Personlighet eller utseende?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at man kan utvikle seksuell tiltrekning og begynne å like noen fysisk nesten uansett, men man kan ikke utvikle kjemi. Jeg ville prøvd litt dating med nr. 2 for å se om det kunne utviklet seg.

Anonymous poster hash: 5a6d3...e71

[AnonymBruker]

Min erfaring er at man kan utvikle seksuell tiltrekning og begynne å like noen fysisk nesten uansett, men man kan ikke utvikle kjemi. Jeg ville prøvd litt dating med nr. 2 for å se om det kunne utviklet seg.

Anonymous poster hash: 5a6d3...e71

Og seksuell kjemi handler heller ikke om utseende.

Anonymous poster hash: 5a6d3...e71

[AnonymBruker]

TS her!

Må du velge da?

Ja, føler nesten at jeg må det. De to mennene møtes nå og da gjennom felles venner, og den ene vet ikke at jeg også holder på med den andre, og vica versa. I en drømmeverden ville jeg datet begge to for å finne ut hva jeg liker, men er redd for at de skal finne ut om hverandre.

Jeg hadde gitt beng i begge og heller funnet meg en jeg var tiltrukket av både fysisk og psykisk.

Hm. Jeg ser egentlig ikke på det som et alternativ, fordi jeg er på én måte tiltrukket av begge to fysisk og psykisk, men den ene faktoren i mindre grad. Altså, mann 1 er jeg fysisk tiltrukket av, men også bittelitt psykisk. Mann 2 er jeg psykisk tiltrukket av, men også bitte(jeg gjentar BITTE)litt fysisk tiltrukket av. Om det ga mening?

Anonymous poster hash: 9f898...54e

[Erazor]

Tenk deg at du mister begge to. Hvem ville du savne mest?

[AnonymBruker]

Utseende for å bli interresert, personlighet for å bli værende.

Anonymous poster hash: d8ba0...8cb

[AnonymBruker]

Hehe, er i et litt lignende problem.

Mann 1: Høy, mørk, kjekk. Tenner veldig på han og fantaserer ofte om han. Har hatt sex en gang og den seksuelle kjemien mellom oss er TIPPTOPP. Personlighetsmessig er litt mer vanskelig. Jeg merker vi er veeldig forskjellige, men han er snill og koselig. Og vi begge er åpne, ikke redd for å snakke om teite ting osv. Det liker jeg ved ham. Og jeg har en liten fetisj: Stor penis. *kremt* Og han skuffet ikke!

Mann 2: Ikke så veldig høy, men høyere enn meg heldigvis (men så er ikke jeg så høy heller da). Litt smalskuldret, normal-tynn, mørkblondt hår. Han er søt, det er han, men ikke sånn "Åh omg så kjekk!" og noe jeg tenner på skikkelig. Men vi har også hatt sex (det er over ett år siden) og personlighetsmessig matcher vi veldig bra. Snakker lett med han og vi tenker litt. Er litt like egentlig. Men når det gjelder den lille fetisjen min... så skuffet han litt. "Er det alt?" klarte jeg å tenke når vi hadde sex. Men han er der igjen superflink med hendene.

Jeg legger stor vekt på det seksuelle også, serru. Det er også viktig for meg at jeg er tilfreds med sexen/mannens edle deler i et forhold. Men foreløpig dater jeg Mann 1 og skal møte han igjen snart. Så får vi se om det er noe potensiale der (mer enn bare seksuelt)

Anonymous poster hash: 74f46...e64

[Marie90]

Jeg hadde gitt beng i begge og heller funnet meg en jeg var tiltrukket av både fysisk og psykisk.

Dette.

Hvis man er i tvil, så er begge feil. Var en av dem en match, ville du visst det.

Det virker som du føler at du må velge mellom en av dem fordi de liker deg og du ikke har all verdens muligheter. Jeg ville heller fokusert på å møte mer menn og evt. jobbe med seg selv (utseende og personlighet) for å få en mann du virkelig vil ha.

[Gjest Gjest]

Personkjemi er viktigere enn utseendet.

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg har hatt den beste sexen I MITT LIV over flere år, med en jeg i utgangspunktet ikke syntes var attraktiv. Han ble det etter hvert. Ingen andre har nådd opp etter han mht sex.

Anonymous poster hash: b25da...674

[Magnifique]

Hei.

Forrige gang jeg var forelsket, var veldig spesiell. Personen jeg forelsket meg i, synes jeg både var rar og merkelig. Men etter hvert begynte dette mennesket å fascinere meg noe voldsomt, og jeg falt. Utseendet var ikke akkurat det fineste, eller vakreste, men det hindret ikke meg.

Poenget mitt er: følg hjertet ditt. Det er en klisjé, men det er det som funker. Synes du at utseende og kropp er det viktigste i en fremtidig kjæreste - så går du for det. Men om du heller vil ha en god samtalepartner og en bestevenn, som du føler at du har kjemi med - så velger du denne personen.

- Lykke til

[Steinar40]

Personlighet og utseende, heter det.

Finnes ingen eller.

[AnonymBruker]

Hadde gått nr 2.

Dypere samtaler teller mer.

Og går du for nr 1 som mange her sier. Hvorfor tror du nr 2 gidder og vente?

Du sier dem kjenner hverandre. Da vil dem få greie på det uansettt.

Uansett hvem du går for så vil du antagelighvis miste den andre.

Di fleste mannfolk går videre.

Jeg personlig hadde følt meg som en nr 2. Hadde du plutselig blitt interessert i meg etter og gjort det slutt med han andre hadde jeg brukt deg til jeg hadde funnet meg en "bedre" jente.

Anonymous poster hash: 388ba...194

[AnonymBruker]

Hei.

Forrige gang jeg var forelsket, var veldig spesiell. Personen jeg forelsket meg i, synes jeg både var rar og merkelig. Men etter hvert begynte dette mennesket å fascinere meg noe voldsomt, og jeg falt. Utseendet var ikke akkurat det fineste, eller vakreste, men det hindret ikke meg.

Poenget mitt er: følg hjertet ditt. Det er en klisjé, men det er det som funker. Synes du at utseende og kropp er det viktigste i en fremtidig kjæreste - så går du for det. Men om du heller vil ha en god samtalepartner og en bestevenn, som du føler at du har kjemi med - så velger du denne personen.

- Lykke til

Noe lignende har jeg også opplevd. Han var nokså tykk og jeg syntes han var rar og lite tiltrekkende. Så ble jeg bedre kjent med ham og vi hadde en fantastisk personkjemi og seksuell kjemi. Beste sexen jeg noen gang har hatt!

Men selvfølgelig, jeg tror ikke det tar kjempelang tid før man merker sånt.

Anonymous poster hash: 5a6d3...e71

[melly666]

I din situasjon ville jeg ikke valgt noen av dem.

For meg er personlighet helt klart viktigst. Hvis jeg liker en fyr skikkelig godt blir han søt uansett, med mine subjektive øyne, selv om jeg ser at han objektiv sett er ganske alminnelig eller kansje til og med mindre attraktiv. Men - jeg er nødt til å like han godt nok til å tenke på han hele tiden.

Slik du bryter det ned, ville jeg til nød gått for nr. 1. For selv om nr. 2 sikkert er flott på alle mulige måter, virker det ikke som du noen gang vil se på han som mer enn en venn. Men helt ærlig - kan du se for deg et langsiktig romantisk forhold med noen av dem? Hvis ikke, behold 1. som pulevenn, nr.2 som venn (hvis han ønsker det) og finn nr.3 som har begge deler.

[Steinar40]

I din situasjon ville jeg ikke valgt noen av dem.

For meg er personlighet helt klart viktigst. Hvis jeg liker en fyr skikkelig godt blir han søt uansett, med mine subjektive øyne, selv om jeg ser at han objektiv sett er ganske alminnelig eller kansje til og med mindre attraktiv. Men - jeg er nødt til å like han godt nok til å tenke på han hele tiden.

Slik du bryter det ned, ville jeg til nød gått for nr. 1. For selv om nr. 2 sikkert er flott på alle mulige måter, virker det ikke som du noen gang vil se på han som mer enn en venn. Men helt ærlig - kan du se for deg et langsiktig romantisk forhold med noen av dem? Hvis ikke, behold 1. som pulevenn, nr.2 som venn (hvis han ønsker det) og finn nr.3 som har begge deler.

Dette er en dårlig løsning, og enhver normalt oppgående mann nr.3 kommer da til å dumpe TS.

Endret 7. november 2013 av Steinar40

[Magnifique]

Noe lignende har jeg også opplevd. Han var nokså tykk og jeg syntes han var rar og lite tiltrekkende. Så ble jeg bedre kjent med ham og vi hadde en fantastisk personkjemi og seksuell kjemi. Beste sexen jeg noen gang har hatt!

Men selvfølgelig, jeg tror ikke det tar kjempelang tid før man merker sånt.

Anonymous poster hash: 5a6d3...e71

Så gøy da! Det "rare" kan man bli fascinert av

Og ja, jeg er enig med deg: Jeg merket utrolig fort at jeg hadde blitt forelsket, og at vi faktisk også hadde god kjemi

[Gjest Reza08]

I all hovedsak ville jeg valgt personligheten. Mye viktigere at vedkommende som kan være en potensiell kjæreste tilfredsstiller deg på andre plan enn bare utseende. Bedre å bli sammen med en som blir en stund, som du kan ha det kjempebra med, enn en slik slask som bare er ute etter å bruke deg mest mulig, før han stikker av. Dette var satt litt på spissen, men du forstår sikkert hva jeg vil frem til. Er ikke alltid at utseende betyr alt i et forhold.

[AnonymBruker]

Om jeg hadde vært såpass usikker på to menn, hadde jeg ikke valgt noen av dem.

Jeg ville aldri vært hu som sitter å tenker "han med personligheten eller han med utseendet" bare fordi de begge to liker meg. Hadde jeg valgt dem ut, helt selv?

Det er ikke sånn jeg ser for meg at man blir sammen.

Anonymous poster hash: 2c7d8...976