Gjest Raggy Skrevet 24. oktober 2013 #21 Skrevet 24. oktober 2013 At jeg lærer utrolig mye er helt klart! Om meg selv, om lives realiteter og om at vi formers I våre oppvekst I større grad enn det vi kanskje tror. Jeg føler at jeg har fått en mye bedre forståelse av hva det er å være et menneske. Vi er sårbare og I det store og hele så søker vi bereftelse og trygghet. Det var de fornuftige tankene... Sint, sint, sint er det jeg er i dag og jeg kan ikke se hvordan jeg skal klare å leve med dette. Jeg vil så gjerne be han dra å aldri komme tilbake men jeg gjør det ikke... Flere år med planlagt utroskap, løgn, romantiske ferier, "overtid og overnatting hos kompiser... Saken er grov og alt er overlagt..... Fordi jeg var syk og derfor ikke var tilgjengelig som kjæreste... Sviktet når jeg trengt støtte som mest... Men allikevel så møter jeg en mann som resonnerer, viser personlig utvikling og tar på seg all skyld og forsøket å gjøre sitt beste... Hadde han bare oppført seg som en dritt nå så hadde ting vært så mye enklere!!! Puhhhhh...... Jeg vil ikke bli bitter, jeg vil jobbe meg ut av det vonde! Eie mitt liv og bli i stand til å nyte det igjen.
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2013 #22 Skrevet 24. oktober 2013 For meg hadde det vært viktig også å vite noe om hvorfor jeg ikke ble forlatt i en slik periode. Var det fordi han aldri fikk henne, eller var hjertet alltid hos meg tross utroskap? Det er jo en vesentlig forskjell. Det førstnevnte får man vel aldri helt ærlig svar på, men jeg tror man må følge magefølelsen. Anonymous poster hash: 0b372...d4b 3
Havbris Skrevet 24. oktober 2013 #23 Skrevet 24. oktober 2013 Raggy - du har nok opplevd en helt annen historie enn det jeg opplevde siden du nevner flere år med utroskap, løgner, ferier, "overtidsjobbing" etc - mens du var syk. Det er jo viket over alle svik. Jeg anbefaler deg å oppsøke en familieterapeut eller psykolog for å få hjelp til hvordan du skal takle dette. Du kan ikke legge lokk på dette - du må finne en måte å kanalisere dette på som gjør at du overlever mentalt. Hvis du velger å fortsette med mannen din så trenger du hjelp til å håndtere kaoset av følelser. Du trenger ikkevære flink jente og klare dette selv. Ta ansvarfor deg selv iførste omgang - ta et dypdykk i det som befinner seg i kjelleren, skaff deg hjelp til å sortere og sp kan du kanskje få et snev av et bilde på veien videre - og om du i det hele tatt er i stand til å leve med dette sviket. Dette handlet jo ikke "bare" om hans utroskap isolert sett men også om det faktum at han svek deg da du var syk. Oppsøk hjelp Raggy! 3
LittDiva Skrevet 24. oktober 2013 #24 Skrevet 24. oktober 2013 Havbris : du er utrolig tøff som forteller din historie. Og jeg er så enig med deg , TS du har lov å reagere akkurat som du føler for , og det er ingen skam å skaffe " hjelp " . Stor klem i hert fall Hilsen en som vet at livet er ikke svart hvitt, mange gråsoner mellom. DU må bare finne ut hva du orker, vil osv.
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2013 #25 Skrevet 24. oktober 2013 TS: Jeg har vært i dine sko, og kjempet for at mannen og jeg skulle fortsette sammen. Ba og tryglet om at han skulle velge meg videre. Syntes han var greiere, kjekker og finere enn før, og tenkte at jeg ikke hadde sett hva jeg hadde. Men han hadde vært utro! Og han ville ikke ha meg. Etterhvert gikk følelsene over i raseri og tilslutt hat og vemmelse. Vi hadde da splittet opp. Men hadde vi da vært sammen, ville vi slitt! Ta i mot råd om å gå til familieterapeut! Det er det beste og egentlig eneste rådet du skal følge nå. Du MÅ ta i mot hjelp, ellers kommer du til å "eksplodere" pga det enorme sviket. Anonymous poster hash: b107f...472 1
Gjest Raggy Skrevet 25. oktober 2013 #26 Skrevet 25. oktober 2013 Jeg/vi skal snart få hjelp så den bitten er I orden. Det må vi ha! Greia er at Han har vært mannen I mitt liv I mange år og jeg klarer ikke snu om på følelser sånn I en fei.. Skulle ønske jeg kunne. Vi har jobber hardt og intents og jeg forstår hva om har skjedd og jeg forstår hvorfor, jeg ser sammenhengen rasjonelt sett. Men det er helt til raseriet tar ovehānd, da mistet jeg meg selv... Jeg kan enda huske hvor blid og hyggelig Han var I vintner da Han var på vei hjem fra henne... Urk!!!! Du som spør om hvorfor jeg ikke ble forlatt er nok inne på noe vesentlig. Jeg har blitt kjent med hvordan det er å være utro og det er en endeløs reise ned I det svarte hull. Min Mann har ødelagt seg selv bit for bit på veien. Saken er den at med den diagnosen jeg har hatt så er det fryktelig vanskelig å ha en relasjon. Dette skjønner jeg, menn når raseriet tar over så ender all fornuft... Vi har et barn som trenget oss så jeg må forsøke å holde fokus! I dag skal jeg klippe meg, føle meg fin og fokusere på at jeg fortsatt er ei flott dame! Husk det dere Andre som har hatt vonde opplevelser av svik, dere er flotte og bra nok I massevis!
Gjest Fjotten Skrevet 25. oktober 2013 #27 Skrevet 25. oktober 2013 Vil ikke gå inn i for mange detaljer, men kjæresten var utro for rundt 8-9 måneder siden. Det var en periode der hun var ganske nedpå og jeg var liksom ikke helt til stede. Etter mye om og men endte det at hun var utro. Var veldig turbulent en periode men vi har kommet ut av det sterkere enn noen gang og elsker hverandre mye mer enn før. Jeg var litt redd for at det kom til å plage meg i flere år, men det gjorde det faktisk ikke. Sikkert fordi det viste seg at han fyren hun var utro med, viste seg å være veldig ustabil. Jeg var veldig "på" hele tiden på at jeg vil prøve å redde forholdet og prøvde å forbedre meg på det jeg kunne. Nå i ettertid prøver jeg så godt jeg kan å vise henne at jeg elsker henne, gi henne mer oppmerksomhet og mer nærhet. Føler det hjelper ganske mye. Hun gir like mye som meg. 2
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2013 #28 Skrevet 25. oktober 2013 Jeg vet ikke helt om det jeg har opplevd vil være "så ille" som ditt, men jeg opplevde også utroskap. Men dette var kun følelsesmessig i noen uker før han da gjorde det slutt og ble sammen med henne. Dette var en eks som hadde kommet inn i bildet igjen og som var så "støttende" mor han da han og jeg slet som verst. Vi fant etterhvert tilbake til hverandre etter ei god stund (han dumpet eksen etter to uker). Og vi hadde det helvetes år etter vi ble sammen igjen. Jeg har vært innom alle følelsene i spekteret og jeg har rast, grått og vært fullstendig irrasjonell. Og nå over ett år senere så begynner det å løsne. Først nå blir ikke eksen dratt opp i enhver krangel/diskusjon og først nå så tenker jeg ikke på henne hver dag. Tenker ikke lenger så mye på at jeg må være et forferdelig menneske som ble forlatt for et annet menneske. Og først nå begynner selvtilliten å komme litt tilbake. Nå blir jo ikke dette det samme kanskje, men jeg ville uansett vise min sympati! Anonymous poster hash: 05f2e...6ec
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #29 Skrevet 27. oktober 2013 Det er ganske rørende å lese om folk som snakker så åpent om det! Så først vil jeg gi en stor klem til alle dere som har skrevet her Jeg ga en pluss til den som skrev at en parterapi var den riktige veien, for det er det! Man kan få utrolig mye hjelp. Det jeg også vet for å ha spurt en terapeut fordi jeg har vært i samme situasjon, er at utroskapet kan entten øddelegge parforholdet eller forsterke det, og det er avhengig av begge, men selvfølgelig i mye større grad av den som har vært utro. La oss si at A har vært utro mot B. Det er viktig å få snakke sammen om dette, men helst med en terapeut som tredje part slik at samtalen ikke blir destruktiv. Terapeuten skal bl.a. hjelpe paret å vite hva slags forhold de hadde før utroskapet, og hvilke mønstre kan brytes i forhold til da. Ofte blir det slik at B blir kontrollfreak eller bitter, og dette er normalt, men destruktivt også. Så B skal prøve å unngå å oppføre og tenke sånn. Men for at det overnevnte kan lykkes, skal A være beroligende og betryggende. Da skal A ringe når A for eks. er forsinket og si "jeg her hos den kompis, kommer en eller to timer forsinket, du kan gjerne komme hvis du vil". A skal sørge for alltid å ha tilgjengelig mobil i tilfelle B ringer, og ikke sjule den når A og B er sammen. Dette vbil bidra til at B ikke lenger trenger å sjekke den eller bli mistenksom. I gjegjeld skal B unngå å bebreide A for utroskapet om igjen og om igjen, noe som hindrer parforholdet å gå videre og B å gi den nødvendige innsatsen. A skal gjøre alt for å vinne igjen tilliten hos B, og skal være tålmodig og forståelsesfull. Det her er i hvertfall det jeg husker av det første trinnet, håper det kan hjelpe noen. Og hvis noen blant deres venner-eller her på KG- sier at han er en drittsekk som har vært utro og at du må forlate ham, er det altfor drastisk, de har hverken nødvendige opplysninger eller kunnskap for å kunne gi den vurdering, i likhet med dem som automatisk blir optimistiske og dem som med en gang påstår at B sikkert har gjort gale ting for at A ble utro. Disse tankene er generaliserende og like konstruktive som alle former for diskriminering. Hvert menneske er spesifikk. Hvert forhold er spesifikk, hver situasjon også, og hvert tilfelle av utroskap også. Det dreier seg om to mennesker, ikke om en djevel og et offer. Jeg ønsker deg lykke til videre TS! Anonymous poster hash: 32a19...574 2
ms.mini Skrevet 27. oktober 2013 #30 Skrevet 27. oktober 2013 Nå skal ikke jeg spore av tråden her, men jeg har alltid vært helt i mot utroskap. Sagt til meg selv at, hvis noen var utro mot meg, kom jeg til å gjøre det slutt på flekken. Ikke fordi jeg ikke tror at en person kan skjerpe seg, for det er sikkert mulig. Men fordi jeg rett og slett ikke ville taklet det.. Sterke dere som kommer dere gjennom noe slikt. Også håper jeg alle som faktisk er utro mot kjæresten sin, og blir "tillit," virkelig ikke tar det for gitt.
Gjest Raggy Skrevet 6. november 2013 #31 Skrevet 6. november 2013 Så mye fint dere skriver! Det er helt klart mange kloke hoder her på kg Det går greit her hos oss, de værste riene har gitt seg men jeg må si at fremtiden er litt for spennende... Men jeg tenker som så at det ville den nok ha vært meg med hvilken som helst mann for min del etter disse erfaringene.. Jeg elsker mannen min og holder meg ved hans side. Jeg sliter med mye smerter og tanker, det er nok ei pine jeg må forvente å leve med lenge. Jeg forteller han om disse tankene og hva det gjør med meg. Nærhet går veldig bra, men så får jeg bilde i hodet av han sammen med en annen... Det er akkurat som at det gode i mellom oss ikke kan bli bra pga dette. Går ikke disse tankene over så vil jeg ikke mer... Min kjære og en annen blæ!!!! Noen som kan trylle her???? Så det forsvinner?? Jeg tror på fremtiden og jeg kjenner at kjærligheten og samholdet er sterkt, det gir håp!!! Også tror jeg at sannheten er at det finnes mange par som opplever noe av det samme, vi er nok ikke alene om det her...
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2014 #32 Skrevet 31. januar 2014 Så mye fint dere skriver! Det er helt klart mange kloke hoder her på kg Det går greit her hos oss, de værste riene har gitt seg men jeg må si at fremtiden er litt for spennende... Men jeg tenker som så at det ville den nok ha vært meg med hvilken som helst mann for min del etter disse erfaringene.. Jeg elsker mannen min og holder meg ved hans side. Jeg sliter med mye smerter og tanker, det er nok ei pine jeg må forvente å leve med lenge. Jeg forteller han om disse tankene og hva det gjør med meg. Nærhet går veldig bra, men så får jeg bilde i hodet av han sammen med en annen... Det er akkurat som at det gode i mellom oss ikke kan bli bra pga dette. Går ikke disse tankene over så vil jeg ikke mer... Min kjære og en annen blæ!!!! Noen som kan trylle her???? Så det forsvinner?? Jeg tror på fremtiden og jeg kjenner at kjærligheten og samholdet er sterkt, det gir håp!!! Også tror jeg at sannheten er at det finnes mange par som opplever noe av det samme, vi er nok ikke alene om det her... Hvordan går det med dere nå? Anonymous poster hash: c4faf...17f
Elmamora Skrevet 31. januar 2014 #33 Skrevet 31. januar 2014 Søk opp Chump lady på nettet. Det er en blogg som virkelig setter utroskap i perspektiv
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2014 #34 Skrevet 31. januar 2014 Jeg fant ut av min manns utroskap ved at han ble dritafull og sovnet uten å lukke facebook chatten sin. Der sto alt svart på hvitt. Ellers så føler jeg mye det på samme måte som første svaret i tråden. Sinne, selvhat, hat av han og ikke det å kunne stole på en man er gift med er vanskelig! Imotsetning til mange her, så føler jeg ikke at forholdet vårt er styrket, jeg føler det er egentlig ødelagt. Det ligger alltid baki der og gnager, at jeg har fått bekreftet at han ikke kan stoles på. Tar meg selv ofte i å tenke på å bare avbryte. Selv om vi har begge jobbet hardt for å få ting til å funke, han spesielt, så ville det ofte vært enklere å bare gå hver til sitt. Spesielt siden vi "bare" er gift, eier ingenting sammen, ikke hus eller barn. Anonymous poster hash: 547f7...039
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #35 Skrevet 6. februar 2014 Ingen av dere som er bedratt må ihvertfall ta på dere skyld for det som har skjedd, eller føle dere mindreverdig. Utroskapen er en gjerning gjort av en person, som har tatt et valg. Ikke hør på unnskyldninger som at det skjedde "tilfeldig", det var en "tabbe" eller det var ikke "planlagt". Neida, jeg ramla og falt, og plutslig var penisen min inni en fremmed dame.......Riktig.... Anonymous poster hash: 4cb85...811
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #36 Skrevet 6. februar 2014 Han var utro mot meg, vi sa til hverandre at vi skulle glemme det, late som det aldri har skjedd. men jeg tar meg selv i å tenke på det igjen og igjen. Beskymrer meg mye når han er ute alene, i frykt for at han kommer til å gjøre det igjen. Det er ikke sånn her jeg vil ha det, har vurdert å slå opp med han nå i over ett halvt år. Vi har vært sammen i snart 1 1/2 år.. vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke tenke på noe annet Anonymous poster hash: 1c724...03b
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #37 Skrevet 6. februar 2014 Han var utro mot meg, vi sa til hverandre at vi skulle glemme det, late som det aldri har skjedd. men jeg tar meg selv i å tenke på det igjen og igjen. Beskymrer meg mye når han er ute alene, i frykt for at han kommer til å gjøre det igjen. Det er ikke sånn her jeg vil ha det, har vurdert å slå opp med han nå i over ett halvt år. Vi har vært sammen i snart 1 1/2 år.. vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke tenke på noe annet Anonymous poster hash: 1c724...03b Snakket dere om det i det heletatt? Eneste grunnen til at jeg klarer å holde ut er at jeg kan snakke det ihjel med han om jeg har behov for det, og det hjelper mye! Anonymous poster hash: 547f7...039
Gjest Raggy Skrevet 18. februar 2014 #38 Skrevet 18. februar 2014 Smerten går ikke over... Plutselig har jeg verdens beste og snilleste mann som vil gjøre alt for meg, det føles teit på et vis. Nå som han er lei av andre damer så er det min tur. Kjenner at jeg er på vei inn i en kynisk fase der jeg bryr meg mindre. Alt er pratet ut og ting går på reapeat de gangene vi snakker sammen. Tiden må bare gå sånn at avstanden til det vonde øker. Jeg bryr meg ikke så mye om hva han har gjort men sitter igjen med tvilen rundt det å skulle dele de nærmeste ting med en så stor løgner, det er all løgnen som er det værste!
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #39 Skrevet 18. februar 2014 Smerten går ikke over... Plutselig har jeg verdens beste og snilleste mann som vil gjøre alt for meg, det føles teit på et vis. Nå som han er lei av andre damer så er det min tur. Kjenner at jeg er på vei inn i en kynisk fase der jeg bryr meg mindre. Alt er pratet ut og ting går på reapeat de gangene vi snakker sammen. Tiden må bare gå sånn at avstanden til det vonde øker. Jeg bryr meg ikke så mye om hva han har gjort men sitter igjen med tvilen rundt det å skulle dele de nærmeste ting med en så stor løgner, det er all løgnen som er det værste! Går rundt å tenker akkurat på samme måte som deg. Selv syns jeg det å kjenne at jeg egentlig ikke bryr meg om han og hva han gjør er litt vondt. For dett er jo mannen jeg er gift meg og liksom skal være glad i og bry meg om. Anonymous poster hash: 547f7...039
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #40 Skrevet 18. februar 2014 Det er lett aa si "jeg ville aldri tilgitt utroskap" naar man ikke har vaert gjennom det. Men det er likevel mange nyanser. Jeg kunne nok tilgitt hvis jeg var gift og vi hadde bygget et liv sammen, med barn og alt. Sekundaert maatte det ha vaert et engangstilfelle, ikke repetert. Da er det jo en affaere, ikke en glipp. Han har gjort det aktive valget aa treffe en annen - gang paa gang. Jeg forstaar ikke helt hvordan noen kan klare aa tilgi det. Anonymous poster hash: 9d1ef...cc8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå