Kleint å gifte seg?

[AuroraB]

Da jeg giftet meg, så fulgte pappa meg opp kirkegulvet. Ikke en gang slo det meg at han "ga meg" til en annen mann. Det var jo ikke som at han slepte meg hylende og sparkende oppover midtgangen og skreik "Vær så god!". Jeg gikk selv, frivillig og lykkelig, til den mannen jeg hadde valgt, og ved min side hadde jeg pappa'n min som fulgte meg på veien.

Det er ingen tradisjon i norsk kirke som tilsier at noen gir bruden vekk, som det er i enkelte andre kulturer. "Who gives the bride away?" vil du ikke få høre, så hvorvidt man tenker at det at far følger bruden opp til alteret eller ikke betyr at han gir henne bort eller ikke, er opp til en selv. Tradisjonen med at far følger datteren i Norge er ikke eldre enn ca. 50 år gammel.

Forøvrig hadde jeg masse ulike følelser på bryllupsdagen min. Flau eller klein var ikke blant dem. Jeg bare gledet meg til å gå opp til alteret og gifte meg. Det var følelsesladet og sterkt, og overhode ikke flaut. Men, det er klart, om man har fokuset på at andre ser på deg, og hører deg, og hva tenker de tro, og hva om noen fniser... og ikke på at man skal gifte seg med den man elsker aller mest, da kan det kanskje være litt pinlig.

[AnonymBruker]

Jeg føler akkurat det samme som deg, TS!
Skal gifte meg sommer 2015, men har allerede begynt å planlegge da jeg også må planlegge forlovelsesfest. Er en tradisjon i landet vårt at man skal ha forlovelsesfest mellom to familiene først, så bryllup når man vil senere.

Jeg har et veldig dårlig forhold til min far, så jeg kommer nok til å gå opp kirkealteret alene eller med min mann. Jeg er av den sjenerte typen, så jeg gruer meg. Og for meg og min familie kommer det til å bli litt kleint da vi bare er 5 stk i familien (alle mine tanter og onkler bor i utlandet), mens det er opp mot 100 personer i familien til min mann! Heldigvis har jeg en del flere venner enn det min mann har, men gjestene fra min side kommer nok ikke til å nærme seg tallet 100. I tillegg er min manns foreldre (75-76 år) MYE eldre enn mine foreldre (42-46). Mine svigerforeldre fikk mannen min veldig sent, mens min mor fikk meg da hun var veldig ung, derfor... Jeg har derfor så mye å tenke på framover

Men det skal nok gå bra, for både deg og meg!

Anonymous poster hash: 122ad...2fd

[AnonymBruker]

hadde synes det var mest flaut å stå foran alle vi kjenner å love tro og ære. Så ble det slutt etter på. en eller annen gang.det hadde vært pinlig. Men selve bryllupet synes jeg ikke er pinlig.

Anonymous poster hash: c6d2d...0ac

[AnonymBruker]

Jeg gikk også opp kirkegulvet sammen med mannen. Det er vel ikke sååå uvanlig å gjøre det på denne måten, Håkon og MM gjorde jo det. Har også ei venninne som gjorde det samme. Fellesnevneren for dem jeg har nevnt er vel at de ikke har/hadde så godt forhold til sin far.

Jeg syntes ikke det var kleint. Var som noen andre skrev redd for å snuble i kjolen, så vi gikk saaakte. Da fikk jeg også sett på og smilt til de fleste av gjestene. Det var så rørende å se at alle hadde kommet, jeg hadde hatt fantasier om at halvparten av gjestene kom til å avlyse i siste sekund, slik at dagen ble en fiasko. Og så var det noen av de nærmeste som gråt litt, så dem klarte jeg ikke å se så mye på, av redsel for

Hadde hatt en fin start på dagen, med brudepynting og champagne sammen med forloveren min. Hadde også hatt et høytidelig øyeblitt sammen med min tilkommende, med litt mer champagne, siden han ikke skulle vente på meg oppe ved alteret. Var derfor en ørliten tanke brisen i kirken.

Om jeg skal ha et stort bryllup en gang tror jeg at jeg legger ned forbud mot banking i bordet/klirring i glasset for at brudeparet skal stå på stolen og kysse eller hva søren det er man driver med (har ikke vært i bryllup før, kun hørt fra andre ). Og ja, tanken på to slekter som ikke kjenner hverandre, litt kleinhet med steforeldre/foreldre...tror jeg dropper det gitt. Vil gjerne gifte meg en gang, men da blir det nok tinghuset og en avslappa, morsom fest etterpå.

Den klirringa klarte vi ikke å kontrollere! Hadde på forhånd gitt beskjed om at gjestene gjerne måtte holde taler, men ingen (rosa) sanger, takk. Hater sånn fellessang. Men som sagt, klirring og dunking i bordet var ute av kontroll.

Anonymous poster hash: 4c5d8...928

[Belle de Jour]

Den klirringa klarte vi ikke å kontrollere! Hadde på forhånd gitt beskjed om at gjestene gjerne måtte holde taler, men ingen (rosa) sanger, takk. Hater sånn fellessang. Men som sagt, klirring og dunking i bordet var ute av kontroll.

Anonymous poster hash: 4c5d8...928

Det er det jeg frykter! Kan se for meg at enkelte ikke klarer å forstå når det ikke lenger er morsomt, og stadig vekk klirrer/dunker slik at alle andre føler seg forpliktet til å bli med? Eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Kleint? Er det bare tenåringer her inne nå for tiden?

Anonymous poster hash: 4d261...e60

[AnonymBruker]

Jeg syns også det hele var litt kleint. Syns det var litt flaut å være brud rett og slett. Det var en flott dag, og jeg angrer jo ikke, men må si jeg var letta da vielsen og middagen (=taler) var over, og jeg kunne slappe av;) Syns faktisk det er litt kleint i andres bryllup også jeg, hehe! Særlig der hvor jeg vet at bruden har styra fælt og de har brukt masse penger...

Men som sagt, jeg er veldig glad for at vi gjennomførte det, det er et fint minne og vi har mange fine bilder.

Anonymous poster hash: cc8f9...a18

[AnonymBruker]

Husker spesielt rett før jeg og pappa skulle inn i kirken, og jeg sto der med forloveren min. Merker jeg blir litt brydd av å tenke på det. I en stor hvit silkekjole, husker vi bare brøt ut, herreguud for en underlig tradisjon dette er!

Forresten kan dere gå inn i kirken sammen<3

Anonymous poster hash: cc8f9...a18

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk at de endeløse kleine talene og kanskje sanger til middagen mye kleinere. Virker jo som alle konkurrerer om å lage de mest mest endeløse kleine talene, med masse tull fra barndommen som ikke betyr mye lengre.

Anonymous poster hash: 2a056...474

[Alice123]

Det er det jeg frykter! Kan se for meg at enkelte ikke klarer å forstå når det ikke lenger er morsomt, og stadig vekk klirrer/dunker slik at alle andre føler seg forpliktet til å bli med? Eller tar jeg feil?

Jeg har vært i bryllup hvor toastmaster i sin introduksjon FØR middagen blir servert, har sagt at klirring i glass og bord ikke er ønsket og vennligst ta hensyn til brudeparets ønsker.

[AnonymBruker]

Da jeg giftet meg, så fulgte pappa meg opp kirkegulvet. Ikke en gang slo det meg at han "ga meg" til en annen mann. Det var jo ikke som at han slepte meg hylende og sparkende oppover midtgangen og skreik "Vær så god!". Jeg gikk selv, frivillig og lykkelig, til den mannen jeg hadde valgt, og ved min side hadde jeg pappa'n min som fulgte meg på veien.

Det er ingen tradisjon i norsk kirke som tilsier at noen gir bruden vekk, som det er i enkelte andre kulturer. "Who gives the bride away?" vil du ikke få høre, så hvorvidt man tenker at det at far følger bruden opp til alteret eller ikke betyr at han gir henne bort eller ikke, er opp til en selv. Tradisjonen med at far følger datteren i Norge er ikke eldre enn ca. 50 år

Symbolikken og tradisjonen av å bli gitt bort av far er utvilsom, det står i all litteratur om dette. At du ser på det på en annen måte er selvfølgelig helt greit, slik er det jo med de fleste tradisjoner man følger fordi de er koselige, uten å gi symbolikken en tanke.

Anonymous poster hash: 7096d...a35

[AnonymBruker]

Jeg synes bryllup er kleint. Når jeg er gjest, synes jeg det er veldig koselig, men også kleint.

Jeg vil ikke ha gjester, men samboeren vil ha nærmeste familie til stede, og da blir det sikkert nærmeste familie.

Symbolikken i å bli gitt bort synes jeg er forkastelig. Vi er selvstendige og likeverdige, og blir det aktuelt å gå ned noen midtgang, så gjør vi det sammen ved siden av hverandre.

Anonymous poster hash: 09426...194

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ikke et spesielt godt forhold til min far heller, men jeg ser ikke at ting blir så mye bedre av at han ikke får følge meg opp kirkegulvet, men må sitte og se på blant de andre gjestene - for å si det sånn! Jeg ser IKKE på det som at han gir meg bort, han har ikke hatt en stor betydning i livet mitt i så måte, så det ville ha blitt helt feil Men jeg ser på det som at han får æren av å følge meg opp kirkegulvet, til min mann - og den æren ville jeg ikke under noen omstendigheter fratatt ham. Jeg vet han ville blitt utrolig såret dersom hans eneste datter ikke ville at han skulle føre henne opp.. Man må gi og ta i alle forhold Jeg har forøvrig aldri opplevd at det er kleint i et bryllup

Anonymous poster hash: 252b0...a1f

[Pialill]

Har aldri falt meg inn en gang at et bryllup er kleint for brudeparet. Da er man egentlig ikke klar for å gifte seg heller....

Ser at mange syns symbolikken med at far følger bruden opp til alteret blir feil. Hvorfor ikke bare se på det som at far følger deg mot en ny periode i livet ditt? og det det er et tegn på at han elsker deg og at han vil deg vel? Det er jo ikke bokstavlig at han gir deg bort til mannen din?

Jeg har alltid sett for meg at pappa skal følge meg opp til alteret, ikke for å gi meg bort som en eiendel, men for å vise at han støtter meg og vil mitt beste.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ikke et spesielt godt forhold til min far heller, men jeg ser ikke at ting blir så mye bedre av at han ikke får følge meg opp kirkegulvet, men må sitte og se på blant de andre gjestene - for å si det sånn! Jeg ser IKKE på det som at han gir meg bort, han har ikke hatt en stor betydning i livet mitt i så måte, så det ville ha blitt helt feil Men jeg ser på det som at han får æren av å følge meg opp kirkegulvet, til min mann - og den æren ville jeg ikke under noen omstendigheter fratatt ham. Jeg vet han ville blitt utrolig såret dersom hans eneste datter ikke ville at han skulle føre henne opp.. Man må gi og ta i alle forhold Jeg har forøvrig aldri opplevd at det er kleint i et bryllup

Anonymous poster hash: 252b0...a1f

Jeg ringte jo ikke pappa og sa at jeg ikke ville gå opp sammen med han fordi jeg ikke føler at vi er close. Jeg sa at siden jeg og mannen hadde vært samboere i flere år, så virket det "for sent" å bli gitt bort. Og det var forsåvidt også sant (ok, kanskje en liten hvit løgn).

Faren min sa i alle fall at det var greit. Og hvis han skulle ha følt at det var urettferdig, så får han bare gjøre det. Han har stort sett prioritert meg bort de siste 20 åra, da kan han ikke forvente annet.

Men bare for å understreke det; jeg gjorde ikke dette for å straffe pappa. Jeg gjorde det fordi å gå opp kirkegulvet er noe jeg kommer til å huske resten av livet. Å ha en person ved min side i den situasjonen som jeg har en del dårlige følelser til ville bare ikke vært riktig, det ville blitt.... hmm... kleint.

Men alle får gjøre som de vil!

Anonymous poster hash: 4c5d8...928

[Gjest AnneShirley]

Det er mye som kan være klein i og rundt bryllup, både for gjester og brudepar. Å påstå at de som kjenner på det ikke er klar for å gifte seg, betyr bare at man ikke klarer å sette seg inn i den følelsen/tankegangen selv.

[AnonymBruker]

Har aldri falt meg inn en gang at et bryllup er kleint for brudeparet. Da er man egentlig ikke klar for å gifte seg heller....

Ser at mange syns symbolikken med at far følger bruden opp til alteret blir feil. Hvorfor ikke bare se på det som at far følger deg mot en ny periode i livet ditt? og det det er et tegn på at han elsker deg og at han vil deg vel? Det er jo ikke bokstavlig at han gir deg bort til mannen din?

Jeg har alltid sett for meg at pappa skal følge meg opp til alteret, ikke for å gi meg bort som en eiendel, men for å vise at han støtter meg og vil mitt beste.

Hvorfor i all verden trenger man pappaen sin til å følge en til en ny periode i livet? Og hva er egentlig så nytt med denne perioden, i alle fall dersom man har bodd sammen tidligere?

Det heller ingen som har skrevet at faren bokstavelig talt gir bort datteren, men det ligger en symbolikk der som mange ikke liker, og som man ikke ønsker å være en del av.

For min del er det alt rundt inngåelsen av ekteskapet som er kleint, ikke den juridiske kontraktsinngåelsen.

Anonymous poster hash: 09426...194

[Pialill]

Hvorfor i all verden trenger man pappaen sin til å følge en til en ny periode i livet? Og hva er egentlig så nytt med denne perioden, i alle fall dersom man har bodd sammen tidligere?

Det heller ingen som har skrevet at faren bokstavelig talt gir bort datteren, men det ligger en symbolikk der som mange ikke liker, og som man ikke ønsker å være en del av.

For min del er det alt rundt inngåelsen av ekteskapet som er kleint, ikke den juridiske kontraktsinngåelsen.

Anonymous poster hash: 09426...194

Jeg trenger ikke pappa der, men jeg VIL ha ham der. Og han VIL vær der for meg. Stor forskjell.

Hvis det ikke er noe "nytt" med å gifte seg, hvorfor i all varden gidder folk å gjøre det da?

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke pappa der, men jeg VIL ha ham der. Og han VIL vær der for meg. Stor forskjell.

Hvis det ikke er noe "nytt" med å gifte seg, hvorfor i all varden gidder folk å gjøre det da?

Med unntak av det juridiske (som for mange er en viktig grunn for å inngå ekteskap), klarer ikke jeg se noe nytt for de aller fleste, med tanke på at aller fleste har bodd sammen før de ble gift. Hverdagen endrer seg ikke ved at man har blitt gift.

Men jeg er svært interessert i å vite hva som blir nytt ved at man blir gift i tillegg til det juridiske.

Anonymous poster hash: 09426...194

[AnonymBruker]

Jeg syns mange av bryllupstradisjonene er kleine, og har aldri vært den som har drømt om bryllup.

Men jeg traff drømmemannen, og han ville gifte seg med meg, så da ble det bryllup likevel. Men vi gjorde det på vår måte, og det ble fantastisk.

Vi tok med venner og familie på reise og alle ble godt kjent før dagen

Vi gifta oss i sjømannskirka, som er liten og koselig og ikke stor og høytidelig som en typisk kirke hjemme

Jeg og mannen gikk opp kirkegulvet sammen

Litt humor i kirka;-)

Vi hadde velkomstcoctail før middagen, det løsna på snippen

Vi hadde flere runde bord - det ble mer uformelt - og god stemning

Vi hadde ikke brudevals eller kakeskjæring. Heller ikke band eller dj. Men musikk, så klart:-)

Det ble en heidundranes feiring og gjestene har gitt mange tilbakemeldinger på at dette var tidenes bryllup:-)

Anonymous poster hash: 8716f...371