"Psykisk smerte er verre enn fysisk"

[AnonymBruker]

- Er en påstand jeg av og til hører fra enkelte her inne.

Jeg tror ikke det er fullt så lett, eller dvs, jeg tror ikke man helt vet hvor vondt fysisk smerte kan være, og alt det psykisk vonde som oppstår som følge av det.

Er det flere som har noen tanker omkring dette?

Jeg personlig er ikke enig i overskriften..

Anonymous poster hash: 30234...c9a

[pantora]

Jeg synes ikke det verken skal eller kan sammenlignes.

[Lilac]

Jeg synes ikke det verken skal eller kan sammenlignes.

Veldig enig. Smerte er smerte, og smerte er vondt uansett om det er psykisk eller fysisk.

Det ene er ikke værre enn det andre generelt, det kommer veldig ann på.

[K.B.E]

Ja, det nok vanskelig å sammenligne.

Ut fra ting jeg har opplevd av psykisk og fysisk smerte kunne jeg fort gått for at psykisk smerte er verre en fysisk, men det er fordi jeg ikke har opplevd grusom fysisk smerte, men har opplevd å ha det veldig vanskelig psykisk.

Endret 2. november 2013 av K.B.E

[selize]

psykisk smerte er på alle mulige måter verre enn fysisk smerte! Og dette sier jeg som har opplevd ekstrem fysisk smerte og psykisk, og psykisk var mye mye verre. Hadde heller revet av alle bånd i kneet en gang til enn å ha det vondt psykisk.

[-Sun-]

Det er to forskjellige former for smerte, og begge kan oppleves lile vonde.

[AnonymBruker]

Kan på en måte forstå tankegangen. Hadde jeg hatt det kjempebra, men hatt fysiske smerter, så kan man jo si at jeg hadde hatt det verre om jeg hadde hatt psykiske smerter. Om noen skjønte den. Men det fysiske utløser jo ofte det psykiske.

Anonymous poster hash: ae065...9b7

[Gjest slettetbruker]

Jeg synes psykisk er verst

Men jeg er selvskader så vet sikkert ikke hva jeg snakker om

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom mye, både fysisk og psykisk smerte, psykisk etter det fysiske som skjedde. Jeg har aldri hatt det så vondt som når angsthelvete stod på, jeg for min del synes det er mye verre. For det går ikke an å gjøre noe med den, for min del hjalp ikke medisiner, så var ikke som å ha det vondt i kroppen å ta en forte eller to så letter det på smeten. Jeg lå våken i 7 døgn i strekk i sengen, skrek av innvendig smerter, så uansett hva man sier så er den psyiske smerten det vondeste jeg har opplevd. Det kommer selvfølgelig an på, men av hva jeg har opplevd hittil i livet er det verst.

Anonymous poster hash: 39e5f...62d

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd både fysisk og psykisk smerte som har vært så uutholdelig at jeg har hatt lyst til å dø. Men for meg er fysisk smerte verst, fordi jeg er så dårlig til å takle det. Jeg er mye sterkere psykisk, og kan tøyes lenger.

Jeg tror dette er individuelt, og ofte styrt av hvor ens styrke ligger.

Anonymous poster hash: e30c6...bc0

[AnonymBruker]

Det går en grense her. Hvor et lite sår lett kan helberedes, men hvor det å miste en arm eller fot vil gi store fysiske OG psykiske smerter. Jeg tenker også at alt som er psykisk kan fikses, ettersom man ikke mister noe man ikke får tilbake da.

Anonymous poster hash: 457bd...412

[Gjest miora]

Det henger jo gjerne litt sammen også. Man kan få psykiske plager av fysisk smerte.

Men fysisk smerte er ofte enklere å hanskes med enn psykisk. Enklere å forklare folk at man ikke er på jobb på grunn av et knekt bein, enn angst og/eller depresjon. Men det finnes også mange nyanser av fysisk smerte, noe som kanskje føles flaut og man ikke vil snakke om.

Syns ikke noen form for smerte skal sammenlignes, egentlig. Blir feil å "konkurrere" om hvem som har det verst. Er det veldig vondt for deg, uansett form, så hjelper det ikke å tenke på at noen har det verre. Du har det vondt uansett.

[Rotemor]

Både Fysisk og Psykisk smerte er jo subjektivt.

Det som får noen kan føre til PST (feks), kan for andre lindres av egenterapi.

Noen husker fødsel som et smertehelvete, andre husker bare lykken..

Smertebegrepet er vanskelig å definere uansett.

Debatt om sammenligning er ikke mulig synes jeg

[AnonymBruker]

Man kan naturligvis ikke dele inn i to bokser, fysisk smerte og psykisk smerte, og si at den ene er verre enn den andre. Et plutselig brudd med kjæresten er verre enn å skjære seg i fingeren, men dagesvis med fysisk tortur er sannsynligvis verre enn et plutselig brudd med kjæresten igjen.

Dersom man er et vanlig menneske i dagens Norge så vil det nok likefullt ofte være sånn at det er lettere å få hjelp mot fysiske smerter. Vi har et lett tilgjengelig helsevesen der nødhjelp er gratis, så sterke fysiske smerter vil som oftest kunne gjøres noe med innen relativt kort tid. Mens psykiske smerter tar lengre tid å komme seg forbi.

Men om det ikke fantes helsehjelp i det hele tatt - så tror jeg ikke det ville føltes særlig mye bedre å kjøre armen gjennom en kjøttkvern enn å gå gjennom en depresjon.

Anonymous poster hash: 5d63f...189

[AnonymBruker]

Dersom det skal måles ved å ta en person som har det fysisk vondt men psykisk bra VS. en som har det psykisk vondt men fysisk bra, vil jeg si at det psykiske er verst. Det kommer selvsagt an på hva man regner som 'vondt', men av moderate smerter i kneet satt opp mot moderat sosial angst tror jeg at i de fleste tilfeller vil regne angsten som verst.

Jeg synes imidlertid ikke det er noe å sammenligne. Selv ville jeg heller blitt torturert daglig enn å ha det så psykisk vondt som jeg har det nå. Jeg vet ikke hvem jeg selv er, jeg vet ikke hvem jeg kommer til å være i morgen, jeg har ikke kontroll på hva jeg gjør og ikke, jeg vet ikke om jeg kommer til å overleve morgendagen; derimot vet jeg at jeg ikke kommer til å bli noe bedre, fordi medisiner preller av og all verdens psykologer og psykiatere ikke kan få meg frisk når jeg motsetter meg dem selv. Og jeg har faktisk blitt torturert, så jeg vet hva jeg snakker om. Men man kommer seg ikke ut av tortur uten psykiske men, og ved langvarige psykiske lidelser er det fort at de flyter over i å bli fysiske. Det er ikke en klar linje.

Et eksempel er at det gjør mer vondt i stoltheten å bli slept til psykiatrisk av politiet enn det gjør i den armen de rev ut av ledd i prosessen. Men det forandrer ikke at psykisk og fysisk smerte ikke er noe som kan sammenlignes.

Anonymous poster hash: 0d980...555

[Cammomille]

For meg handler den psykiske smerten om noe som er udedinerbart. Det er en smerte så stor, men som jeg ikke har noen direkte tilgang til å gjøre noe med..

Jeg ligger akkurat nå nyoperert m et kne, og har god oversikt over fysisk smerte også pga andre skader. Den fysiske smerten kan man "peke på" og på den måten (for meg) akseptere i større grad.

Vanskelig spm, men for meg er det bare et rett svar :-)

[Amphitrite]

Det kan jo ikke sammenlignes i det hele tatt synes jeg, det gjør jo vondt på helt forskjellige måter.

[Gjest Mocchhaa]

Over lang tid, så kan jeg tørre å påstå at psykisk smerte er værre en fysisk. Hodepine f.eks er noe av den værste smerten ett menneske kan ha, og jeg ville heller hatt hodepine oftere en jeg allerede har, enn å oppleve den psykiske smerten over lengere tid. Dette er da min mening, men

[AnonymBruker]

Psykisk smerte er verst.

Anonymous poster hash: ed583...7b1

[Gjest Hyssingen]

Jeg tar psykisk smerte over fysisk smerte. Er helt forferdelig på å takle fysisk smerte, blir helt hvit og kvalm bare jeg får et papirkutt liksom.