Hvorfor blir ikke du gravid?Og hvordan er veien videre for deg?

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å finne en tråd her inne som omhandlet dette, men jeg fant ingen som ikke var skikkelig gamle. Siden vi er helt ferske på assistert prøving så tenkte jeg det var fint å ha ett sted å snakke om dette siden det er såpass sårt.

Vi har akkurat kommet inn på Fertilitetsklinikken her hvor vi bor etter å ha prøvd å bli gravide i 1 år og 7 mnd. Vi prøvde over ett år før vi oppsøkte hjelp og vi har ventet lenge på time, men nå er det endelig igang! Vi har vært på det første møtet og der har mannen avgitt spermprøve og jeg har gjennomgått UL, samt vi har tatt blodprøver. Mannen hadde masser av svømmere og jeg hadde mye egg, men jeg hadde også væske i den ene egglederen og for tynt lag med slim (husker ikke hva han kalte det). Denne væsken var visst forårsaket av en irritasjon av noe slag og påvirket antageligvis den andre egglederen også. Gynekologen regnet med at årsaken til at jeg ikke blir gravid er at eggene mine modner ikke helt på grunn av denne væsken. Og når eggene ikke modner så blir det ikke noe skikkelig eggløsning ut av det. Litt ironisk synes jeg siden jeg har verdens mest regelmessige besøk av tante....

Uansett så fikk jeg resept på Letrozol for å sette igang eggløsningen skikkelig. Denne skal jeg ta i fem dager fra 3 syklusdag. Deretter skal vi tilbake til Fertilitetsklinikken for Inseminering (FSP). Dette ville gynekologen prøve to-tre sykluser før vi går videre til prøverør.

Gynekologen estimerte over 90% tjanse for at jeg ville bli gravid etter dette, og sånn egentlig så har jeg gråte av lykke etter denne setningen hans flere ganger i dag

Jeg klarer altså ikke fatte at jeg har en såpass god tjanse til å bli gravid de neste 6 mnd. Det er skikkelig surrealistisk....Jeg hadde egentlig avskrevet meg selv som fruktbar frem til i dag. Nå er det bare å vente i spenning!

Anonymous poster hash: 72cae...868

[Suss81]

Akkurat det samme var mitt problem, masser av egg men ingen EL selv om jeg har faste sykluser på 29 dager. Jeg brukte Clear Blue Fertilitetsmonitor i nesten ett år år uten å finne mere enn to EL. Jeg trodde det var jeg som gjorde noe feil, men så viser det seg at jeg ikke hadde EL mere enn to ganger pga. modningsproblemer. Jeg var bombesikker på at man hadde EL når man hadde mensen jeg da, men så feil tok jeg!

Jeg begynner på Letrozol 23. Blir spennende å se om det skjer noe da

[AnonymBruker]

Jeg har ikke eggløsning, men det er egentlig ikke hovedproblemet. Fordi på vårt første IVF forsøk fant de ut at eggene min har så hardt "skall" at sædcellene ikke klarer å trenge inn. Vi har prøvd ICSI, fikk da flere egg som ble befrukted, men som ikke festet seg. Fikk da beskjed om at årsaken kan være det hardet "skallet" som ikke klarer å feste seg til livmorslimhinnen.

Anonymous poster hash: 95cfc...cb9

[Athene]

Sannsynligvis dårlig eggkvalitet, kombinert med dårlig sædkvalitet. Vi ble gitt over 80% for å lykkes da vi begynte med prøverør, men fem år og en rekke forsøk senere er sannsynligheten nå godt under 5%. Og vi er nok ferdige med å utsette oss selv for mislykkede forsøk, og velger heller å leve livet uten barn.

[Lumê]

Tomt for egg. Var litt av en sjokkbeskjed å få. Er 28 år, hadde ikke helt forventet den beskjeden....

[Suss81]

Tomt for egg. Var litt av en sjokkbeskjed å få. Er 28 år, hadde ikke helt forventet den beskjeden....

Oi! Så forferdelig beskjed å få

[Askmeagain89]

Har endometriose, PCOS, tette eggledere (som må fjernes), skadet livmor, skadede eggstokker og eggledere. Det er vel det. Ingenting med mannen her.

[Sofius]

PCO/PCOS og overvekt. Regner med at jeg skal greie å bli gravid på egenhånd bare jeg går ned i vekt først. Så spennende tider fremover:)

[Lilleløvetann]

Her har mannen litt dårlig sædkvalitet. Den er bare akkurat for dårlig til at vi kan bli gravid på den naturlige måten.. Har klart det en gang (endte med SA i uke 6), og legene sier vi kanskje kan klare det igjen, men med tanke på at vi har prøvd siden 2009 og ingenting har skjedd så ble det ICSI på oss. Akkurat ferdig med forsøket nå, men det endte med svangerskap utenfor livmoren.. Så da blir det nytt forsøk i januar.

Ønsker dere mye lykke til!

[Penelopen]

Vi har prøvd i snart 3 år. I prøveperiode 9 ble jeg gravid utenfor livmoren. Heldigvis gikk det bra, og jeg mistet ikke egglederen min. I april i år startet utredningen, og i september fikk vi svar. Ingen skade på egglederne og ikke var de tette heller. Jeg har regelmessig eggløsning, alt ser bra ut. Mannen min leverte en ok sædprøve, så alt ser bra ut hos han også. Hvorfor jeg ikke blir gravid, er det ingen som vet.

Jeg vet ikke hva veien videre blir. Jeg har slitt med smerter av ulike grunner siden januar 2011. I det siste har jeg hatt problemer etter kontrastvæske undersøkelsen og har nå vært sykemeldt i 7 uker.

Vi får ikke hjelp av det offentlige da jeg er under 25 år. Vi har vært i kontakt med en privat klinikk, men jeg er for redd egguttakk for at vi kan prøve IVF. Kanskje vi prøver inseminering, men vi har ikke bestemt oss.

[Solsikke]

Vi har vært prøvere i snart to år. Det er ikke noe problem hos mannen, men jeg har altfor kort lutealfase og uregelmessig syklus, men nok egg og fine hormonprøver.

Har prøvd tre runder med Pergo, samt to runder med Otrivelle og Crinone uten hell. Imidlertid har mannen og jeg bestemt oss for å ta en pause til utpå nyåret med testing, hormoner og diverse, da det å ha "pliktsex" og det enorme fokuset på å bli gravid rett og slett tærer på kosen og hverdagslivet.

Jeg har en intens følelse av at jeg ikke klarer å bli gravid på egenhånd, så jeg tipper at prøverør blir neste skritt for oss, når vi kontakter gyn igjen til neste år.

[Gjest Solstråla88]

Vi har vært prøvere i 14 mnder og hittil ser det ut som det er jeg som er problemet med manglende eggløsning og uregelmessig menstruasjon. Mannen sine prøver var helt fine. Nå går jeg på en provera kur for og se om dette kan sette igang mentruasjon igjen, dette er 2 gangen på få mnder jeg har mistet den. Har tatt 5 negative graviditetstester. Sansynligvis ender vi vel opp med og prøve oss på Pergotime. Skal inn og ta blodprøve nr 3 på syklusdag 22, om jeg kommer inn i en syklus igjen.

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i snart 3 år. I prøveperiode 9 ble jeg gravid utenfor livmoren. Heldigvis gikk det bra, og jeg mistet ikke egglederen min. I april i år startet utredningen, og i september fikk vi svar. Ingen skade på egglederne og ikke var de tette heller. Jeg har regelmessig eggløsning, alt ser bra ut. Mannen min leverte en ok sædprøve, så alt ser bra ut hos han også. Hvorfor jeg ikke blir gravid, er det ingen som vet.

Jeg vet ikke hva veien videre blir. Jeg har slitt med smerter av ulike grunner siden januar 2011. I det siste har jeg hatt problemer etter kontrastvæske undersøkelsen og har nå vært sykemeldt i 7 uker.

Vi får ikke hjelp av det offentlige da jeg er under 25 år. Vi har vært i kontakt med en privat klinikk, men jeg er for redd egguttakk for at vi kan prøve IVF. Kanskje vi prøver inseminering, men vi har ikke bestemt oss.

Dette er ingen regel. Jeg er 23 år og har hatt to forsøk allerede. Vi ble søkt til IVF når jeg var 22. Du har nok truffet en lege som tror h*n er gud og skal bestemme og som sier at dere har såååå god tid.

Anonymous poster hash: 95cfc...cb9

[Mihi]

Vi har ikke vært prøvere i mer enn et par måneder, men jeg har ikke menstruasjon. Er mer enn 1,5 år siden p-pille slutt, så det er nok ikke grunnen. Fikk mensen etter jeg sluttet, men så forsvant den helt. Provera fungerte ikke. Mannen har avlevert prøve som vi får svar på i neste uke og da får vi vite veien videre.

Hvordan finner man ut om man har igjen egg? Er litt ny på alt dette 😊

[Gjest Sobril]

Vi har ikke vært prøvere i mer enn et par måneder, men jeg har ikke menstruasjon. Er mer enn 1,5 år siden p-pille slutt, så det er nok ikke grunnen. Fikk mensen etter jeg sluttet, men så forsvant den helt. Provera fungerte ikke. Mannen har avlevert prøve som vi får svar på i neste uke og da får vi vite veien videre.

Hvordan finner man ut om man har igjen egg? Er litt ny på alt dette 😊

Her kan du lese litt.

http://www.medicus.no/blogg/utredning/amh-et-viktig-hormon-ved-utredning-av-barnloshet/

[Mihi]

Her kan du lese litt.

http://www.medicus.no/blogg/utredning/amh-et-viktig-hormon-ved-utredning-av-barnloshet/

Takk 😊 da vet jeg at det er en av tingene som kommer på neste time...

[Lilleløvetann]

Vi har prøvd i snart 3 år. I prøveperiode 9 ble jeg gravid utenfor livmoren. Heldigvis gikk det bra, og jeg mistet ikke egglederen min. I april i år startet utredningen, og i september fikk vi svar. Ingen skade på egglederne og ikke var de tette heller. Jeg har regelmessig eggløsning, alt ser bra ut. Mannen min leverte en ok sædprøve, så alt ser bra ut hos han også. Hvorfor jeg ikke blir gravid, er det ingen som vet.

Jeg vet ikke hva veien videre blir. Jeg har slitt med smerter av ulike grunner siden januar 2011. I det siste har jeg hatt problemer etter kontrastvæske undersøkelsen og har nå vært sykemeldt i 7 uker.

Vi får ikke hjelp av det offentlige da jeg er under 25 år. Vi har vært i kontakt med en privat klinikk, men jeg er for redd egguttakk for at vi kan prøve IVF. Kanskje vi prøver inseminering, men vi har ikke bestemt oss.

Hvem har sagt at dere ikke får hjelp av det offentlige fordi du er under 25 år..? Dette er IKKE sant. Jeg har fortsatt noen år igjen før jeg blir 25, og vi har alt gått gjennom en ICSI og starter opp med nytt forsøk i januar da det endte med svangerskap utenfor livmoren denne gangen.. Om det er legen din/deres som sier dette, gir han dere helt feil info. Vi går til behandling offentlig, gjennom St. Olavs. Ventetiden var mye kortere enn vi hadde forventet, og vi har bare positive erfaringer med å gå offentlig Dere har prøvd så lenge at det skal ikke være noe problem med å få henvisning til en offentlig klinikk!

Når det gjelder egguthentingen vil jeg bare si at jeg selv føler jeg har helt angst for sånne ting som dette. Men tanken om hva som skal skje er mye verre enn selve inngrepet. Jeg fikk ikke vondt i det hele tatt på høyre side, men litt vondt på venstre - men det gikk så fort at jeg gruer meg ikke en gang til neste gang Dette klarer du fint! Ønsker dere mye lykke til

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke helt riktig relevant i tråden, men jeg håper det er greit at jeg spør fordet

Mange som sliter med ufrivillig barnløshet, begir seg utpå ivf og den biten der. Men det er ikke så ofte man hører at det går videre til adopsjon, dersom ivf feiler.

Er det en spesiell grunn til dette, eller hva tenker dere om saken?

Har flere ganger hørt at man innfinner seg med å være barnløs etter mislykkede ivf-forsøk - hva med adopsjon?

Jeg har full respekt for at folk velger som de gjør, så lurer bare rett og slett..

Anonymous poster hash: 6f114...337

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke helt riktig relevant i tråden, men jeg håper det er greit at jeg spør fordet

Mange som sliter med ufrivillig barnløshet, begir seg utpå ivf og den biten der. Men det er ikke så ofte man hører at det går videre til adopsjon, dersom ivf feiler.

Er det en spesiell grunn til dette, eller hva tenker dere om saken?

Har flere ganger hørt at man innfinner seg med å være barnløs etter mislykkede ivf-forsøk - hva med adopsjon?

Jeg har full respekt for at folk velger som de gjør, så lurer bare rett og slett..

Anonymous poster hash: 6f114...337

Jeg er 40 og får ikke dekket ivf. Vi har snakket om adopsjon, men pga mine spiseforstyrrelser og mannens sosiale angst får vi neppe adoptere. Pluss at dette koster vel rundt 200 Tusen.

Anonymous poster hash: d3a80...cea

[Athene]

Dette er kanskje ikke helt riktig relevant i tråden, men jeg håper det er greit at jeg spør fordet

Mange som sliter med ufrivillig barnløshet, begir seg utpå ivf og den biten der. Men det er ikke så ofte man hører at det går videre til adopsjon, dersom ivf feiler.

Er det en spesiell grunn til dette, eller hva tenker dere om saken?

Har flere ganger hørt at man innfinner seg med å være barnløs etter mislykkede ivf-forsøk - hva med adopsjon?

Jeg har full respekt for at folk velger som de gjør, så lurer bare rett og slett..

Anonymous poster hash: 6f114...337

De fleste som ikke lykkes med prøverør adopterer, så det du har hørt er ikke helt riktig.

Jeg og mannen går ikke videre ennå. Vi må sørge ferdig over at vi ikke får egne barn først, deretter kan det være at vi er klare for donasjon eller adopsjon.

Det er lett å sitte utenfor og dømme, og tenke at et barn er et barn uansett. Men hva man egentlig føler vet man ikke før man står midt i det.