Kjenner katten sin Eier ?

[Santflows]

Katter kjenner deg igjen, I promise

[AnonymBruker]

Når jeg var rundt 10 år hadde jeg en katt som fikk "sutte" på øreflippen min. Det var kun meg den fikk lov å gjøre det med, ingen andre i familien, haha ikke så rart ;-)

Katten forsvant i 3 måneder, og når katten kom hjem var det første hun gjorde å "sutte" på øreflippen min. Hun gjorde ikke forsøk på å gjøre dette med noen andre, da hun visste at det kun var jeg som tillot det.

Anonymous poster hash: e0b90...0a1

[Puselusk]

var på ferie over en uke, hadde pusi på kattepensjonat i mellomtida, dro og sku hente han med familen min. Først så prøver dama på pensjonatet å lokke på ham, så far min, så mor mi (han lå under et teppe på en sofa), men ingen reaksjon. Men med en gang jeg lokka på ham så stakk han hodet frem med store øyne og sa "mrrrr?" så ja jeg tror nok puser kjenner eieren.

[Avalon]

Joda, katten kjenner igjen eierene sine.

Bare tull at katter ikke har langtidshukommelse.

Det ser du også på katter som har blitt mishandlet. De husker altfor godt hva mennesker har gjort med dem og hva de har gjort det med, være seg hender, ben eller en stokk for den saksskyld.

Jeg bodde i et kollektiv med en katt i 6mndr. Flyttet så ut, 3 år etter at jeg hadde flyttet kom hun ene jeg bodde sammen med på besøk. Hadde ikke sett henne siden jeg flyttet ut. Katten kjente henne igjen.

Kattene til foreldrene mine kjenner også meg igjen. Jeg er der ikke ofte. Kanskje 1 gang i mnd om øknomien er såpass god.

Mine egne katter kjenner igjen de som kommer ofte på besøk. Kommer det noen de ikke har møtt før eller ikke møtt mer enn 1 gang, er de ikke trygge på dem.

Og mine katter er også slik at hvis de vil noe så er det meg de kommer til og ikke samboer. Det tror jeg er fordi de vet jeg mye lettere forstår hva de vil.

Er samboer våken og jeg sover på soverommet, kommer de inn til meg, vekker meg istedet for å si i fra til samboer at de vil noe.

Endret 12. desember 2013 av Avalon

[AnonymBruker]

Det er vitenskapelig bevist(ganske nytt forresten) at katter kjenner igjen eierne sine, men de er ikke avlet opp til å bry seg. Så de gir egentlig litt faen.

Imotsetning til hund som er avlet opp til å være mer eierorientert.

Anonymous poster hash: a830a...bcf

[Aurora M.]

Når vi kommer hjem og katten sitter på trappa (han har katteluke, så kan fint gå inn når han vil), så vil han alltid inn før oss. Han SPURTER inn før vi rekker det (av og til løper jeg, for å prøve å komme før han, men han klarer alltid å komme før meg ), men han stopper alltid inni gangen for å se om alle ble med inn. Det er litt koselig da:)

Anonymous poster hash: 33619...60a

Nei, så søtt! Pusina mi og jeg bor langt oppe i etasjene, og vi har den samme leken! Hvis hun kommer først opp til siste trappa, så sitter hun og venter til jeg er et par trinn over henne, før hun spurter forbi meg opp de siste trinnene med buskete hale!

Kommer jeg først opp, "må" jeg vente på henne slik at hun får ta meg igjen og spurte forbi meg!

Jeg for min del er overbevist om at hun elsker å høre meg le. Jeg lo meg nemlig skakk første gangen hun satt i gang denne kappløpingen, og da var hun veldig ivrig på å gjøre det neste gang og! Søta...

Endret 15. desember 2013 av Aurora M.

[Linkas]

Har 2 stk.. Ene hater alt som kryper og går, men skal ligge i senga mi å sove. Kanskje en gang iblant kan hun ligge hos barna. Jeg er også den eneste som får løfte henne opp uten at hun freser.. Andre katta er så sosial og kosete at han maser hvis vi er for treige. Han godtar alle, og ser nok ikke at jeg er eier, mer som en tjener. De er mye ute, men nå når været har vært ille har de okkupert sofaen nesten hele døgnet. Så jeg har en stikk motsatt situasjon som deg

[Gjest Passing by]

Det stemmer nok . Katten "eier" meg . Men en sjelden gang kan jeg sitte å gruble over hvor mye katten min vet . Om den vet at jeg er borte . Eller om den rett og slett ikke bryr seg :-p som nevnt ovenfor hvordan er hukommelsen . Hun har jo sine rutiner, men katter er jo smarte, men på hvilket område ? Spørr vel mye dumt, men er ett interessant tema . Jeg har forresten innekatt . Så hun ser bare meg store deler av uken :-)

TS

Anonymous poster hash: 03b92...cba

Katten min eier også meg, selv om jeg later som at det er motsatt. Hun kommer løpende mot meg med halen i været når jeg kommer hjem og hun er ute. Hvis jeg har vært bortreist så overser hun meg, skikkelig fornærmet. Da er det ikke kos å få, det er akkurat som at hun sier "ja, det passer deg å kose nå ja, hvor var du da JEG trengte kos".

[Gjest Tigress]

Hokatta vår eig huset, vi er berre stab. Vi er litt treig stab, det er både lite mat, sjeldan mat og opningsservicen på ytterdørene er ganske dårlege. Vi er ganske bra til å klø mage, men utruleg masete med å løfte ho opp. Hannkatta vår berre bur her.

[Anoia]

Da jeg var tenåring hadde vi en ragdoll hannkatt som var utrolig knyttet til mamma.

På et tidspunkt flyttet vi i blokk, og det endte med at vi måtte overlate pusen til noen venner av familien som bodde på landet. (Han var utekatt og vi flyttet inn i 4. etasje. Han bodde med oss i to uker, men han ble veldig deprimert, bare lå apatisk og stirret trist ut av vinduet :/)

En tid etter at han ble skilt fra oss var vi på besøk hos de nye eierne. Til å begynne med oppførte han seg veldig avvisende, han ville ikke engang se på mamma (dette var en veldig menneskekjær og glad pus som likte å hilse på alle og enhver, altså svært unormal oppførsel fra hans side).

Men etter en stund prøvde mamma igjen å rope på ham, og plutselig kom han løpende som et skudd og hoppet opp i fanget hennes. Der ble han liggende lenge og se henne dypt inn i øynene mens han malte som besatt.

Tydelig at han hadde savnet matmor veldig

[AnonymBruker]

mine katter har nå vært med meg hos ei venninne en stund, å de sover alltid hos meg, aldri hos min venninne. min gamle katt som jeg desverre måtte gi et nytt hjem besøkte jeg etter noen mnd å den husket meg virket det som snakket i vei og kjelte

Anonymous poster hash: d07d9...dfd

[AnonymBruker]

Katten vår er veldig knyttet til eierene sine, men jeg tror dette kan ligge i at vi tok henne tidlig fra mammaen sin

Anonymous poster hash: a9ef7...dbc

[Gjest Passing by]

Da jeg var tenåring hadde vi en ragdoll hannkatt som var utrolig knyttet til mamma.

På et tidspunkt flyttet vi i blokk, og det endte med at vi måtte overlate pusen til noen venner av familien som bodde på landet. (Han var utekatt og vi flyttet inn i 4. etasje. Han bodde med oss i to uker, men han ble veldig deprimert, bare lå apatisk og stirret trist ut av vinduet :/)

En tid etter at han ble skilt fra oss var vi på besøk hos de nye eierne. Til å begynne med oppførte han seg veldig avvisende, han ville ikke engang se på mamma (dette var en veldig menneskekjær og glad pus som likte å hilse på alle og enhver, altså svært unormal oppførsel fra hans side).

Men etter en stund prøvde mamma igjen å rope på ham, og plutselig kom han løpende som et skudd og hoppet opp i fanget hennes. Der ble han liggende lenge og se henne dypt inn i øynene mens han malte som besatt.

Tydelig at han hadde savnet matmor veldig

Ååå, tror ikke jeg hadde taklet å gi fra meg pusen min. Hadde ikke klart tanken på å gi fra meg kattunger heller uten å ha kontroll med hvordan det går med dem resten av livet, derfor er pusen sterilisert. Gæren pusemor.. ja da

[Anoia]

Ååå, tror ikke jeg hadde taklet å gi fra meg pusen min. Hadde ikke klart tanken på å gi fra meg kattunger heller uten å ha kontroll med hvordan det går med dem resten av livet, derfor er pusen sterilisert. Gæren pusemor.. ja da

Det hjalp at det var venner av familien som tok over pus. Vi fikk jo jevnlige oppdateringer, og han koste seg verre der ute på landet hvor han kunne jakte og løpe omkring

Han ble 14 år gammel og levde et godt liv

Det er veldig lurt å sterilisere katten sin ja, det er jo tross alt et problem å finne stabile hjem til alle kattungene som blir født

[Gjest Crazycatlady]

Katter kjenner oss igjen ja.Noen er kanskje ikke så overbegeistret. Det vil si,at de er ikke sånn som er overentusiatisk når du kommer inn gjennom døra,mens andre er det.Kommer litt an på forholdet en har med katten tror jeg og personlighet,men jeg har i hvert fall vært borte fra våre katter i flere måneder.

Når jeg kommer hjem er de veldig glade.

Katter er knyttet til folk og ikke sted. Det kan jeg skrive under på.

Vi har flyttet med kattene. Lot de være igjen i gamle leilighet før vi flyttet dem hit,og man så tydelig hvor mye de savnet oss. Var noen andre som bodde der da,men var stor forskjell når vi kom og den som bodde der da.

Alle tre har godtatt sitt nye hjem.Tok litt tid,men er bare tull at katter er så utrolig knyttet sted og ikke til person.

Min erfaring er at de er selektive til hvem de knytter seg til.Stor forskjell på våre tre.Eldstepus er for eksempel veldig knyttet til samboer.De andre to liker oss begge,men hannkatten er kanskje litt mer knyttet til meg.

Er bare tull det der som noen sier:at katter ikke bryr seg om oss og kun er opptatt av å få mat og kan bytte hjem enkelt og greit så lenge det er mat der. De er glad i mat,det skal jeg ikke nekte for,men de setter pris på og er glad i menneskene sine

Endret 17. desember 2013 av Crazycatlady