5-åring som er livredd hunder

[AnonymBruker]

Min datter på 5 år er så redd hunder at det hemmer henne i hverdagen. Hun tør ikke å gå på besøk til venner hun vet har hund, selv om jeg på forhånd kan avtale om de kan ha hunden ute eller i et annet rom når hun kommer på besøk. Det første hun lurer på når hun blir invitert i selskap til andre barn, er om de har hund. Dersom vi treffer en hund når vi er utendørs blir hun hysterisk og vil at jeg skal bære henne osv.

Barnehagen hadde vært på tur en gang og truffet på en dame som hadde med seg to valper ute. De andre barna var fra seg av begeistring mens min datter hadde grått og vært helt i fra seg av engstelse.

Dette er veldig hemmende for henne, og hun er liksom mer enn bare litt skeptisk/utrygg til hunder. Hadde trodd det skulle gå seg til etter hvert, men det har det absolutt ikke gjort.

Er det noen som har noen gode råd om hva som evt. kan gjøres for at hun skal få et mer avslappet forhold til hunder? Jeg forventer ikke at hun skal omfavne dem, men i hvert fall at hun skal kunne ringe på hos venner som har hund uten å få hysterisk anfall...

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en barnepsykolog der kan hun få hjelp til å mestre.

Er ikke moro å være så redd, så hun trenger noen å snakke med som kan hjelpe henne.

Anonymous poster hash: 42e99...382

[AnonymBruker]

Kan du forklare henne at hunderikke er farlige? Se på bilder mens du forklarer? Og kanskje eksponere henne for det hun har angst for. Om du kjenner noen med en trygg hund, så kasnkej dere kan få hilse/være i nærheten av den? Hun trenger jo positive erfaringer. Men pass på at det er en trygg hund som liker barn. Ikke alle hunder liker barn, særlig ikke de som viser frykt.

Anonymous poster hash: 45219...60a

[AnonymBruker]

Fint at du søker hjelp.

Dette er jo veldig hemmende og en helt unødvendig frykt..

Anonymous poster hash: 55e96...7d6

[Kjempeliten]

Kjenner dere noen som har en snill og rolig hund? Gjør en avtale med de om at ungen skal få hilse på den. Snakk med ungen i forkant om det så hun er forberedt. Svar på alle spørsmål hun eventuelt har. Sørg for at det er rolige omgivelser rundt dere når hun skal hilse på hunden. Både eieren av hunden og dere foreldre bør være med og sitte sammen med henne når hun hilser på den. Si at hun er flink om hun klarer å klappe den, og oppmuntre henne til å klappe mer.

Så kan dere treffes jevnlig en periode etter og la ungen få klappe litt på hunden til dere føler at det går bedre.

Jeg var selv livredd hunder da jeg var liten og stivnet av skrekk hver gang jeg så en. Men foreldrene mine gjorde dette med meg, og etter den dagen klarte jeg å være i nærheten av hunder uten å stivne av skrekk eller bli helt panisk. Jeg var fremdeles skeptisk til hunder mange år etter, men ting ble hvertfall bedre og etterhvert klarte jeg å leke med de og "bry" meg mer om hunder.

Jeg var litt eldre den gangen da (7-8 år gammel), og jeg er ingen ekspert, så jeg vet ikke om det fungerer på en 5-åring. Men jeg vil tro det jo kan gå greit om man tar det veldig rolig, med en rolig og snill hund, og i trygge omgivelser.

Jeg har hvertfall opplevd å gå fra å være liiiivredd hunder til å klare å holde meg rolig i nærheten av dyra, til å klare å klappe/leke med de på eget initiativ.

Endret 3. november 2013 av Kjempeliten

[AnonymBruker]

Vi har en venn med en rolig chihuahua som hun faktisk har turt å klappe en gang, men hun er like redd andre hunder, og fortsatt skeptisk til den nevnte hunden. Har også tenkt at det å oppsøke frykten under rolige og forutsigbare forhold kunne hjelpe, men det har ikke ført til suksess så langt.

Har snakket en del med henne om hunder, at f.eks. en liten hund ikke kan klare å hoppe opp i ansiktet på henne, og at hunder i bånd ikke kommer seg bort til henne, og hun er helt innforstått med det, helt til vi står i en situasjon. Når jeg konfronterer henne med det blir hun flau og irritert, så jeg vil ikke pushe henne for mye.

Storebroren hadde også en periode der han var skeptisk til hunder, men ikke på langt nær så ille som dette.

Takk for gode tips i alle fall!

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

[AnonymBruker]

Dere får starte hos fastlegen. Slik som det er nå er det helt uholdbart. Man kan ikke forlange at hunder sperres inne når man er på besøk. Det er hundens hjem, barnet ditt er på besøk.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6

[xinnia]

Bor dere i Oslo eller omegn så ta gjerne kontakt. Mine hunder har hjulpet mange slike barn som din datter.

[AnonymBruker]

Dere får starte hos fastlegen. Slik som det er nå er det helt uholdbart. Man kan ikke forlange at hunder sperres inne når man er på besøk. Det er hundens hjem, barnet ditt er på besøk.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6 [/acrony

Skjønner at du vil statuere et eksempel!

Neida, forlanger det aldri, men spør fint om det er en mulighet. Heldigvis har de fleste hundeeiere forståelse for at noen mennesker ikke er glad i hunder, slik at de kan ha hunden i stuen mens barna leker på barnerommet f.eks. Har selv vært hundeeier, og forholdt meg til denne problemstillingen.

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

[AnonymBruker]

Skjønner at du vil statuere et eksempel!

Neida, forlanger det aldri, men spør fint om det er en mulighet. Heldigvis har de fleste hundeeiere forståelse for at noen mennesker ikke er glad i hunder, slik at de kan ha hunden i stuen mens barna leker på barnerommet f.eks. Har selv vært hundeeier, og forholdt meg til denne problemstillingen.

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

Bare å spørre er ufint.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6

[AnonymBruker]

Jeg har tantebarn som er redde for hunder, og jeg har hund. De er nok ikke så redde som datteren din virker å være, men jeg kan fortelle kort hvordan vi har gått frem for å få dem til å slappe av mer rundt hunden min. Vi har ikke hatt fokus på at de skal hilse, klappe, osv. Vi har heller valgt å gjøre aktiviteter som gjør at de omgås hunden mer indirekte. Vi begynte med lufteturer. Jeg gikk først med hunden, og barna gikk bak oss. Barna valgte selv hvor stor avstand de ville ha mellom seg og hunden. I starten gikk de ganske langt bak, men de kom raskt nærmere når de oppdaget at hunden var mer interessert i å snuse rundt omkring på bakken enn i dem.

De har også vært med og gjort søksøvelser sammen med hunden. Barna har gjemt en leke som tilhører hunden, for så å stille seg på trygg avstand og se på når hunden snuser seg frem til leken. Barna synes det er veldig morsomt å se hunden jobbe

Jeg opplever også at barna har fått økt selvtillit ved å få hunden til å gjøre triks. De gir hunden kommandoer som den kan godt nok til å kunne utføre på avstand fra den som gir kommandoen (sitt, dekk, gå og legge seg i senga si, osv), for så å kaste godbiten til hunden. Nå har de blitt trygge nok til å legge godbiten ned foran hunden i stedet for å stå på noen meters avstand og kaste den

Hunden min er en rolig hund når vi er innendørs, så når vi driver med rolige aktiviteter inne (spiller spill, ser tv osv) pleier jeg å plassere senga til hunden i samme rom som oss, men med litt avstand, slik at barna får se at han bare ligger der og sover.

Anonymous poster hash: bd00c...c1e

[AnonymBruker]

Vi har en venn med en rolig chihuahua som hun faktisk har turt å klappe en gang, men hun er like redd andre hunder, og fortsatt skeptisk til den nevnte hunden. Har også tenkt at det å oppsøke frykten under rolige og forutsigbare forhold kunne hjelpe, men det har ikke ført til suksess så langt.

Har snakket en del med henne om hunder, at f.eks. en liten hund ikke kan klare å hoppe opp i ansiktet på henne, og at hunder i bånd ikke kommer seg bort til henne, og hun er helt innforstått med det, helt til vi står i en situasjon. Når jeg konfronterer henne med det blir hun flau og irritert, så jeg vil ikke pushe henne for mye.

Storebroren hadde også en periode der han var skeptisk til hunder, men ikke på langt nær så ille som dette.

Takk for gode tips i alle fall!

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

Chihuahua ? Vet ikke om det er noen god rase å trene på. Fint at den er rolig og sånn, men de kan være noen lumske fillebikkjer om de ikke er godt oppdratt.

Faktisk ville jeg prøvd å finne en "besøkshund" i heelt andre enden: Grand danois! Men bare størrelsen vil være nok til å skremme livet av en allerede redd 5åring.

Anonymous poster hash: 66ff3...cc9

[Blod]

Det lureste er nok å søke profesjonell hjelp, som har lang erfaring med dette.

[AnonymBruker]

Du bør kanskje søke profesjonell hjelp, men cluet er uansett gradvis eksponering, mestring og positive assosiasjoner. Finn et nivå hun kan være eksponert for hund der hun takler det uten plagsom redsel, og begynn der. Om så om det bare er med et bilde. Så kan dere avansere til videoer, livaktige kosedyr, deretter rolige hunder i bånd/bur LANGT unna, og gradvis nærmere. Finn en rolig og vennlig hund hun kan trene på. Ideelt sett kunne du kanskje søkt etter noen som har en utdannet terapihund eller besøkshund, da disse er trent til å oppføre seg pent og rolig og interagere på passende måte. De læres f.eks. opp til en del triks som barnet kan be dem utføre slik at hun kan oppleve tryggheten og mestringsfølelsen ved at hunden gjør det hun ber den om.

Kjempebra at du ønsker å ta tak i dette, jeg har vært borti noen foreldre som velger å overføre sin egen redsel til ungene og ikke gjør noe med det, men heller forventer at resten av verden skal tilpasse seg deres fobier... Det er dårlig gjort både mot omgivelsene og mot barnet.

Anonymous poster hash: 1d423...238

[AnonymBruker]

Bare å spørre er ufint.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6

Nei, nå må du skjerpe deg. Å forlange er ufint, å spørre pent er helt greit. Jeg har hund selv, og ikke barn, men om det skulle komme et hunderedd barn på besøk har jeg ingen problemer med å skjerme slik at hund og barn ikke trenger å gå oppå hverandre. Som poengtert tidligere betyr det jo ikke engang at hunden trenger å være stengt vekk fra folk, den kan være i stua mens ungene er på barnerommet og leker... De få gangene jeg har behøvd å stenge min hund vekk får hun være på soverommet (som er vegg i vegg med stua), og ligge i senga og kose seg, kun adskilt av en grind i døråpningen. Barnet til TS er da sikkert ikke på besøk hos de med hund hver dag heller.

Anonymous poster hash: 1d423...238

[Harlekin]

Dere får starte hos fastlegen. Slik som det er nå er det helt uholdbart. Man kan ikke forlange at hunder sperres inne når man er på besøk. Det er hundens hjem, barnet ditt er på besøk.

Anonymous poster hash: e3d5c...3c6

Du har virkelig helt feil fokus. Det dreier seg ikke om hunden nå, men om TS' datter sin frykt for hunder. Det hadde vært et riktig innlegg dersom TS ikke hadde sett problemet og forlangt at alle skulle låse inn hundene sine, men slik er det ikke. Så bare ro' an.

[Tabris]

Jeg syntes AB c1e hadde noen gode forslag. Å oppmuntre til å klappe en hund kan føles som press, noe hun ikke trenger i en slik situasjon. Jeg synes også det høres ut som et bra forslag om rett og slett å gå tur sammen med en rolig hund. Du, jenta, hundens eier og hunden (og selvsagt flere evt). En aktivitet hvor hunden bare er med og ikke er i fokus fra deres side. Dere er bare på tur og koser dere, og hunden er tilfeldigvis med. Så kan hun finne ut helt selv og helt i eget tempo at hunden ikke er farlig.

[Wolfmoon]

Så flott at dere tar tak i det, jeg har selv familiemedlemmer med et barn som er livredd hund. Der bygger de opp under frykten, i stedet for å gjøre noe med den, og det hemmer barnet i hverdagen.

Jeg hadde forsøkt å få kontakt med noen som har erfaring, og selv om AB over her er frekk, så er ikke forslaget om å begynne hos fastlege så dumt hvis du ikke finner noen andre i nærheten av deg.

[AnonymBruker]

Takk for mange fine forslag! Jeg er selv hundemenneske og har både vokst opp med hund og hatt hund selv, så jeg synes det er ekstra synd for jenta vår sin del at hun er så engstelig.

Har et vennepar med en rolig amerikansk bulldog; skal jammen prøve på om vi ikke kan få ruslet noen turer med dem, og holde oss litt i bakgrunnen osv.

Anonymous poster hash: 804dd...b9a

[Løvefrøken]

Jeg er selv lite glad i hunder, men har likevel et lite tips... Jeg opplever det lettere å treffe fremmede hunder om de er slitne på forhånd, altså om eieren har gått tur eller lekt med hunden først, da opplever jeg dem som roligere, og ikke så "gira".