Til dere som jobber i helsevesnet

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å holde oppe humøret?

Jeg regner med at dere opplever mye dritt på jobben.

Tenker på syke, dødsyke mennesker og all elendigheten det fører med.

Tærer det ikke veldig på psyken deres eller holdningen dere har til mennesker generelt?

Eller gjør dere bare en jobb og stenger ute all form for følelser for de dere hjelper/behandler?

Hadde vært ekstra greit om dere som svarer nevner hva dere jobber som innen helsevesnet, om dere har lyst altså. Det er ikke et must ;p

Anonymous poster hash: eb2fb...05d

[AnonymBruker]

hei jeg jobber på et omsorgssenter. Jeg stortrives på jobben min. drar sjeldent hjem fra jobben i dårlig humør. Hva legger du i dritt egentlig? hva er dritt å oppleve? dersom du mener sure kollegaer,vanskelige og sinte pasienter, frekke pårørende osv så er det svært lite av dette på min jobb Såklsrt har pasientene dårlige dager de også men man lærer seg og ikke ta dette personlig. Ledelse og kollegaer har alt og si for trivsel på arbeidsplassen sin.

Anonymous poster hash: 751c8...d90

[AnonymBruker]

Tenkte på "drit" med folk som er veldig syke og lignende. Folk som f.eks har kreft og ikke kan helbredes.

Drit var vel feilt ord av meg å bruke, nå som jeg tenker nærmere.

Anonymous poster hash: eb2fb...05d

[AnonymBruker]

Tenkte på "drit" med folk som er veldig syke og lignende. Folk som f.eks har kreft og ikke kan helbredes.Drit var vel feilt ord av meg å bruke, nå som jeg tenker nærmere. Anonymous poster hash: eb2fb...05d

Jeg stenger ikke av noen følelser, men ser kanskje på det på en annen måte.

Jeg er med på å hjelpe disse menneskene slik at de skal ha det bedre, det er jo ingen grunn for at jeg skal føle meg fæl for det.

Anonymous poster hash: 6e398...123

[AnonymBruker]

Jobber på sykehjem, og opplever å bli slengt mye stygge ord til av demente pasienter. Er på en måte blitt så vant til det, at jeg bare blokker det ute. Er koselig når noen av de eldre blir glad for hjelpa da

Anonymous poster hash: 4f91b...5cd

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, jobber i dag i eldreomsorgen. Synes det er en fin jobb, de eldre et stort sett hyggelige og takknemlige pasienter. Sykdom når du er eldre er jo naturlig, men store plager og smerter synes jeg alltid er fælt å se.

Jeg kan aldri jobbe på barneavd. det orker jeg ikke, nettopp fordi jeg tror jeg vil ta med meg følelsene hjem. Jeg har jobbet på vanlig sykehusavd. og det gikk egentlig greit. Det er mye elendighet, men også mye positivt. Pasienter som blir friske osv.

Så alt i alt er det fint å jobbe i helsevesenet, man venner seg til å skru av følelser og tanker etter jobben er ferdig. Er det noen pasienter som minner meg om familie eller venner så blir det litt verre.

Anonymous poster hash: 0fdaa...e61

[AnonymBruker]

Med "drit" på et eldrehjem mener jeg personalet jobber med. Fyfaen for noen sure mennesker. Bare fordi jeg er ny betyr det ikke at de har rett til å behandle meg som en piska rotte. Jaja, det går seg vel til.

Anonymous poster hash: f0cfe...8fe

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, jobber i dag i eldreomsorgen. Synes det er en fin jobb, de eldre et stort sett hyggelige og takknemlige pasienter. Sykdom når du er eldre er jo naturlig, men store plager og smerter synes jeg alltid er fælt å se.

Jeg kan aldri jobbe på barneavd. det orker jeg ikke, nettopp fordi jeg tror jeg vil ta med meg følelsene hjem. Jeg har jobbet på vanlig sykehusavd. og det gikk egentlig greit. Det er mye elendighet, men også mye positivt. Pasienter som blir friske osv.

Så alt i alt er det fint å jobbe i helsevesenet, man venner seg til å skru av følelser og tanker etter jobben er ferdig. Er det noen pasienter som minner meg om familie eller venner så blir det litt verre.

Anonymous poster hash: 0fdaa...e61

Det var det jeg prøvde å framheve og spm mitt dreiet seg om.

Jeg har stor respekt for dere som er i det yrket!

Dere gjør en utrolig bra jobb og synd at lønningen deres ikke reflekteres av det

(det siste er slik jeg tolker det etter diverse artikler jeg har lest på nette)

Anonymous poster hash: eb2fb...05d

[Version 2.0]

Jeg jobber med fysisk voldelige pasienter og det er også mange verbale angrep. Jeg tenker alltid at det ikke er selve pasientene som er slik, men sykdommen som gjør at de er slik. Jeg ser ting i et veldig annet perspektiv og setter utrolig stor pris på det gode i livet. Klisjé, men sant. Jeg kan ha mange dårlige dager, men jeg er alltid i perlehumør på jobb, både med pasienter og kolleger. Det er bare slik jeg er, og kanskje derfor jeg passer ganske greit i yrket mitt. Jeg er sykepleier.

[AnonymBruker]

Jobber som sykepleier på et sykehjem. Jeg stenger ikke av på den måten at jeg er kald og kynisk, men jeg ser jo på ting på en annen måte enn folk uten helsefaglig utdannelse kanskje?

Når eldre, syke dør har de som regel blitt gradvis sykere og dårligere, gjerne med mye smerter og plager, og da tenker jeg at det er min jobb å gjøre den siste fasen i livet deres best mulig, sørge for god smertelindring osv. Jeg kan synes at det er vemodig når beboere dør, men samtidig tenker jeg at for de fleste er det til det beste/en naturlig del av livet.

Jeg hadde kanskje syntes at det var trist på en annen måte dersom jeg f.eks. jobbet på en barneavdeling med kreftsyke barn o.l. ? Selv om de som jobber der også må "stenge av" på en eller annen måte for å takle jobben. Hvis man tar med seg alt det triste på jobben, tror jeg ikke man holder ut særlig lenge...

Anonymous poster hash: 8eaaf...8d5

[Catlin]

Jeg jobber også som sykepleier på sykehjem. Sykdom og død er det lite man får gjort med. Min jobb er ikke bare å pleie og lindre plager, men også å lage en verdig ramme rundt den siste fasen av livet. Selv om det ikke er noe du kan gjøre for å få pasienten frisk igjen, så er det mye du kan gjøre både for pasienten og for pårørende som står rundt. Man gjør en forskjell hver dag.

[AnonymBruker]

Hva ligger lønnen på sånn ca når man er utdannet hjelpepleier?

Anonymous poster hash: 46add...6b5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt så mye med sykehus å gjøre. Men de gangene jeg har vært på sykehus så har det bare vært pga triste saker... Men forstår jo at det finnes så mye mer enn det.

Anonymous poster hash: eb2fb...05d

[Djungelvrål]

En gammel mann på 94 skal jo dø av noe...og jeg har aldri sørget over døde gamle mennesker...en ung jente som døde hos oss på 15 derimot.....

[Hettemaake]

Jeg er sykepleier som stort sett jobber med terminale pasienter. Mange vil sikkert tenke at jeg er kynisk når jeg sier dette, men; når jeg er ferdig på jobb, er jeg ferdig på jobb. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, jeg trer bare inn i en annen rolle når jeg er på jobb og når jeg er hjemme.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for dette, jeg vet jeg gjør en god jobb og jeg er der for pasienten når han/hun trenger meg. Jeg blir glad i mine pasienter og jeg føler med dem og deres nærmeste når de har det vondt, men jeg hadde blitt sprø om jeg hadde tatt med meg jobben hjem. Hender selvfølgelig av og til at en pasient jeg har hatt mye med å gjøre dukker opp i hodet mitt og jeg håper at han/hun ikke har det vondt og leit, men samtidig tenker jeg at noen av mine kolleger akkurat i dette øyeblikk gjør sin jobb og ivaretar denne pasienten på en verdig måte.

Nettopp det at jeg klarer å slå av denne knappen når arbeidsdagen er over gjør at jeg ikke blir utbrent eller sliten de periodene det har vært tøffe tak på jobb. Vet at mange av mine kolleger tenker og grubler mye over situasjoner de opplever som vanskelige på jobb, noe som ender i at flere av dem blir helt utbrente og i verste fall ender opp som sykemeldt.

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier som stort sett jobber med terminale pasienter. Mange vil sikkert tenke at jeg er kynisk når jeg sier dette, men; når jeg er ferdig på jobb, er jeg ferdig på jobb. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, jeg trer bare inn i en annen rolle når jeg er på jobb og når jeg er hjemme.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for dette, jeg vet jeg gjør en god jobb og jeg er der for pasienten når han/hun trenger meg. Jeg blir glad i mine pasienter og jeg føler med dem og deres nærmeste når de har det vondt, men jeg hadde blitt sprø om jeg hadde tatt med meg jobben hjem. Hender selvfølgelig av og til at en pasient jeg har hatt mye med å gjøre dukker opp i hodet mitt og jeg håper at han/hun ikke har det vondt og leit, men samtidig tenker jeg at noen av mine kolleger akkurat i dette øyeblikk gjør sin jobb og ivaretar denne pasienten på en verdig måte.

Nettopp det at jeg klarer å slå av denne knappen når arbeidsdagen er over gjør at jeg ikke blir utbrent eller sliten de periodene det har vært tøffe tak på jobb. Vet at mange av mine kolleger tenker og grubler mye over situasjoner de opplever som vanskelige på jobb, noe som ender i at flere av dem blir helt utbrente og i verste fall ender opp som sykemeldt.

Du er ikke kynisk og skal ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet. For å jobbe med mennesker i siste fase i livet så må man slå det av når man går hjem. Ellers så hadde vi ikke klart å jobbe med det. Man skal jo ikke ha de samme følelsene for pasienter som for familie og venner, det blir feil.

Anonymous poster hash: 0fdaa...e61

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmesykepleien, og mitt fokus er på å gjøre en best mulig jobb den tiden jeg er der. Å ta med seg jobben hjem, eller sitte å gruble på triste skjebner når man har fri, er bare destruktivt. Gjør man det mer enn en sjelden gang fordi man opplever noe spesielt opprivende, burde man finne seg et annet yrke, man vil bli syk av det til slutt.

Anonymous poster hash: 22465...dc0

[AnonymBruker]

Tenker at sykdom og død er en del av livet, og at vi er heldige som bor i Norge og har noen som kan ta vare på oss når vi blir syke eller skal dø.

Tar du opp i deg det vonde du ser hver dag visner du. Du må gjøre noe for å se det positive.

Anonymous poster hash: b40e2...b21

[lillemeg90]

Er sykepleier og jobber på medisinsk avdeling. Hos oss er det et bredt spekter på alderen og noen er født i 1995 mens andre er født i 1915. Det er alltid vondt når vi oppdager at en pasient har en uhelbredelig sykdom, men det føles godt å få hjelpe vedkommende. Hvis jeg kan klare å gjøre situasjonen "enklere"/"bedre" for vedkommende så kan jeg sitte igjen med en god følelse.

Det føles også veldig bra nå pasienter reiser fra avdelingen og er blitt helt friske, det er en utrolig fin følelse.

Jeg stenger absolutt ikke følelsene inne, det er ikke bra for noen parter. Jeg tror det også er godt for pasienten å se at vi er mennesker med følelser. At vi blir triste av alvorlige diagnoser som pasienten får. At vi "sørger" med pasienten og ikke kun ser på dem som et produkt som skal fikses og sendes hjem.