Jeg er rar og annerledes

[AnonymBruker]

Jo mer jeg lærer om verden, jo mer forstår jeg at jeg ikke passer inn her. Jeg er rar og annerledes, på alle mulige måter. Jeg liker ikke standard ting som «alle andre» liker, jeg gjør ikke ting som «alle andre» gjør. Jeg har nesten ingen venner, og jeg føler meg veldig, veldig merkelig.

Det er som om jeg lever i en helt annen verden enn alle andre, jeg føler meg skikkelig malplassert. Jeg passer ikke inn noen steder. Jeg har ingen interesse av å være som alle andre eller gjøre som alle andre, men jeg føler f.eks. at jeg har veldig lite å snakke med andre om.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje det er andre som har det på samme måten? Jeg vil jo egentlig ikke begynne å gjøre ting som ikke interesserer meg bare for å være som andre, men jeg skulle ønske at jeg hadde mer og snakke om og at jeg forstod sosiale koder litt bedre. Som sagt føles det som om jeg er plassert i helt feil verden..

Anonymous poster hash: a947b...3ef

[AnonymBruker]

Du er ikke autist av noe slag?

Anonymous poster hash: cdb1d...3dd

[Trapp]

Hva er det du liker og hva er det du gjør da? Kanskje det ikke er så uvanlig som du selv tror.

[AnonymBruker]

Jeg tror garantert at det finnes likesinnende. De er bare litt vanskelige å finne.

Anonymous poster hash: c22da...aa5

[AnonymBruker]

Du er ikke autist av noe slag?

Anonymous poster hash: cdb1d...3dd

Nei, men jeg har faktisk vært utredet for Asperger syndrom siden jeg har en del symptomer på det.

Hva er det du liker og hva er det du gjør da? Kanskje det ikke er så uvanlig som du selv tror.

Nei det er nok kanskje ikke så uvanlig, det er bare det at ingen jeg kjenner bryr seg om det samme. Jeg føler at jeg aldri har noe å snakke om med noen. Jeg liker å lese bøker, skrive dikt og bake blant annet. Og så er jeg interessert i politikk. Jeg er veldig dårlig på kommunikasjon, jeg misforstår alt. I tillegg blir liksom aldri det jeg kan noe om tema, eller det jeg interesserer meg for.

Anonymous poster hash: a947b...3ef

[AnonymBruker]

Jeg tror garantert at det finnes likesinnende. De er bare litt vanskelige å finne.

Anonymous poster hash: c22da...aa5

Ja, det gjør det nok! Det er bare det at jeg ikke kjenner noen. Føler jeg alltid må unnskylde det jeg sier og gjør med "beklager at jeg er rar".

Anonymous poster hash: a947b...3ef

[Trapp]

Nei det er nok kanskje ikke så uvanlig, det er bare det at ingen jeg kjenner bryr seg om det samme. Jeg føler at jeg aldri har noe å snakke om med noen. Jeg liker å lese bøker, skrive dikt og bake blant annet. Og så er jeg interessert i politikk. Jeg er veldig dårlig på kommunikasjon, jeg misforstår alt. I tillegg blir liksom aldri det jeg kan noe om tema, eller det jeg interesserer meg for.

Høres egentlig mest ut som at du ikke har venner med de samme interessene som deg. Kanskje du f.eks. kunne forsøke å engasjere deg politisk, eller i en eller annen leseklubb, så treffer du sikkert mennesker som praten flyter bedre sammen med.

Dersom du bor på bygda, anbefaler jeg deg å flytte til en større by dersom du føler deg uttafor.

[AnonymBruker]

Høres egentlig mest ut som at du ikke har venner med de samme interessene som deg. Kanskje du f.eks. kunne forsøke å engasjere deg politisk, eller i en eller annen leseklubb, så treffer du sikkert mennesker som praten flyter bedre sammen med.

Dersom du bor på bygda, anbefaler jeg deg å flytte til en større by dersom du føler deg uttafor.

Nei jeg har egentlig ikke så mange venner, fordi jeg ikke skjønner hvordan man kommuniserer. Har slitt veldig med det siden jeg ble voksen, og den venninna jeg har ble jeg kjent med da jeg var yngre.

Skjønner ikke helt hva som vil bli bedre om jeg bor i en by. Er som sagt ikke så flink med mennesker. Dessuten havner jeg litt utenfor alt, siden jeg ikke jobber.

Anonymous poster hash: a947b...3ef

[Trapp]

Nei jeg har egentlig ikke så mange venner, fordi jeg ikke skjønner hvordan man kommuniserer. Har slitt veldig med det siden jeg ble voksen, og den venninna jeg har ble jeg kjent med da jeg var yngre.

Skjønner ikke helt hva som vil bli bedre om jeg bor i en by. Er som sagt ikke så flink med mennesker. Dessuten havner jeg litt utenfor alt, siden jeg ikke jobber.

Anonymous poster hash: a947b...3ef

Du trenger ikke mange venner. Selv har jeg bare to. Alle andre er "bekjente" som jeg bare snakker overfladisk med. Venne-stemplet slenges generelt alt for løst rundt i disse Facebook-tider. Det er også helt normalt å knytte sterkere bånd til de du har vokst opp sammen med.

I byen finnes det generelt mennesker av flere forskjellige sorter, så det er lettere å finne et miljø du faktisk passer inn i. På bygda er det mer sånn at du tar det du får, og passer du ikke helt inn med den gemene hop blir det fort litt kjipt for deg, spesielt dersom du er dårlig på small-talk og overfladiske vennskap.

Og få deg en jobb.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke mange venner. Selv har jeg bare to. Alle andre er "bekjente" som jeg bare snakker overfladisk med. Venne-stemplet slenges generelt alt for løst rundt i disse Facebook-tider. Det er også helt normalt å knytte sterkere bånd til de du har vokst opp sammen med.

I byen finnes det generelt mennesker av flere forskjellige sorter, så det er lettere å finne et miljø du faktisk passer inn i. På bygda er det mer sånn at du tar det du får, og passer du ikke helt inn med den gemene hop blir det fort litt kjipt for deg, spesielt dersom du er dårlig på small-talk og overfladiske vennskap.

Og få deg en jobb.

Jeg jobber ikke pga sykdom.

Jeg trenger ikke mange venner, men det hadde vært greit å ha kanskje en eller to til som jeg kunne møte en gang i blant. Det er bare så vanskelig å bli kjent med folk. Å flytte til en by er ikke aktuelt, da det er veldig langt til nærmeste by og jeg ønsker å bo nært familie. Dessuten blir jeg ikke noe flinkere sosialt av å bo i en by.

Anonymous poster hash: a947b...3ef

[Trapp]

Nei, da vet sannelig ikke jeg, altså. Men det sosiale er vel som med det meste annet: Du blir bedre hvis du trener på det.

[AnonymBruker]

Hva med å melde deg inn i et politisk parti og bli aktiv i lokallaget? Eller engasjere deg i lokallaget til amnesty eller dyrevern? Det finnes en frivillig organisasjon for nesten alt, og mange har lokallag i hele landet. At du sliter med kommunikasjon er du ikke alene om, tro meg, men min erfaring er at øvelse gjør mester også der.

Anonymous poster hash: 509cb...602

[AnonymBruker]

Høres ut som noe innenfor autismespekteret, ja. Du sier jo selv du har en del symptomer på dette.

Forøvrig er du slettes ikke så rar som du tror - mange føler seg fremmed i denne verdenen. Den er virkelig ikke for alle. Noen føler seg bare litt fremmed; andre føler seg malplassert; og et lite fåtall forstår ikke bæret av hvorfor de har havnet her når de så tydelig hører hjemme et annet sted.

Anonymous poster hash: 82884...28e