En raring

[Lanista1984]

Jeg er 29. Født i Brooklyn. Dro til Norge når jeg var 7 da faren min døde. Jeg så tvillingtårnene fra soverommet. Noen ganger husker jeg at mamma tok et pledd over gardinene.

Så døde far. En halvt italiensk mann med problemer. Han døde brått. Og min mor har snakket lite om det.

Jeg vokste opp i den norske likhetsskolen og ble nesten sosialist en periode. Men en buss traff min venstre skulder og hode i 2002. Så alt ble ristet på plass.

Året før ble jeg derimot bestemt på mitt yrke. Jeg skulle kjempe mot AQ og Taliban som noen år tidligere hadde ødelagt de flotteste Buddah-figurene i verden.

Jeg dro naturlig nok tilbake til USA siden jeg var født der. Ble en del av US Navy etter Boot Camp nord for Chicago.

Dro til the Gold Coast for resten.

Etter 50 mnd i krig er jeg en raring. Jeg tilhører USA og har lite nettverk i Norge. Ikke det at jeg tror en psykiater kan utrette mye. Trenger nok heller en feminin dame som gidder å høre. Og som kan dra meg med på morsomme ting selv når jeg ikke har lyst.

Er ikke gammel enda. Bare 29. Og jeg har sett alt. Jeg har de siste årene tenkt at "dette er det siste året."

Men har bestemt meg nå for å godta suget etter å møte mine virkelige venner igjen. Og igjen.

Når jeg er maks 32, så er tiden over.

Det finnes mange muligheter for en som har vært igjennom dette. Som du skjønner så er ikke detaljer noe jeg synker dypt nok til å avsløre. Når jeg sier jeg har sett alt, så skjønner de fleste hva det er snakk om og hva jeg må leve med.

Resultatet er at jeg har mer angst enn før. Min enorme evne til å være utadvendt er borte. Jeg er litt - ikke mye - sosialt usikker.

Jeg har to søstre som var veldig små når vi dro fra USA og en mor som bekymrer seg hver dag for meg. Det siste er det verste for meg.

I Oslo ser jeg folk som er seriøst inne i å vise en personlig profil og mener hele livet dreier seg om å tilhøre den gruppen mennesker som ser sånn ut. I Kunar øst i Afghanistan har jeg en venn som er 12 og hun klarer ikke å lukke munnen på grunn av syreangrepet Taliban gjorde. Men hun prøver å smile. Jeg vet hun er kilen. Og hun stråler som en sol når hun ser meg.

Om jeg kunne bevise at hun er mer lykkelig enn de trendy damene i Oslo Vest, hadde jeg fått en pris.

Men min vei tilbake er å trå over mange nære venner som er borte for siden å bli en instruktør hvor jeg kan lære folk om mine feil. Spesialsoldater unge som lam. Klare for kamp. Klare for å dø. Min jobb vil da være å unngå at det skjer dem.

I Coronado i CA, er et sted som er aktuelt. Men jeg elsker Norge. Uansett skjer det først om to år.

Men først er det to år til. To år med kyss og klemmer fra mine nærmeste. Jeg er den eneste som er i stand til å få en ultratrendy søster i begynnelsen av 20-årene til å være hjemme en lørdag for å si farvel og spise min lammestek.

To år som jeg ikke vet hvor bringer meg. Tror det er tilbake til Kunar og Hindu Kush-fjellene, men vet ikke hundre prosent.

Flyet går til Tyskland. Og den amerikanske basen der.

Jeg ser jevngamle i dress stresse i mobiltelefon og tenker på om jeg hadde fikset deres hverdag. Jeg ser bra ut i dress.

Men nå skal jeg jeg lage mat til de alle kommer hjem. Får i kål. Som en ekte nordmann. Med svarte pepperkuler. Masse! Og en kraft som får enhver matsmaker til å knele.

Så kommer resten av livet for en raring. Finnes det en brud? Finnes det en framtid?

Er 2016 slik at jeg ser på en 75 tommer Samsung og ser en film med min kjære mens jeg masserer hennes føtter og nipper til en god vin?

Eller ender det oppe i fjellene?

Jeg tror det første.

Mvh

Mr. Raring.

[AnonymBruker]

Det finnes mange muligheter for en som har vært igjennom dette. Som du skjønner så er ikke detaljer noe jeg synker dypt nok til å avsløre. Når jeg sier jeg har sett alt, så skjønner de fleste hva det er snakk om og hva jeg må leve med.

Resultatet er at jeg har mer angst enn før. Min enorme evne til å være utadvendt er borte. Jeg er litt - ikke mye - sosialt usikker.

Du kan ha fått PTSD (Post Traumatic Stress Disorder) borti der, noe mange vietnamveteraner fikk. Har du snakket med fagfolk om det? Anonymous poster hash: 28efb...2c1

[Lanista1984]

Har sjekket dette, ja. Og det kan hende jeg har litt av det. Det endrer ikke at vi tuller mye med det. Som regel er det det tull på linje med " å ha vondt i viljen."

Men det finnes tragiske eksempler også Mange tar selvmord i Afg. Veldig mange,

Takk for svar.

[AnonymBruker]

Du høres temmelig.. forvirret ut? Forsøk profesjonell hjelp, og ikke gi opp bare fordi den første du prøver evt ikke fungerer.

Anonymous poster hash: 7d340...9d4

[Lanista1984]

Høres jeg forvirret ut? Jeg vet ikke på hvilken annen måte jeg kan dele et slikt budskap. Folk flest opplever meg som krystallklar. Muligens noe mer dramatisk ved et tastatur.

Men forvirret?

Takk for råd, men jeg vil helst ikke ha flere slike.

Folk flest liker egentlig sjeldent råd.

Folk flest teller til 10 når noen kommer med råd om dårlig rygg etc:)

Sånn er det bare.

[Lanista1984]

Hvorfor ble denne postet på Kropp og helse??

Jeg postet den på Generell Debatt!

[AnonymBruker]

Hvorfor ble denne postet på Kropp og helse??

Jeg postet den på Generell Debatt!

Dette handler om psykisk helse.

Anonymous poster hash: 036bc...067

[minister-mio]

Du skriver på en rørende måte

[Lanista1984]

Du skriver på en rørende måte

Takk

[Lanista1984]

Dette handler om psykisk helse.

Anonymous poster hash: 036bc...067

Hvorfor det? Hva i mitt første innlegg avslører jeg med som "psykotisk?" Det handler ikke om helse. Det handler om uhelse.

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Hva i mitt første innlegg avslører jeg med som "psykotisk?" Det handler ikke om helse. Det handler om uhelse.

AB mente nok ikke psykose. Psykisk helse er mye mer enn bare psykose. Det er også depresjon og angst og mye, mye annet. Jeg lider selv av både angst og langvarig depresjon, og for meg høres det ut som om du kunne trengt noen å snakke med. Selv om du ikke nødvendigvis har en diagnose, så kan det kanskje være greit å få snakket ut og bearbeidet dine opplevelser, med tanke på hva du har gått gjennom.

Men hva vet vel jeg? Jeg er trøtt og deprimert, og har kanskje misforstått innlegget ditt. Jeg kjenner heller ikke deg personlig, så kanskje mine antagelser er fullstendig feil.

Håper det i alle fall går bra med deg.

Anonymous poster hash: 5615a...6d8

[encore]

Hva skjer om to år?

[Lanista1984]

Hva skjer om to år?

Da blir jeg Oslo-boer!