Svigermor, er jeg urimelig?

[xinnia]

Enig i at det er frekt av henne å inviterer de andre uten å høre med dere først, men på den annen siden så ser jeg hennes glede over å få samlet familien 3-.5 ganger i året..

Men som noen skrev- det er liksom letter for å akseptere og prate med vår egen mor enn svigermor.. Ble plutselig glad for at jeg har 2 jenter..

[Lou Salome]

Er ikke det din manns hus, din manns mor og din manns barn som får eller ikke får spise snop i stua? Er det ikke hans regler? Er det ikke like mye hans middag hun lager, og hans kjøkken som blir rotete? Er det ikke han som ber eller ikke ber sine søsken til middagsselskap? Hvor er han i alt dette?

Neste gang hun kommer, får dere planlegge litt bedre, invitere til fest selv (mannen din må da kunne snakke med sine egne søsken om det?), ta fra barna godteriet hvis de ikke spiser det ved bordet(dere må da bare overholde reglene som vanlig, men jeg syns ikke dere kan forvente at bestemor kommer etter barna og jager dem på plass hvis de ikke lyder. Hvis hun sier til dem at de får lov, er det verre. Da må dere si at dere distribuerer godtet).

Eller du får bare finne deg i det, de få gangene hun er der. Det avhenger litt av din manns holdning syns jeg.

[geene]

Sist hun var på besøk kom hun å fortale at hun hadde invitert de andre barnebarna med foreldre på middag, dette uten å spørre oss først. Vanligvis ville jeg holdt kjeft, men denne gangen sprakk det for meg. Jeg var sykemeldt, og hadde absolutt ikke noe energi til overs noe hun viste. Dessuten mener jeg det er normal folkeskikk å spørre om det er ok å innvitere huset fult av folk før man gjør det, ikke etter de allerede er invitert og har takket ja. Dette er fast prosedyre når hun er på besøk, men sist gang eksploderte jeg. Er det ok å si i fra på en ordentlig måte at vi øsnker å få spørsmål om det er greit før hun inviterer?

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash: fd8c2a346ae774ffbcfd4b9f12 58801f] fd8c2...01f

Skjønner godt at du blir lei av å "bli invadert", men reagerte litt på det du skrev her

Du sier det er fast prosedyre for henne å invitere folk med på middag til dere når hun er hos dere, men denne gangen eksploderte du.

Det vil si at du ikke har sagt noe de andre gangene, og da tenker jeg at hun sikkert har tolket det som om det var helt greit, siden du ikke har sagt noe.

Da kom det nok som en overraskelse på henne når du plutselig eksploderte, iom at hun tydeligvis trodde det var greit og du ikke har gitt henne signaler på at det ikke var greit.

Hadde jeg vært deg

(og tro meg, dette er sannsynlig at kunne skjedd meg også, da jeg av erfaring samler opp frustrasjon og smiler og sier at alt er greit, helt til det smeller)

Jeg hadde snakket med henne og sagt unnskyld for at jeg eksploderte, og at det ikke var meningen å snakke til henne på den måten. Og forklart at jeg eksploderte fordi det har plaget meg en stund, men at jeg ikke klarte å si fra tidligere fordi jeg var redd for å såre henne.

En unnskyldning åpner gjerne for flere, og kanskje hun griper muligheten

[geene]

Og ja, selvølgelig, si at du synest det er koselig med ekstra besøk, men at du vil at hun spør først,

slik at du/dere kan være forberedt og si ifra om det er greit eller ikke