Privat lån uten kontrakt

[AnonymBruker]

Hei,

min søster og hennes mann lånte i januar et sekssifret beløp til en venn av familien, uten å skrive kontrakt. Nå er vedkommende forduftet, og ingen får kontakt med ham. De hadde muntlig avtale om at han skulle betale tilbake pengene "etterhvert, når han fikk råd", men ikke noe fastsatt dato eller noe slik.

Hvordan står det til med å få tilbake de pengene? Hva hvis han plutselig dukker opp eller de får tak i ham, er det noen større sjangs da? De har jo kvittering på at pengene ble overført til hans konto, men det er også det eneste.

Anonymous poster hash: a8459...6da

[Gjest Blondie65]

En avtale er en avtale selv om den ikke er skriftlig.

Er det vitner til at de har gjort denne avtalen? Det er lite sannsynlig at noen gir bort 6-siffrede beløp til personer utenfor familien. Siden man har en banktransaksjon som viser kr x overført fra person A til person B kan man altså stevne mottaker for retten på det beviset. Mottaker må da bevise at det var en gave. Lykke til med det.

Første skritt er å finne personen. Send et rekommandert brev med krav om betaling. Hvis det kommer i retur, be offentlig myndighet om hjelp til å finne vedkommende slik at brevet kan leveres,

[AnonymBruker]

Lån aldri penger til venner og bekjente. I såfall skriv alltid kontrakt med betalingsbetingelser. Vedkommende kommer sikkert til og nekte så dere skal nok slite med å få pengene tilbake.

Anonymous poster hash: 6e64d...0a3

[AnonymBruker]

En avtale er en avtale selv om den ikke er skriftlig.

Er det vitner til at de har gjort denne avtalen? Det er lite sannsynlig at noen gir bort 6-siffrede beløp til personer utenfor familien. Siden man har en banktransaksjon som viser kr x overført fra person A til person B kan man altså stevne mottaker for retten på det beviset. Mottaker må da bevise at det var en gave. Lykke til med det.

Første skritt er å finne personen. Send et rekommandert brev med krav om betaling. Hvis det kommer i retur, be offentlig myndighet om hjelp til å finne vedkommende slik at brevet kan leveres,

Er det virkelig såpass "enkelt" om vi klarer å spore opp vedkommende? Det finnes ikke andre vitner enn oss i familien rundt som har hørt min søster og svoger snakke om at de har en slags avtale med denne mannen, men vi har ikke hørt det med egne ører bli sagt.

Lån aldri penger til venner og bekjente. I såfall skriv alltid kontrakt med betalingsbetingelser. Vedkommende kommer sikkert til og nekte så dere skal nok slite med å få pengene tilbake.

Anonymous poster hash: 6e64d...0a3

Huff.. Var korttenkt av dem å låne såpass høyt pengebeløp uten å skrive kontrakt ja, men gjort er gjort. Som Blondie65 sier, er det ikke bare å fremheve at ingen gir gaver til venner på godt over 100 000?

Anonymous poster hash: a8459...6da

[Gjest Blondie65]

Jeg sier ikke at det er enkelt, men at beløpet er såpass høyt at den som har fått pengene har et forklaringsproblem.

Hadde vedkommende lånt 3.000 kr som ble gitt over kontant hadde det vært noe annet. Da er det vanskelig å bevise at transaksjonen har funnet sted og også sannsynliggjøre at det er et lån. Kr 180.000 derimot "hiver"man ikke etter venner.

Den rette fremgangsmåten er å skriftlig melde kravet og sørge for at han får det, deretter kjøre vanlige inkassorutiner frem mot forliksråd og namsmannen. Rådfør dere gjerne med advokat eller Lindorff.

Husk at avtaleretten står sterkt i Norge, og selv om alle er enige om at skriftlige avtaler er enklest å forholde seg til betyr det ikke at man kan løpe fra en muntlig avtale når deler av denne kan bevises.

[AnonymBruker]

Er det ikke "saksøker" som står for bevisbyrden? Altså må din søster og mann bevise at pengene er lånt til vedkommende og ikke er en gave?

Det er jo noe naivt å låne bort en så stor sum uten å ha en skriftlig kontrakt på det, og det tror jeg kan spille negativt inn i en eventuell sak.

Anonymous poster hash: db38e...b3a

[AnonymBruker]

Er det ikke "saksøker" som står for bevisbyrden? Altså må din søster og mann bevise at pengene er lånt til vedkommende og ikke er en gave? Det er jo noe naivt å låne bort en så stor sum uten å ha en skriftlig kontrakt på det, og det tror jeg kan spille negativt inn i en eventuell sak. Anonymous poster hash: db38e...b3a

Ja, Blondie65 fremstiller det svært forenklet.

Belåner kan hevde det var en gave.

Det blir ord mot ord her.

Skal godt gjøres at de innrømmer å ha muntlig avtale etter å ha stukket fra den gjelden...da er de enda dummere enn utlåner.

Usedvanlig naivt.

Anonymous poster hash: c7a2f...cbd

[Gjest Blondie65]

Ja, Blondie65 fremstiller det svært forenklet.

Belåner kan hevde det var en gave.

Det blir ord mot ord her.

Skal godt gjøres at de innrømmer å ha muntlig avtale etter å ha stukket fra den gjelden...da er de enda dummere enn utlåner.

Usedvanlig naivt.Anonymous poster hash: c7a2f...cbd

Det er vanlig at hver part fører argumenter for sin sak i en rettssak. Det er videre svært vanlig at retten tar stilling til hva som er ssnnsynlig. Hvis person A hevder at kr 180.000 overført fra konto x til konto y den dd.mm.åååå er et lå ytt til person B så må faktisk person B argumentere mot. Jeg vil veldig gjerne høre de gode argumentene for at 180.000 kr overført fra A til B kan være noe annet enn et lån, gitt at person A ikke er i slekt med person B.