Blir utslitt av skolen (VGS)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en person som klager mye, men nå er jeg helt utslitt.

Jeg går vg2 og har 37 timer i uka. I tillegg til dette har vi innleveringer og prøver HELE tiden, og jeg sitter med lekser hver dag og hele helgen.

Jeg blir veldig sliten at jeg ikke får fri en eneste dag fra lekser, og jeg har i tillegg en medfødt sykdom som gjør at jeg blir mye fortere sliten enn andre.

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne få litt fred av og til sånn at jeg kan slappe av og tenke på andre ting, for bare tanken på alt jeg må gjøre sliter meg ut også. Nå er jeg en veldig "flink pike" på skolen da, så gjør alt jeg blir bedt om og har 0 anmerkninger, men føler ikke akkurat for å droppe og gjøre ting heller.

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[Gjest Gjest20]

.

Endret 28. desember 2014 av Lydia

[Lilac]

Du kan ta dette opp med en rådgiver eller noe lignende. Man burde aldri la studier gå utover helsa.

[AnonymBruker]

hva i all verden går du? :O

Da jeg gikk på videregående så hadde jeg såvidt lekser. Det var nesten så folk glemte hva lekser i det hele tatt var:O

Men uansett, du kan vel snakke med læreren din? eller evt. rådgiver

Anonymous poster hash: 61f01...922

[Gjest Offensive Pie]

Kanskje du bør vurdere å droppe et fag? Du skal ha 90 timer, fordelt over 3 år, i snitt 30 timer per uke per år. 37 timer er et stykke over denne studiebelastningen, og bidrar nok til at du har det travelt.

[AnonymBruker]

Du kan ta dette opp med en rådgiver eller noe lignende. Man burde aldri la studier gå utover helsa.

Ja. Både rådgiver og lærere vet om min helsetilstand, men de gjør ikke så mye med det utenom at kontaktlæreren min sier at de må tilrettelegge for meg uten at det blir noen tilrettelegging da.

Men jeg har selv ikke noen løsninger på dette, så jeg antar at lærerne ikke har noen løsning heller.

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[AnonymBruker]

Synes det er rart. Vi hadde nesten ingen lekser på videregående. Det som ble gjennomgått på skolen ble leksene våre til neste dag, om vi ikke blei ferdige med oppgavene den timen.

Skjønner godt at du er utslitt. Jeg ville tatt det opp med læreren. Du skal ikke måtte sitte å gjøre lekser og innleveringer i HELE fritida di.

Anonymous poster hash: ca3d0...158

[AnonymBruker]

hva i all verden går du? :O

Da jeg gikk på videregående så hadde jeg såvidt lekser. Det var nesten så folk glemte hva lekser i det hele tatt var:O

Men uansett, du kan vel snakke med læreren din? eller evt. rådgiver

Anonymous poster hash: 61f01...922

Jeg går en litt spesiell linje, men visste ikke da jeg begynte der at det kom til å bli så tungt som dette. Lærerne sier jo selv at de ikke kommuniserer sammen sånn at ting blir veldig hulter til bulter når det faktisk hadde vært mulig for dem å samarbeide litt.

Jeg tror noen andre i klassen nesten ikke vet hva lekser er, men de har mange anmerkninger. Jeg har i tillegg litt høye krav til meg selv om at jeg vil ha over 4 i alle fall (og 6 i et par fag jeg vet jeg er god i)

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[AnonymBruker]

Synes det er rart. Vi hadde nesten ingen lekser på videregående. Det som ble gjennomgått på skolen ble leksene våre til neste dag, om vi ikke blei ferdige med oppgavene den timen.

Skjønner godt at du er utslitt. Jeg ville tatt det opp med læreren. Du skal ikke måtte sitte å gjøre lekser og innleveringer i HELE fritida di.

Anonymous poster hash: ca3d0...158

Nei, jeg vet, men det virker ikke som om at de reagerer selv om hele klassen ofte tar opp at de må samarbeide mer og prate sammen sånn at de kan samkjøre ting.

Men er vel kanskje mulig at pappa sender en e-mail til kontaktlæreren min da

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[Gjest Awzm me]

^{Hva slags linje går du som er så ille? :s}

Vi fikk nesten aldri lekser. Eller, vi fikk masse lekser, men sjeldent sjekket lærerne det, så var aldri stress her.

Kan forstå innleveringer da, det kan være litt slitsomt om man har for mange på kort tid.

Husker vår skole var veldig sånn at flere uker i strekk hadde vi ingenting å gjøre, så kom det flere uker hvor vi hadde innleveringer/prøver hver dag. Er det sånn dere har det, eller er det et konstant kjør?

[AnonymBruker]

^{Hva slags linje går du som er så ille? :s}

Vi fikk nesten aldri lekser. Eller, vi fikk masse lekser, men sjeldent sjekket lærerne det, så var aldri stress her.

Kan forstå innleveringer da, det kan være litt slitsomt om man har for mange på kort tid.

Husker vår skole var veldig sånn at flere uker i strekk hadde vi ingenting å gjøre, så kom det flere uker hvor vi hadde innleveringer/prøver hver dag. Er det sånn dere har det, eller er det et konstant kjør?

Vil ikke gå inn på det, da det er veldig få av den linjen jeg går i Norge fordi jeg ikke vil bli gjenkjent.

Vi har konstant kjør egentlig, men av og til blir det så mye at jeg har bare lyst å gi opp. Sånn var det i går.

Det blir altså så mye at jeg blir helt ødelagt av det og at jeg da noen dager bare legger fra meg alt og gir opp helt. Om vi hadde hatt litt mindre, så hadde jeg også klart å gjøre mer tror jeg. Med oss funker det ikke å ikke gjøre lekser, da lærerne tar inn lekser og gir oss lekseprøver. Og det er ikke morsomt når jeg f.eks en mandag får beskjed om at vi har ett helt kapittel i lekse til tirsdag og at det er prøve i det. Jeg skjønner ikke hvorfor de hele tiden skal forvente at vi er ledig hver eneste dag? Jeg synes det er urettferdig jeg, for med de fleste er arbeidsdagen over når de er ferdig på jobb, mens jeg sitter med min jobb om kveldene også. Og det sliter meg sånn ut at jeg i det siste har sluttet å lage middag og jeg rekker ikke trene ofte, så da kommer jeg i en veldig ond sirkel.

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[-littleme-]

Uff, jeg vet hva du går igjennom. Jeg gikk ut av VGS i vår, og har vært veldig langt nede.

Jeg er vanligvis en veldig flink pike som ikke fikk noe dårligere enn 4, og helst 6 på fremføringer. Jeg var punktlig og hadde lite fravær, men en dag sa det bare stopp. Jeg knakk sammen, oppdaget til min store forferdelse at jeg hadde gått ned flere kilo fordi jeg valgte å hoppe over måltider og var konstant trøtt. Jeg forsov meg flere ganger, og trakk meg vekk fra vennene mine fordi jeg ikke orket noen verdens ting.

For min del ble alt bedre da jeg fortalte det til rådgiveren min og hun informerte kontaktlæreren min og jeg ble satt i kontakt med helsesøster. Kanskje du skal prøve å snakke med dem igjen, og forklare situasjonen slik at du er sikker på at de forstår hvordan du føler det?

Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, og at du får hvilt ut litt.

[AnonymBruker]

Du har krav på tilpasset opplæring. Blir det for mye, bør du snakke med læreren din om det. Begynn med kontaktlærer om dere har en ok tone.

Anonymous poster hash: 649f4...1f9

[AnonymBruker]

Du må nok bare slapp litt mer av, det er ikke noe hardere for deg enn for noen andre.

Videregående er starten på voksenlivet og det blir bare hardere videre, prøv heller å legge fokuset vekk fra hva som stresser deg når det ødelegger deg. Lærere vil alltid legge prøver å innleveringer klin oppi hverandre og gjøre hverdagen unødvendig hektisk til tider for elevene så det kan du nok realistisk ikke kan gjøre noe med.

Jeg studerer selv en realfagsretning med et tempo som er temmelig høyt, første året måtte jeg ta R1, R2 og fysikk og det var gjort på tre mnd, etter det har tempoet økt. Det er fler som har droppet ut fordi de brant seg ut. Har funnet ut hva som fungerer for meg, det er å ikke la skolen bli altoppslukende, det er viktig å ha sysler ved siden av som du kan glede deg til utenom. Selv trener jeg mye og har filmklubb med vennene mine fler ganger i uka. Og lar skole være skole og er fornøyd med mitt nivå som ikke ligger i toppsjiktet, men jeg får gjort unna alt som skal gjøres md et smil.

Anonymous poster hash: d987b...694

[AnonymBruker]

Du må nok bare slapp litt mer av, det er ikke noe hardere for deg enn for noen andre.

Videregående er starten på voksenlivet og det blir bare hardere videre, prøv heller å legge fokuset vekk fra hva som stresser deg når det ødelegger deg. Lærere vil alltid legge prøver å innleveringer klin oppi hverandre og gjøre hverdagen unødvendig hektisk til tider for elevene så det kan du nok realistisk ikke kan gjøre noe med.

Jeg studerer selv en realfagsretning med et tempo som er temmelig høyt, første året måtte jeg ta R1, R2 og fysikk og det var gjort på tre mnd, etter det har tempoet økt. Det er fler som har droppet ut fordi de brant seg ut. Har funnet ut hva som fungerer for meg, det er å ikke la skolen bli altoppslukende, det er viktig å ha sysler ved siden av som du kan glede deg til utenom. Selv trener jeg mye og har filmklubb med vennene mine fler ganger i uka. Og lar skole være skole og er fornøyd med mitt nivå som ikke ligger i toppsjiktet, men jeg får gjort unna alt som skal gjøres md et smil.

Anonymous poster hash: d987b...694

Vel, med tanke på min medfødte sykdom så er det faktisk hardere for meg enn for andre. Jeg har for eksempel ikke gym på grunn av sykdommen, så dette er noe du kanskje ikke bør uttale deg så mye om.

Men jeg er ikke som deg. Jeg kan ikke bare gjøre noe jeg er sånn halvveis fornøyd med. Jeg er perfeksjonist, og om jeg gjør en lekse eller øver til prøve, så må jeg selvsagt gjøre absolutt mitt beste. Dette er grunnen til at jeg blir svært godt likt det jeg jo

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[AnonymBruker]

Du har krav på tilpasset opplæring. Blir det for mye, bør du snakke med læreren din om det. Begynn med kontaktlærer om dere har en ok tone.

Anonymous poster hash: 649f4...1f9

Takk. Kontaktlærer har jeg som sagt snakket med dette om, men det skjer ikke noe mer enn at hun sier at de skal tilpasse det.

Så det betyr at de dagene jeg er hjemme (noe jeg er et par ganger i måneden og noe jeg var i dag) så får jeg heller ikke tilpasset noe.

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[AnonymBruker]

Uff, jeg vet hva du går igjennom. Jeg gikk ut av VGS i vår, og har vært veldig langt nede.

Jeg er vanligvis en veldig flink pike som ikke fikk noe dårligere enn 4, og helst 6 på fremføringer. Jeg var punktlig og hadde lite fravær, men en dag sa det bare stopp. Jeg knakk sammen, oppdaget til min store forferdelse at jeg hadde gått ned flere kilo fordi jeg valgte å hoppe over måltider og var konstant trøtt. Jeg forsov meg flere ganger, og trakk meg vekk fra vennene mine fordi jeg ikke orket noen verdens ting.

For min del ble alt bedre da jeg fortalte det til rådgiveren min og hun informerte kontaktlæreren min og jeg ble satt i kontakt med helsesøster. Kanskje du skal prøve å snakke med dem igjen, og forklare situasjonen slik at du er sikker på at de forstår hvordan du føler det?

Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, og at du får hvilt ut litt.

Fint at det er noen som vet hvordan jeg har det! Takk for svar

Vi har så og si aldri helsesøster på skolen vår, så da er det evt helsestasjon for ungdom, men de har ikke noen kontakt med skolen igjen. Men spesielt de siste ukene har vært tunge pga noen i nær familie plutselig har fått påvist kreft noe som kom som et stort sjokk og det er veldig alvorlig. Kanskje jeg skal bli litt flinkere på å kommunisere med dem, men jeg synes bare at det ofte kan være vanskelig for andre å forstå hvordan ting er for meg.

-TS

Anonymous poster hash: 776ae...5b8

[Acalewia]

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si for å hjelpe, annet enn at jeg føler med deg og håper du finner en løsning! Jeg var også utslitt på vgs, til tross for at jeg ikke hadde en like hektisk skolehverdag som deg. Yrkesfaglig er egentlig veldig avslappende for de fleste, men jeg har alltid hatt mye stress ved skolegang, og alltid satt for høye krav til meg selv.

Derimot går min lillebror vgs nå, og han har det fryktelig hektisk. 37,5 time i uka og lekser/innleveringer/prosjekter som han jobber med kontinuerlig. Er ikke ALL vgs som er slapt, er vel først og fremst yrkesfaglige linjer.

Og til AB som påstår at det ikke er verre for noen enn resten: Alle er ikke like, og håndterer ikke forskjellige situasjoner likt. Det er forskjell på folk.

[ism85]

Hei ts.

VGS og høyere utdanning er like mye en prøve på hva du klarer som noe annet. Du poengterer selv at det er forskjell på folk noen tar ting lett andre sliter, noen tar lett på det andre jobber seg ihjel. Hvordan tenker du at denne tilpasningen skal være, skal karakterene dine være billigere enn dine medstudenters? Har du tenkt på at lærerne dine kan gjøre deg en bjørne tjeneste ved å hjelpe deg? Du får bedre karakterer enn dine evner og din arbeidskapasitet tilsier og vil få det enda tøffere hvis du søker på en vanskelig høyere utdanning.

Jeg anbefaler at du endrer det DU kan endre, la andre jobbe opp mot lærere osv. Slutt å bruk tid på å irritere deg over dem, ved konkrete saker kan du bruke 1min på å nevne det for tillitsvalgt i klassen feks. Finn ut hva du vil hvor skal du studere hva skal du jobbe med? Hvor gode karakterer trenger du? VGS vitnemålet kan stortsett kastes i det øyeblikket du fullfører neste utdanning.

Dårlig samvittighet er en kronisk sykdom hos de fleste studenter, jeg vet ikke av noen kur. Det jeg ser for meg måtte vært den beste kuren er konkrete oppgaver og mange obligatoriske timer, du må gjøre det du bør gjøre derfor gjør du det i stede for å ha dårlig samvittighet for det.

Konklusjon ta et oppgjør med flinkpiketendensene dine og gjør det du blir lykkelig av:)

[AnonymBruker]

Det høres ut som om TS går IB, og det er tøffere enn vanlig allmenn.

Får du ikke gehør hos kontaktlærer, rektor, inspektør, rådgiver eller hva det måtte være kan du ta kontakt med fylkeskommunen og klage. Man har krav på tilrettelegging. Om man har mye fravær pga kronisk sykdom kan man i visse tilfeller ha krav på opplæring hjemme. Mitt tips er å skrive et brev med forslag til tilrettelegging og legge ved legeerklæring eller dokumenter som tar for seg sykdommen din.

Anonymous poster hash: 7094e...9d7