Har så tunge tanker..

[AnonymBruker]

Jeg sliter med meg selv og har tunge tanker i hodet ganske ofte. Er en mann på snart 28 år. Når jeg ser tallet 28 kan jeg ikke fatte at jeg faktisk er så gammel.. Jeg har ikke kommet lengre i livet enn de på 16-17 år. Ser baby-face ut og må ofte vise leg for å kjøpe øl..

Har ingen jobb eller utdannelse, har kastet bort mange år av livet på å gjøre ingenting. Har ikke mye på CV`en etter videregående. Har aldri hatt peil på hva jeg ville bli. Absolutt aldri. Har ingen interesser som skiller seg noe ut. Jeg KAN ingenting.. Har søkt en del jobber hvor det ikke har trengtes utdanning, men ingen vil ha meg.. CV`en min ser forferdelig ut. Kan ikke dokumentere noe for 5 av de siste 8 åra. Tror faktisk arbeidsgivere hiver CV`en min rett i dass når de ser den. Ingen vil vel gi slik en taper sjansen.

Sosialt har jeg alltid vært den som kommer i bakgrunnen, et slags 3. hjul på vogna. Syns det er slitsomt å være sosial, det tapper meg for krefter. Spesielt siden jeg aldri får noe positivt ut av det. Det ender med at det blir snakk om utdannelse eller jobb, og der har jeg ingenting å snakke om. Jeg greier ikke å kjenne meg igjen i jevnaldrende lenger. De er milevis foran meg, i alt. Jeg liker å trekke meg unna sosiale sammenkomster. Jeg har det best for meg selv.

Jeg har slutta å drømme om det som engang var det største målet i livet.. Stifte familie. Når jeg tenker den tanken nå, sier jeg til meg selv: "Det kommer aldri til å skje. Hvordan skal du treffe ei dame, som aldri er sosial, ikke har noen venner, jobb eller utdannelse..? Hva kunne ei dame sett i deg? Absolutt ingenting"

Det politisk korrekte svaret er; selvsagt kan du få deg ei dame. Alle kan det. Men det tror jeg ikke på.

Jeg har en selvdestruktiv mentalitet, og jeg har lufta tanken på om det er kan være en kjemisk sammensetning i hjernen min som holder meg nedtrykt. Hver dag jeg står opp gleder jeg meg til det blir natt og jeg kan sove igjen.

Psykolog har jeg prøvd, det virket ikke.

Er utrolig tøft å se vellykkede venner overalt, når en selv er så mislykket.. Kunne tenke meg å flytte til et helt annet sted, kanskje det ville blitt bedre..

Anonymous poster hash: 2c8ea...11b

[AnonymBruker]

Tror den eneste måten å komme ut av det, er å få en skikkelig utredning hos en psykolog, for å finne ut om det er noe psykisk som har hemmet deg i forhold til jobb og utdanning. Måten du uttrykker deg på, virker jo ganske oppegående, så det er jo trolig ikke intelligensen det er noe i veien med.

Samtidig som man gjør noe med de eventuelle helsemessige sidene, så burde du kanskje søke hjelp hos nav. Komme inn i et opplegg der målet er jobb eller uttdanning? Finn ut hva du interesserer deg for og hva som kan passe personligheten din. Noe er det vel?

Det er de tingene som bør på plass før du får en kjæreste, i alle fall burde du ha begynt behandling/jobbtrening. Det er sant at det er vanskelig å lykkes på sjekkemarkedet om selvfølelsen er på bånn (det blir den jo om man ikke har utdanning/jobb og ikke lykkes sosialt). Det er ikke tiltrekkende med personer som ikke har det grunnleggende på plass (det gjelder damer også). det sier noe om din modenhet og utvikling.

Om du er i et opplegg, er det lettere å føle seg bedre og så treffe en dame du kan utvikle deg videre med. Det virker som du har ressursene, du må bare utnytte dem. Lykke tl!

Anonymous poster hash: 44df3...59e

[AnonymBruker]

Tror den eneste måten å komme ut av det, er å få en skikkelig utredning hos en psykolog, for å finne ut om det er noe psykisk som har hemmet deg i forhold til jobb og utdanning. Måten du uttrykker deg på, virker jo ganske oppegående, så det er jo trolig ikke intelligensen det er noe i veien med.

Samtidig som man gjør noe med de eventuelle helsemessige sidene, så burde du kanskje søke hjelp hos nav. Komme inn i et opplegg der målet er jobb eller uttdanning? Finn ut hva du interesserer deg for og hva som kan passe personligheten din. Noe er det vel?

Det er de tingene som bør på plass før du får en kjæreste, i alle fall burde du ha begynt behandling/jobbtrening. Det er sant at det er vanskelig å lykkes på sjekkemarkedet om selvfølelsen er på bånn (det blir den jo om man ikke har utdanning/jobb og ikke lykkes sosialt). Det er ikke tiltrekkende med personer som ikke har det grunnleggende på plass (det gjelder damer også). det sier noe om din modenhet og utvikling.

Om du er i et opplegg, er det lettere å føle seg bedre og så treffe en dame du kan utvikle deg videre med. Det virker som du har ressursene, du må bare utnytte dem. Lykke tl!

Anonymous poster hash: 44df3...59e

Takk for dette!

Dette med interesser er vanskelig, for det er en del ting jeg syns er litt interessante, men jeg sitter ikke og leser på dette i timesvis. Det er moderate interesser, som jeg trolig ikke ville tatt som studier. Historie er f.eks en ting.

Er litt uenig i at du sier at mangel på jobb/utdannelse nødvendigvis er mangel på modenhet og utvikling.. Er mange andre faktorer som spiller inn også.

Ts

Anonymous poster hash: 2c8ea...11b

[Erazor]

Jeg tror at det første du bør ta tak i er ditt eget selvbilde og troen på at det går an å forandre på noe. Hvis du ikke liker deg selv, så vil det speiles i det du gjør, og dette kan påvirke andre og skyve dem fra deg. Så først og fremst trenger du å på et eller annet vis klare å bestemme deg for at dette er noe du skal gjøre, og at det er noe du skal klare.

Det er vanskelig å forandre på et destruktivt tankesett, men det går an!

Selv om du ikke har så mye utdanning, så finnes det ting du kan gjøre. På Nav har de kurs du kan ta, og det er mulig å få praksisplass i en bedrift. Kontakt dem og se hva de kan gjøre for deg. Ikke bli sint eller irritert om de ikke får noe til umiddelbart, men gi heller ikke opp, vis at du er villig til å stå på for det. Gå på arbeidssøkerkurs. Selv om du kanskje føler at du er god til å skrive søknader og at CV-en din ikke kan bli bra uansett, så skader det absolutt ikke å få noen utenforstående til å se over det du har. I tillegg så vil du møte andre mennesker i samme situasjon, og dermed også kunne skape deg et lite sosialt nettverk.

For øvrig høres det ut som om du kan være introvert. Introverte kan være sosiale, men det tapper dem for krefter og de vil trenge alenetid for å lade batteriene. Det er ikke noe galt med det. Hvis du føler at det tapper deg for krefter å være med mange venner, prøv å få til noe sosialt med kun en venn i stedet. Da vil det også være lettere å få samtalen inn på noe annet, siden det ikke er andre der som vil snakke om jobb og utdannelse. Kanskje du kan få noe fysisk arbeid, der du kan få brukt kroppen? Kanskje du kan ta etterutdannelse i et yrkesfag? Det finnes muligheter, og du er absolutt ikke så gammel at det er for sent på noen måte.

Skulle gjerne ha sagt at det fantes en lett vei ut, men det er ingen superløsning på en situasjon som du er i. Men hvis du klarer å snu den negative tankegangen, så er det et godt steg på veien. Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for dette! Dette med interesser er vanskelig, for det er en del ting jeg syns er litt interessante, men jeg sitter ikke og leser på dette i timesvis. Det er moderate interesser, som jeg trolig ikke ville tatt som studier. Historie er f.eks en ting. Er litt uenig i at du sier at mangel på jobb/utdannelse nødvendigvis er mangel på modenhet og utvikling.. Er mange andre faktorer som spiller inn også. Ts Anonymous poster hash: 2c8ea...11b

Det kom litt feil ut, beklager. Mente ikke at man er umoden om man ikke har fått jobb/utdanning. Men det er nok viktig for deg å finne ut av hvorfor du sliter med dette, om det ligger noe psykologisk i veien, eller om du bare trenger litt ekstra veiledning.

Skjønner det er et dilemma å velge om man har et bredt interessefelt, men ikke noe spesielt som peker seg ut.

Hadde ikke slitt med dette alene i alle fall. Håper du får god hjelp

Anonymous poster hash: 44df3...59e