Mobil til 5 åring?

[Missy1]

Da jeg var liten lekte vi i gatene, gikk alene til og fra skolen, ble med venner hjem, klatra i trær, klatra på fjell, bada i sjøen, brukte hammer og spiker, lekte med fyrstikker osv....

Jeg lever i beste velgående ennå og har blitt hele 26år gammel

Det ble en del knall og fall, åpne sår, skrubbsår på armer og ben, brekte bein osv. Det hører med i barndommen og barna tåler det.

Hvis han er sammen med andre barn og leker og ikke begir seg ut på eventyr til en eller annen storby alene så syns jeg ikke du skal bekymre deg. Du må bare lage noen kjøreregler for han slik at han ikke blir med fremmede osv.

Jeg forstår godt at det er skummelt og vanskelig å gi slipp og la han utforske verden litt mer, men for hans utvikling bør du la han få lov. Høres ut som et flott nabolag dere bor i også

[Jens]

Er rystet over at noen vurderer å la en 5 åring leke i timesvis ute uten tilsyn av voksne til og med når det er mørkt!!!!!!ALDRI i verden om jeg hadde latt min 5 år gamle datter leke oppe i skogen alene, med andre barn!!!

[AnonymBruker]

Er rystet over at noen vurderer å la en 5 åring leke i timesvis ute uten tilsyn av voksne til og med når det er mørkt!!!!!!ALDRI i verden om jeg hadde latt min 5 år gamle datter leke oppe i skogen alene, med andre barn!!!

TS

Er det jeg og tenker. Vi har tidligere bodd midt i byen der det selvfølgelig var uaktuelt for unger å i det hele tatt gå utenfor døren aleine, i alle fall ikke før de er litt eldre.

Så å slippe han ut og ikke vite nøyaktig hvor han er og hva han gjør (som sagt når de går inn til noen andre) er en veldig brå overgang for MEG.

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

[Gjest Riskjeks]

Det er for din egen skyld du vil gi gutten mobiltelefon, TS, ikke for guttens egen skyld. Ser du det når du leser innleggene dine?

Du skriver at sønnen din er selvstendig og stort sett følger reglene. Da er det ikke han som er problemet, men du selv. Det er din egen frykt du må jobbe med - og den blir ikke mindre av at du gir ham en telefon, kanskje tvert om. Hva om han mister den, og du ringer uten å få svar? Du vil sannsynligvis få panikk med alt det medfører. Ingen fordeler altså.

[Druid]

Jeg er glad for at jeg vokste opp i en tid da ansvaret for det gale som skjedde barna, ble lagt på overgripere og de som var SKYLDIG og ikke foreldrene og ANSVARLIGE.

Min mor visste knapt nok hvor jeg var 90% av tiden og 5 år gammel hadde jeg over 4 kvadratkilometer med lekeområde. Herregud, jeg lekte alene i parken i byen når jeg besøkte besteforeldrene mine!

Jeg skjønner dagens barneforeldre, jeg var også rask ute med å gi mobil. Men det er synd at det er blitt sånn.

Endret 31. oktober 2013 av Druid

[makkapakka]

Jeg lot ikke en 5 åring vandre rundt uten å si fra hvor han var hele tiden. Tett og oversiktlig boligstrøk eller ikke. Han vet at han skal si fra.

[AnonymBruker]

Det er for din egen skyld du vil gi gutten mobiltelefon, TS, ikke for guttens egen skyld. Ser du det når du leser innleggene dine?

Du skriver at sønnen din er selvstendig og stort sett følger reglene. Da er det ikke han som er problemet, men du selv. Det er din egen frykt du må jobbe med - og den blir ikke mindre av at du gir ham en telefon, kanskje tvert om. Hva om han mister den, og du ringer uten å få svar? Du vil sannsynligvis få panikk med alt det medfører. Ingen fordeler altså.

Jeg er fullstendig klar over at det kun er for min egen skyld jeg tenker på å gi han mobil. Men det var den eneste løsningen jeg kunne se for meg kunne fungere i praksis, forutenom å bare la han styre på og komme hjem når han er sulten.

Er det virkelig greit å ikke vite hvor en 5 åring er altså ?

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

[Bolla*]

TS

Er det jeg og tenker. Vi har tidligere bodd midt i byen der det selvfølgelig var uaktuelt for unger å i det hele tatt gå utenfor døren aleine, i alle fall ikke før de er litt eldre.

Så å slippe han ut og ikke vite nøyaktig hvor han er og hva han gjør (som sagt når de går inn til noen andre) er en veldig brå overgang for MEG.

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

Er tydelig at du ikke skjønte den..

Men ærlig talt, du må la barnet ditt få litt frihet. Frihet til å være med andre barn og oppleve ting uten at du skal mase på ham hvert 5. minutt. La ham få muligheten til å kjenne på den følelsen av at mor ikke henger over han hele tiden, og blir mer selvstendig og ansvarsfull.

Og om han får mobil, skal du virkelig ringe å plage ham hvert 5. minutt for å høre hvor han er/hva han driver med? Det vil jeg tro bare blir plagsomt for han, og kanskje slutter å ta telefonen når du da for 10. gang iløpet av en time, ringer for å kontrollere han.

La nå barn være barn, og gi ham litt mer frihet uten at du skal sirkle over ham som en hauk. Bare du sier ifra til han at han kan si ifra hvor han går hen, synes jeg det skulle være greit.

[Jens]

Jeg er fullstendig klar over at det kun er for min egen skyld jeg tenker på å gi han mobil. Men det var den eneste løsningen jeg kunne se for meg kunne fungere i praksis, forutenom å bare la han styre på og komme hjem når han er sulten.

Er det virkelig greit å ikke vite hvor en 5 åring er altså ?

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

NEI!!!

[Gjest Riskjeks]

Jeg er fullstendig klar over at det kun er for min egen skyld jeg tenker på å gi han mobil. Men det var den eneste løsningen jeg kunne se for meg kunne fungere i praksis, forutenom å bare la han styre på og komme hjem når han er sulten.

Er det virkelig greit å ikke vite hvor en 5 åring er altså ?

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

Du vet jo hvor han er - i nabolaget! Går han andre steder enn det, er han jo ikke stor nok til å være ute alene.

Jeg synes det er helt greit å ikke fotfølge en 5-åring hele tiden. Så lenge de har klarer regler og holder seg i nabolaget på steder de vet de får lov til å være, er det helt normalt. Det er ikke en 2-åring det er snakk om - en 5-åring skal om bare 1 år begynne på skolen, og vil dermed måtte klare seg uten konstant tilsyn store deler av dagen. Vi må ha litt mer tro på barna våre enn at vi tror 5-åringer nærmest nettopp har kommet ut av lekegrinda.

Mine barn leker/lekte ute alene fra 4-årsalderen. Først bare ute på plenen utenfor huset (borettslag med felles plen foran), mens jeg eller andre voksne så til dem ofte, etterhvert fikk de en litt større radius, og å leke på steder der voksne ikke har dem under konstant oppsyn. Alle ungene her følger dette uten problemer.

[slask]

Alle bør ha mobil, også 5-åringer.

Men ikke noen billigmodell med for få muligheter.

Noe til under 4.000,- hadde jeg ikke valgt.

[pressplay]

Fest en GPS på barnet. Case solved.

[Silfen]

Hodelykt er en fin ting i mørket.

Men helt seriøst; jeg blir skremt over et par her. Overbeskytting tror jeg er mer skadelig enn godt for unger.

[gullhjerte]

Mobil er en falsk trygghet.. plutselig er den i veien for en lek, blir lagt ned på en stein og glemt.. når du da ikke får tak i poden vildu bli redd, ut i skogen, finner en forlatt telefon.. mobil er ikke for 5 åringer, de bør ha regler og rutiner. Og han vil forhåpentligvis oppleve flere ganger at han går glipp av ting som andre får lov til, da det finnes mange barn som ikke opplever grensesetting.

Hvorvidt din sønn skal få gå fritt er det bare du som kan bestemme. Er de andre barna også bare 5 år?

[fruBeist]

Fordi jeg er redd han skal falle og slå seg.

(snip)

Anonymous poster hash: 13aec...fd0

Knall og fall hører med til barndommen og mye verdifull lærdom. Så lenge barna ikke skader seg alvorlig så må de slå seg litt innimellom.

Endret 1. november 2013 av fruBeist