Å pule en med demens?

[AnonymBruker]

Hvis mannen din hadde fått demens eller alzheimer, hadde du fortsatt å pule på ham?

Evt. hvor langt i prosessen hadde det måtte gå før du slutte å knulle?

Anonymous poster hash: ece1b...5da

[Testosteron]

Hva om du møtte på ei dame på byen som åpenbart var dement. Ville du ha backet off, eller er demente damer like mye verdt som andre?

[AnonymBruker]

Hva om du møtte på ei dame på byen som åpenbart var dement. Ville du ha backet off, eller er demente damer like mye verdt som andre?

Hva slags tulleinnlegg er dette???

Vi snakker her om noen som er i et forhold hvor den andre får denne sykdommen, ikke en tilfeldig pasient på byen.

Anonymous poster hash: ece1b...5da

[Testosteron]

Hva slags tulleinnlegg er dette???

Vi snakker her om noen som er i et forhold hvor den andre får denne sykdommen, ikke en tilfeldig pasient på byen.

Beklager! Jeg får heller lage en egen tråd.

[Bjørkeris]

Jupp, jeg ville pult henne. Så ti minutter senere ville jeg gjort det på nytt. Repeter.

[Gjest Mupsi]

Hvis mannen din hadde fått demens eller alzheimer, hadde du fortsatt å pule på ham?

Evt. hvor langt i prosessen hadde det måtte gå før du slutte å knulle?

Anonymous poster hash: ece1b...5da

Skjerp deg!

[AnonymBruker]

Skjerp deg!

Saklig.....

Dette er faktisk en reell problemstilling. Mange opplever at sin kjære blir dement eller får alzheimer, og det sier seg selv at det kan være problematisk å ha sex med hverandre, og hvor langt i prosessen må sykdommen ha kommet før vedkommende ikke er i stand til å ta ansvar for eget sexliv f.eks?

Samtidig leser vi jo her på KG (f.eks. i en ganske fersk tråd ang. dette) at de fleste vil enten finne seg en elsker eller gå fra sin syke mann om dette skulle skje. Debatten er interessant.

Vil også anbefale de som synes det er ok å knulle andre når partneren får demens eller alzheimer å lese boken "Skynd deg å elske" om en kone som opplever at mannen får alzheimer i ung alder og om det å holde sammen til tross for dette.

Anonymous poster hash: ece1b...5da

[Gjest Mupsi]

Saklig.....

Dette er faktisk en reell problemstilling. Mange opplever at sin kjære blir dement eller får alzheimer, og det sier seg selv at det kan være problematisk å ha sex med hverandre, og hvor langt i prosessen må sykdommen ha kommet før vedkommende ikke er i stand til å ta ansvar for eget sexliv f.eks?

Samtidig leser vi jo her på KG (f.eks. i en ganske fersk tråd ang. dette) at de fleste vil enten finne seg en elsker eller gå fra sin syke mann om dette skulle skje. Debatten er interessant.

Vil også anbefale de som synes det er ok å knulle andre når partneren får demens eller alzheimer å lese boken "Skynd deg å elske" om en kone som opplever at mannen får alzheimer i ung alder og om det å holde sammen til tross for dette.

Anonymous poster hash: ece1b...5da

Kanskje du burde utdypet litt bedre i ditt opprinnelige innlegg, hele greien virket dønn useriøs.

[Bjørkeris]

For meg blir ikke spørsmålet noe anderledes om det gjelder kreft, eller hva som helst annet som hemmer oss. Jeg har en plan om å bli gammel sammen med min kone. En gang vil dette skje, enten meg eller henne. En av oss kommer til å måtte se den andre bli syk og gå bort før den andre. Det vil komme et punkt der sykdom gjør det umulig å ha sex.

Planen er at vi er der for hverandre. At vi tar avgjørelser sammen så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også sex, vi vil ha sex så lenge vi kan.

For meg er et løfte ala, jeg skal elske deg så lenge jeg gidder, ikke særlig mye verdt.

[Gjest Eurodice]

Hvis mannen din hadde fått demens eller alzheimer, hadde du fortsatt å pule på ham?

Evt. hvor langt i prosessen hadde det måtte gå før du slutte å knulle?

Anonymous poster hash: ece1b...5da

Antagelig vil sikkert sorgreaksjoner være mer fremtredende hos en ektefelle enn ønsket om sex, når man ser det mentale forfallet hos den som er syk.

[Druid]

For meg blir ikke spørsmålet noe anderledes om det gjelder kreft, eller hva som helst annet som hemmer oss. Jeg har en plan om å bli gammel sammen med min kone. En gang vil dette skje, enten meg eller henne. En av oss kommer til å måtte se den andre bli syk og gå bort før den andre. Det vil komme et punkt der sykdom gjør det umulig å ha sex.

Planen er at vi er der for hverandre. At vi tar avgjørelser sammen så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også sex, vi vil ha sex så lenge vi kan.

For meg er et løfte ala, jeg skal elske deg så lenge jeg gidder, ikke særlig mye verdt.

Det er en spesiell situasjon med Demens og det er at på ett tidspunkt vil pasienten kunne glemme den andre.

Så lenge det er mulig å opprettholde en parforståelse er det altså en overkommelig sak å opprettholde sex, iallefall på ett mentalt plan, men på ett tidspunkt vil man komme til det punktet at personen er "fremmed". Mentalt vil du være utro, fordi partneren din faktisk ikke er den personen du kom sammen med lenger.

I min oppfatning er partneren på dette tidspunktet "Død, men puster fortsatt"

Og dette er mye grenseoppgangen i forhold til utroskap, derfor er det viktig at man har definert hva som ER utroskap. Hos oss er jo dette enkelt, men jeg føler at mange par har såpass stramt forhold til utroskap at de sliter når de vanskelige situasjonen oppstår og ender med å gå over sine EGNE grenser, hvilket ofte er ekstra belastene.