Sykmelding?

[AnonymBruker]

Har aldri vært sykmeldt før, og føler egentlig ikke at jeg har noe krav på det nå heller.

Men kort fortalt er situasjonen slik:

Jeg gråter veldig lett for tiden, overfølsom og hinsides irritabel. Kan begynne å gråte på jobb pga kolleger, eller midt i undervisningen(er lærer). Kan også bli irritert på elever helt uten grunn, og fare opp på en måte som skremmer meg selv. Ekstremt kort lunte. Liker ikke den jeg er på jobb, får veldig dårlig samvittighet for elevene, føler meg som en råtten lærer- noe jeg også er. Angrer ofte på ting jeg har sagt til de, i hetens stund. Har også en ledelse som fungerer svært dårlig-mange misfornøyde kolleger, dårlig psykososialt miljø. Har selv et anstrengt forhold til ledelsen, og enkelte kolleger som "fryser" meg ut.

Veldig lite energi, sover ekstremt dårlig. Har mest lyst å sove hele tiden, hender jeg sover hele dagen i helgene. Dette går ikke siden jeg studerer ved siden av jobb, og føler meg ekstremt presset fra alle kanter- i å prestere, både på jobb og skole. På hverdagen sover jeg dårlig og våkner ofte ila natta. Samboeren blir også preget, da jeg overreagerer og er ekstremt følsom. Har ingen energi til overs for han.

Hva kan jeg gjøre her? Kan man få sykmelding for dette, eller er dette fislete, tullete og ta-deg-sammen-relatert?

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[Serafina.]

Ring til fastlegen i morgen tidlig. Du får helt sikkert time raskt når du forklarer hvordan du har det. Legen din kan hjelpe deg med om dette er en bagatell, som det ikke høres ut for meg, eller om dette er noe du trenger sykemelding for. Noen ganger trenger man en time-out.

[Lea2]

Gå til legen og forklar situasjonen, så avgjør legen om du trenger sykmelding eller ikke.

Jeg hadde noen av de samme symptomene en gang og ble sykmeldt, pluss at legen prakket på meg flere måneders forbruk av antidepressiva. Tok dem ikke men gikk ut sykmeldingen min og fikk den forlenget også. Det som hjalp meg var å få orden på søvnen. Legen ga meg resept på noen "milde" innsovningstabletter. Tror jeg tok 3 av dem (delte dem i to) og fikk orden på søvnmønsteret. Da gikk alt mye lettere.

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende svar begge to. Var redd jeg bare var sutrete. Men redd for "konsekvenser" - kommer dette på CVen, hva vil ledelsen si/hva skal jeg si til ledelsen/kolleger, kan ledelsen nevne dette for nye arbeidsgivere..Og det virker vel dumt om jeg fortsetter å studere mens jeg er sykmeldt? Men føler jeg må kutte ut noe for å klare hverdagen.

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[AnonymBruker]

Hvis du må kutte noe for å klare hverdagen er det jo helt klart studiene du må kutte. Når det er sagt kan det godt være at du skal sykemeldes, men du skal ikke sykemeldes for å klare studier.

Anonymous poster hash: 3c72c...7fd

[drue]

Du høres jo utbrent ut? Det er ikke noe å spøke med. Stikk til fastlegen og skaff deg en sykemelding. Man skal ikke gå rundt og ha det sånn

[Lea2]

Utbrent var diagnosen jeg fikk også. Det var ikke det som sto på sykmeldingen min og det er så vidt jeg vet ikke lov at en arbeidsgiver nevner dette (eller grunnen til sykmeldingen) til en evt ny arbeidsgiver.

[AnonymBruker]

Føler jeg sluntrer unna faktisk, at jeg burde skjerpe meg..Ligger litt langt inne å snakke med legen om dette..

Ikke tenkt på utbrenthet før dere nevnte det, og leste noe om symptomene. Våkne før klokka ringer og gruer meg til jobben (nesten hver dag), likegyldig(både med kolleger og arbeidsoppgaver), irritabel(det kan man si), liten arbeidslyst(utsetter, alt er ork, gjør kun det nødvendigste). Går konstant med klump i magen, stressa(på en merkelig måte) og kjenner hjertet banker helt vilt om kvelden når jeg legger meg.

Tusen takk igjen for at dere tok dere tid til å svare meg. Tror jeg kommer til å søke råd hos legen -isåfall takket være dere:)

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[Lea2]

Mine symptomer var søvnløshet (sovnet "aldri" og våknet gjerne flere ganger), apatisk (gikk ofte på autopilot), slet med å gjenomføre/orke arbeidsoppgaver, nedstemt (noe som er unormalt for meg), tok lett til tårene osv. Jeg jobba utrolig mye i den perioden, ufrivillig, og følte at uansett hva jeg gjorde, så endret ikke ting seg og det jeg gjorde ble aldri verdsatt.

Gå til legen og be om hjelp, for dette blir ikke bedre om du bare lar det skure og håper at det går over av seg selv.

[AnonymBruker]

Du bør kutte ut enten jobb eller studier. Ikke riktig å bli sykmeldt for så å fortsette å studere. I så fall bør du sykmelde deg fra studiene også.

Anonymous poster hash: 0512f...1e0

[Gjest Conradine]

Du bør selvsagt kutte ut studiene og gå på jobb.

Jeg har vært gjennom det samme selv for ikke så lenge siden - valgte da helt frivillig å legge studiene på hylla.

Hvis du ikke er avhengig av inntekten fra jobb så kan du selvsagt velge studier og kutte ut jobben denne perioden.

Men det ser ikke bra ut å sykemelde deg fra jobb og fortsette studiene - ingen oppegående lege hadde skrevet ut sykemelding på slikt grunnlag.

[AnonymBruker]

Helt enig med dere når det gjelder prioritering jobb og skole, men her kommet et nytt problem. Jeg er ikke helt ferdig med utdannelsen min enda, og har utsatt og utsatt, og gitt meg hver eneste gang. Har strøket utallige ganger også,og føler meg rimelig mislykka når det gjelder utdanning. I fjor var jeg så ufattelig sliten da også, så da ga jeg opp studiene. Skal jeg bli ferdig med skolen, må gjøre det innen 2015, ellers får jeg ikke vitnemålet mitt. Det her er egentlig min siste sjanse. Jeg må ta fag hele dette året og hele neste år, hvis ikke er løpet kjørt. Derfor er jeg ganske rådvill her. Vet at det blir helt feil med sykmelding, for så å fortsette med studiene.

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på utbrent og deprimert? Jeg mener selv jeg er "utbrent" etter en forferdelig periode, mens det står deprimert i papirene...

Anonymous poster hash: fe0a8...aa6

[AnonymBruker]

Det har jeg også lurt på..Går vel i bunn og grunn ut på det samme? Man kan være deprimert av ulike årsaker og dermed går det utover jobb, som igjen fører til utbrenthet fordi man ikke har overskudd, energi, glede osv..Begge deler går vel på at man over en lang periode har gått på akkord med seg selv? På en annen side, jeg har vært deprimert i mange år, men likevel har det ikke gått utover jobb i så stor grad som nå. Nei, dette var vanskeligere enn jeg først tenkte, ble forvirra av meg selv her

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[Lea2]

De to kan fint henge sammen. Man blir deprimert av å være utbrent og utbrent av å være deprimert. Utbrenthet er en form for depresjon.. og utbrenthet er kanskje ikke noen diagnose i seg selv. Ofte er det de samme symptomene og utbrenthet behandles ofte på samme måte som depresjon.

[Nasse1]

Synes det er feil å si at man ikke kan sykemelde seg fra det ene og holde på med det andre. Om det stort sett er jobben som gir ts plagene, er det rett og rimelig at hun får en "pause" fra det.

Det er også ganske stor forskjell på å skulle orke å være på jobb 8 timer hver dag enn å sitte hjemme å lese eller gå i forelesning noen timer. Det krever ikke helt det samme av en.

Hva med å snakke med legen om 100% en ukes tid til å koble av og deretter eventuelt jobbe deg oppover gradert? Hvertfall ingen som kan si noe på om du studerer når du jobber en viss prosent.

[AnonymBruker]

Tusen takk, Nasse. Føler på en måte det er "sosialt uakseptert" å ha sykmelding fra jobb, for så å holde på med studier. Men faktisk enig med deg, etter å ha tenkt meg om. Hvorfor skal det ene "veies" mer enn det andre. Er tross alt jobben som sliter på meg, og som igjen går utover studiene mine. Og slutter jeg i studiene kommer jeg virkelig til å havne i grøfta. Da kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.

Anonymous poster hash: 30a06...58f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme symptomer og sykemeldte meg 4 uker, 2 uker fullt sykemeldt og 2 uker i femti prosent. Følte også at det gjerne ikke var grunnlag for å bli sykemeldt, men heller ta det nå enn å vente på den store smellen! Lytt til deg selv, ingen takker deg om du sliter deg helt ut. Brukt litt tid på å finne fokus igjen. Lykke til

Anonymous poster hash: 2c764...e9c

[AnonymBruker]

Synes det er feil å si at man ikke kan sykemelde seg fra det ene og holde på med det andre. Om det stort sett er jobben som gir ts plagene, er det rett og rimelig at hun får en "pause" fra det.

Det er også ganske stor forskjell på å skulle orke å være på jobb 8 timer hver dag enn å sitte hjemme å lese eller gå i forelesning noen timer. Det krever ikke helt det samme av en.

Hva med å snakke med legen om 100% en ukes tid til å koble av og deretter eventuelt jobbe deg oppover gradert? Hvertfall ingen som kan si noe på om du studerer når du jobber en viss prosent.

Det er faktisk ulovlig å fortsette studier mens man er 100 % sykemeldt. Hundre prosent sykemelding betyr at man har null restarbeidsevne. Kanskje en idè og sjekke med NAV før du går inn på noe sånt?

Anonymous poster hash: 371a5...d04

[AnonymBruker]

Det er faktisk ulovlig å fortsette studier mens man er 100 % sykemeldt. Hundre prosent sykemelding betyr at man har null restarbeidsevne. Kanskje en idè og sjekke med NAV før du går inn på noe sånt?

Anonymous poster hash: 371a5...d04

Signerer denne.. Det må avklares om man kan fortsette å studere mens man er sykemeldt. Sykemelding får man pga man ikke kan jobbe pga sykdom eller skade - ikke for at man skal ha mer overskudd til å studere... Skjønner at situasjonen er vanskelig TS men det er ikke staten som skal sørge for at du klarer å gjøre deg ferdig med studier ved å gi deg sykepenger fordi du ikke klarer å kombinere jobb og studier...

Man har selv ansvar for sin situasjon og de forpliktelser man påtar seg i privatlivet.. Om man faktisk er arbeidsfør men bare er utslitt pga mange krav og mye stress i hjemmesituasjonen så får man gjøre noe med problemet - altså kutte ned på alt man "må" gjøre hjemme... Hvorfor skal jobben lide (og betale!) for en persons manglende evne til å prioritere???

Har man en dårlig jobbsituasjon så har man 3 valg :

1) gjøre noe med situasjonen, konfrontere de det gjelder og evt. ta saken høyere opp i systemet v.hj.a tilliltsvalgt eller verneombud (om det er et større arbeidsmiljøproblem)

2) la være å gjøre noe med situasjonen og holde ut og håpe på bedre dager

3) se seg om etter ny jobb......

Anonymous poster hash: 28f3d...192