestemor

[AnonymBruker]

Jeg var på besøk hos en eldre kvinne da hennes barnebarn kom på besøk til henne.

Med skinnende øyne, og et strålende smil, ville barnebarnet vise sin bestemor sin tatovering.

En tatovering som hadde stor verdi for barnebarnet, fordi den symboliserte hvor viktig hobbyen var, og hvor mye den hadde hjulpet henne i en vanskelig tid.

Bestemoren kastet et blikk på tatoveringen, og sa "den var fin den, men jeg visste ikke at du var en sånn".

Smilet til barnebarnet forsvant, det samme gjorde gleden i øynene. "Hva mener du med at du ikke visste at jeg var "en sånn"? "

"En sånn ...... punker! Hvis du blir punker vil jeg ikke være vennen din lenger."

Det var tydelig at dette var noe bestemoren var bestemt på. Hun skulle ikke ha noen punkere i sin nærhet, selv ikke om det var barnebarnet.

Barnebarnet kikket på bestemoren, så sa hun "ok", og så gikk hun uten å si et ord mer.

Jeg kjenner denne familien godt, og jeg vet at dette er en veldig formuftig og snill jente, som har lagt noen veldig tøffe år med alvorlig sykdom bak seg.

Hennes ungdomsopprør har ikke gått på å utfordre autoriteter, men på å få lov til å være barn som lenge som mulig.

Jenta har vært i "punk-pop-miljøet" i mange år, kjenner mange punkere, og ble veldig såret av bestemorens fordomsfulle tilbakemelding.

Noe gikk i stykker mellom dem denne dagen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å reparere skaden.

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Ta en ordentlig alvorsprat med bestemoren, om nettopp det du beskrev her.. Om hvordan hun såret barnebarnet, hva hun har gått gjennom og viktigheten av å støtte henne fremfor å støte henne bort. En tatovering eller hårsveis skal ikke forandre hva hun føler for denne jenta og det må hun forstå. Generasjonskløften kan være enorm på akkurat slike ting, men nettopp derfor er det viktig at du bidrar til at bestemoren begriper hva slike ytringer og holdninger gjør med forholdet til jenta...

Anonymous poster hash: c2adf...c35

[AnonymBruker]

Snakke med bestemoren, og formidle det du beskriver her. Hun har nok fordommer pga manglende kunnskap om ungdom og det miljøet.

Anonymous poster hash: 3f88e...ec6

[AnonymBruker]

Jeg snakket med bestemoren samme dag.

Det ble påpekt fra min side at barnebarnet alltid hadde vært en grei jente, som hun hadde hatt et veldig godt forhold til.

Dette var hun enig i.

Jeg spurte henne om hun ikke fortsatt ville ha et godt forhold til barnebarnet sitt, og det ville hun, så lenge barenebarnet oppførte seg ordentlig.

Jeg spurte henne om barnebarnet oppførte seg mindre ordentlig om hun brukte andre klær, fikk en annen hårfarge, eller fikk en tatovering, eller om hun fremdeles var samme jenta.

En ordentlig jente ville ikke tatovert seg, var svaret hun ga meg da.

Jeg minnet henne på hvor sint hun selv ble da hennes egen sønn ikke fikk besøke bestemoren sin før han hadde klippet seg, fordi de andre beboerne på gamlehjemmet ble så redde når de så en "langhåret slamp" vandre i gangene, og lurte på hvorfor det var annerledes nå.

Det var noe helt annet, var svaret hennes på dette, uten å kunne forklare hvorfor det var annerledes.

Hun har alltid vært ganske så fastlåst i sine meninger denne damen, og enda mer nå, på sine eldre dager.

Jeg skal prøve å snakke med henne en gang til, og håper at jeg klarer å nå inn til henne når hun har fått roet seg litt.

Jeg vet at barnebarnet er veldig lei seg på grunn av dette, og at hun er redd for at noe skal skje nå, når ting er så betent mellom dem.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Jeg var på besøk hos en eldre kvinne da hennes barnebarn kom på besøk til henne.

Med skinnende øyne, og et strålende smil, ville barnebarnet vise sin bestemor sin tatovering.

En tatovering som hadde stor verdi for barnebarnet, fordi den symboliserte hvor viktig hobbyen var, og hvor mye den hadde hjulpet henne i en vanskelig tid.

Bestemoren kastet et blikk på tatoveringen, og sa "den var fin den, men jeg visste ikke at du var en sånn".

Smilet til barnebarnet forsvant, det samme gjorde gleden i øynene. "Hva mener du med at du ikke visste at jeg var "en sånn"? "

"En sånn ...... punker! Hvis du blir punker vil jeg ikke være vennen din lenger."

Det var tydelig at dette var noe bestemoren var bestemt på. Hun skulle ikke ha noen punkere i sin nærhet, selv ikke om det var barnebarnet.

Barnebarnet kikket på bestemoren, så sa hun "ok", og så gikk hun uten å si et ord mer.

Jeg kjenner denne familien godt, og jeg vet at dette er en veldig formuftig og snill jente, som har lagt noen veldig tøffe år med alvorlig sykdom bak seg.

Hennes ungdomsopprør har ikke gått på å utfordre autoriteter, men på å få lov til å være barn som lenge som mulig.

Jenta har vært i "punk-pop-miljøet" i mange år, kjenner mange punkere, og ble veldig såret av bestemorens fordomsfulle tilbakemelding.

Noe gikk i stykker mellom dem denne dagen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å reparere skaden.

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Really?

Barnebarnet så på bestemoren stolt og glad med skinnende øyne for å vise fram en tatovering? Trodde det var en 5åring du beskrev helt til delen med tatoveringen kom..

Anonymous poster hash: ced76...485

[AnonymBruker]

Det er bare for jenta å kutte kontakten inntil bestemoren kom med en stor unnskyldning.

Det er noe som heter takt å tone (før demensen kommer). Det var helt riktig av jenta å gå!

Er det noen som skal reparere noe så er det bestemoren...

Anonymous poster hash: 504b8...771

[AnonymBruker]

Really?

Barnebarnet så på bestemoren stolt og glad med skinnende øyne for å vise fram en tatovering? Trodde det var en 5åring du beskrev helt til delen med tatoveringen kom..

Anonymous poster hash: ced76...485

Javel?

Så et barnebarn på mer enn 5 år kan ikke være glad og stolt over å vise fram noe som betyr mye for henne.

Fint at det er avklart.

Har du også en formening om problemstillingen, som var at bestemor sa hun ikke ville ha noe mer å gjøre med barnebarnet sitt, fordi hun hadde tatovert seg?

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Det er bare for jenta å kutte kontakten inntil bestemoren kom med en stor unnskyldning.

Det er noe som heter takt å tone (før demensen kommer). Det var helt riktig av jenta å gå!

Er det noen som skal reparere noe så er det bestemoren...

Anonymous poster hash: 504b8...771

Det er dette jeg er redd for kommer til å skje, men jeg ser at det er vondt for dem begge.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[Lou Salome]

Dette er da kun en (ikke)sak mellom bestemor og barnebarn. Barnebarnet må da være ganske stor siden hun har tatovering, mer enn stor nok til å kunne forutse at selv om hun selv syns den er fin og representerer noe bra, er det lite sannsynlig at bestemor syns det samme. Uansett, nå har hun erfart det. Bestemor kan gå i seg selv, og tenke over om en slik overfladisk ting bør forsure noe som helst, men det er hennes sak, og kun hennes.

Du skal da ikke gjøre noe som helst med dette, ikke en gang om du er datter/mor (noe jeg antar, hva har du ellers i denne historien å gjøre). Hvorfor skal du "reparere skaden?" Hvorfor skal ikke barnebarnet ta til etterretning at bestemor syns det var en usedvanlig tåpelig ting å gjøre? Hvorfor trenger hun aksept fra Bestemor? Hvorfor er dette din sak? (Det er det ikke!)

[absinthia]

La dem fikse dette selv, er man gammel nok til å ta tatovering bør man takle misbilligende bestemødre og er man gammel nok til å være bestemor til noen med tatovering bør man takle at ikke alle gjør som en selv ville ha gjort.

[AnonymBruker]

Dette er da kun en (ikke)sak mellom bestemor og barnebarn. Barnebarnet må da være ganske stor siden hun har tatovering, mer enn stor nok til å kunne forutse at selv om hun selv syns den er fin og representerer noe bra, er det lite sannsynlig at bestemor syns det samme. Uansett, nå har hun erfart det. Bestemor kan gå i seg selv, og tenke over om en slik overfladisk ting bør forsure noe som helst, men det er hennes sak, og kun hennes.

Du skal da ikke gjøre noe som helst med dette, ikke en gang om du er datter/mor (noe jeg antar, hva har du ellers i denne historien å gjøre). Hvorfor skal du "reparere skaden?" Hvorfor skal ikke barnebarnet ta til etterretning at bestemor syns det var en usedvanlig tåpelig ting å gjøre? Hvorfor trenger hun aksept fra Bestemor? Hvorfor er dette din sak? (Det er det ikke!)

Du har rett i at det ikke er min sak, men jeg synes det var vondt å se en bestemor slå hånden av sitt barnebarn fordi barnebarnet ikke lever opp til bestemorens høye krav og forventninger, og det hadde vært greit å gjøre noe for å hjelpe dem sammen igjen.

Og jeg er ikke bestemorens datter, eller jentas mor, selv om jeg kjenner familien veldig godt.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Når man er voksen, vet man hva som er bestemorvennlig og ikke. Selv om man er glad i sine besteforeldre, er det en del ting man heller deler med venner, søsken, foreldre osv.

Jeg har en bestefar som jeg vokste opp i samme hus som og som jeg fremdeles snakker med mye om.

Samtidig er han fra en annen generasjon, så det er noen ting han er helt uforstående til. Vi har et bedre forhold pga jeg dropper noen temaer når jeg snakker med han

Anonymous poster hash: 09ad6...95e

[Gjest Gjest]

Hjelpes.

Hvor ung var det her barnebarnet?

[AnonymBruker]

Når man er voksen, vet man hva som er bestemorvennlig og ikke. Selv om man er glad i sine besteforeldre, er det en del ting man heller deler med venner, søsken, foreldre osv.

Anonymous poster hash: 09ad6...95e

En som akkurat har blitt gammel nok til å ta slike avgjørelser på egen hånd, og som aldri før har gjort noe som kan opprøre den eldre generasjonen, har ikke denne erfaringen.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[Lou Salome]

Du har rett i at det ikke er min sak, men jeg synes det var vondt å se en bestemor slå hånden av sitt barnebarn fordi barnebarnet ikke lever opp til bestemorens høye krav og forventninger, og det hadde vært greit å gjøre noe for å hjelpe dem sammen igjen.

Og jeg er ikke bestemorens datter, eller jentas mor, selv om jeg kjenner familien veldig godt.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Ærlig talt, ingen bestemødre eller mødre (eller meg selv) som jeg kjenner ville syntes en tatovering på ei ungjente er en god idé og en fin ting å vise fram. Bestemor mener at slik gjør ikke ordentlige jenter. Da mener hun det. Det har bestemor rett til å mene. Det er ikke nødvendigvis "å slå hånden av henne" og at hun" ikke lever opp til bestemors krav og forventninger".

Støtt nå gjerne denne jenta, Men forbered henne på at MANGE vil synes tatovering er stygt, og det er særdeles lite gjennomtenkt at hun ikke har vært foreberedt på det. Det virker som hun får for mye støtte i det der med å være barn så lenge som mulig, du beskriver henne som en femåring. La jenta og bestemor reparere hvis de vil, så får du komme deg over sjokket over en slik "vond situasjon å være vitne til" på beste måte for deg selv. Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor det skulle være greit for deg, jenta eller bestemor at du blander deg inn i noe slikt som dette. Du får si til jenta at bestemor sikkert er begynnende dement, siden hun snakker til henne som en unge: "Da vil ikke jeg være vennen din lenger..." Hadde jeg vært over 12 år, hadde jeg jammen meg himla med øynene og forlatt stedet jeg også (og kanskje syntes det var kult å sjokkere bestemor med en tatovering).

Nå har de begge blitt bedre kjent. Jenta er en punker, bestemor er fordomsfull.

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig med bestemoren om at tatovering er stygt og at barnebarnet burde latt være det der, men jeg er ikke enig i måten bestemoren ordla seg på.

Anonymous poster hash: 86e98...f60

[Lou Salome]

En som akkurat har blitt gammel nok til å ta slike avgjørelser på egen hånd, og som aldri før har gjort noe som kan opprøre den eldre generasjonen, har ikke denne erfaringen.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

Joda, nå har hun det. Bra for henne, hun kommer til å gjøre mange flere slike erfaringer etterhvert.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, ingen bestemødre eller mødre (eller meg selv) som jeg kjenner ville syntes en tatovering på ei ungjente er en god idé og en fin ting å vise fram. Bestemor mener at slik gjør ikke ordentlige jenter. Da mener hun det. Det har bestemor rett til å mene. Det er ikke nødvendigvis "å slå hånden av henne" og at hun" ikke lever opp til bestemors krav og forventninger".

Støtt nå gjerne denne jenta, Men forbered henne på at MANGE vil synes tatovering er stygt, og det er særdeles lite gjennomtenkt at hun ikke har vært foreberedt på det. Det virker som hun får for mye støtte i det der med å være barn så lenge som mulig, du beskriver henne som en femåring. La jenta og bestemor reparere hvis de vil, så får du komme deg over sjokket over en slik "vond situasjon å være vitne til" på beste måte for deg selv. Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor det skulle være greit for deg, jenta eller bestemor at du blander deg inn i noe slikt som dette. Du får si til jenta at bestemor sikkert er begynnende dement, siden hun snakker til henne som en unge: "Da vil ikke jeg være vennen din lenger..." Hadde jeg vært over 12 år, hadde jeg jammen meg himla med øynene og forlatt stedet jeg også (og kanskje syntes det var kult å sjokkere bestemor med en tatovering).

Nå har de begge blitt bedre kjent. Jenta er en punker, bestemor er fordomsfull.

Jeg tenkte å ikke gå inn på dette, men siden du hardnakket insisterer på at jeg ikke skal blande meg inn, så får jeg komme med litt utfyllende informasjon.

Dette påvirker alle rundt bestemor og jenta, og det er i alles interesse om noen går inn for å forsone disse to i nærmeste framtid.

Bestemoren nekter regelrett å være i samme hus som jenta etter at hun tatoverte seg, så familien kan for første gang ikke feire jul sammen, bursdagsfeiringer med begge tilstede har vært utelukket siden dette skjedde, og det er en del andre ting også , som jeg ikke skal gå inn på.

Jeg snakket med bestemoren samme dag som dette skjedde, men har ikke nevnt det i etterkant, fordi jeg håpet det skulle gå seg til av seg selv.

Det har det ikke gjort, og dette er ikke noe som har pågått en dag eller en måned, dette har vart en tid, og derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre et forsøk nå når hun har fått roet seg litt.

Jeg ser at det plager jenta, og som sagt blir alle rundt dem påvirket av dette.

Anonymous poster hash: 01c9e...67f

[AnonymBruker]

Det er dette jeg er redd for kommer til å skje, men jeg ser at det er vondt for dem begge.

Ja det er så klart kjedelig. Men selv om man er gammel så er det ikke slik at man kan opparbeide seg "ansiennitet" for å kunne såre andre uten konsekvenser.

Det er det mange tror om gamle bestemødre. At de liksom har frikort på å såre folk fordi de har en stil eller væremåte som de opplever som uriktig, bare fordi de selv har levd lenge. Og da snakker jeg ikke om dårlig oppførsel mot andre, men uskyldige ting som klesstil etc. Alder gjør en ikke bedre eller nødvendigvis klokere enn andre.

Anonymous poster hash: 504b8...771

[AnonymBruker]

Om bestemoren ikke ønsker å komme til julefeiring kan hun jo feire alene ettersom det åpenbart er det hun ønsker.

Anonymous poster hash: 67dac...1ba