Verden snudd opp ned på 15minutt

[erremulig]

Meg og min samboer har en sønn sammen på 1år.
For 1mnd siden var mor og barn alene hjemme. Barnet er litt treig motorisk å klarer ikke gå uten å holde fast i noe.
Så mens mor skal lage kveldsmat før sengetid så er barnet ute på oppdagelseferd på egenhånd, han får 2 lette fall og gråter litt helt til mor løfter han opp å han får lov å forsette sin oppdagelsesferd.
Den tredje gangen han faller slår han hodet i kjøkkenbord-foten å gråter uavbrutt, mor klarer ikke trøste å setter han i stolen for å hente brødskiven,når hun står med ryggen til blir det helt stille bak henne
hun snur seg å ser at barnet ligger med hodet ned i kjøkkenbordet og lager ingen lyd,hun snur seg å setter fra tallerken på benken og løper mot barnet, nå er barnet helt stivt å hodet henger bakover og barnet viser
tydelige tegn på spasmer og er helt omtåket å ikke og få kontakt med.

Mor tilkaller ambulanse umiddelbart, før ambulansen er kommet er barnet våknet til, gråter og viser tydelig at her er det noe som ikke stemmer.

Mor og barn følger ambulansen til sykehuset og far kommer rett etter. Her blir det tatt blodprøver å barnet blir observert over natten,barnet spyr 2 ganger om natten og legene sier dette nok er pga han pådro seg hjernerystelse det siste fallet.
Vi blir sendt hjem og bedt om å komme tilbake neste dag for en EEG test.
Blodprøver og EEG ser helt fine ut og vi blir sendt hjem med beskjeden om at dette mest sannsynlig var et "affekt-anfall", altså at barnet har skreket seg bort.
Mor og Far føler seg ikke trygge på dette og spør om en MR av hodet for å få utelukket noe alvorlig.
Det vi da blir møtt av er latter å fnis fra leger å sykesøstre, det å få en MR av et lite barn var ikke så enkelt, barnet må i narkose og dette er vistnok "siste-utvei" under utredingen.

Vi reiser hjem å prøver å betrygge oss med at dette var et affekt-anfall å at gutten vår er helt frisk,men vi merker fort at ting ikke er som det skal, matlysten er ikke tilstede,barnet er sløvt å tar av i vekt.

Vi følger legen sine råd å følger med han om natten og prøver å betrygge oss med at vårt lille gull snart er frisk igjen.

Legene på sykehuset sier barnet kan gå i barnehage og foreldre på jobb etter 1 hviledøgn hjemme.
Dagene går og barnehagen legger og merke til at gutten ikke er normal,9 dager går og barnehagen ringer.. barnet har fått et nytt anfall etter et fall og blir igjen kjørt med ambulanse til sykehuset.

Her får vi beskjeden om at det er et nytt affekt-anfall og blir sendt hjem igjen for å komme tilbake dagen etterpå for ny EEG. Denne viser seg å være helt fin denne gangen også å vi får beskjed om å sende barnet i barnehagen
neste dag, dette er helt ufarlig å ser bare farlig ut sa dem.

Vi følger sykehusets råd å sender lillegutt i barnehagen,på ettermiddagen ringer barnehagen igjen - nytt anfall! denne gangen hadde han vært "borte" i 20minutt.

At barnet har vært borte så lenge får legene til å gå bort fra at det som skjer er et "affekt-anfall", foreldrene blir endelig hørt og vi får bestillt en MR time.

Som folk kanskje har erfaring med så skjer ikke ting på en dag på sykehuset, vi får MR time 2 uker senere, iløp av disse 2 ukene ser vi betydelig fremgang hos barnet, han er rett og slett seg selv igjen, full av energi.

Så kommer den dagen vi har ventet på at vi skal få han sjekket i MR, Grunnet barnets fremgang de siste 2 ukene er vi ganske så trygge på at alt vil være fint på bildene å vi snart skal ta turen hjemover igjen.

Legen kommer på rommet og gir oss beskjeden om at de har oppdaget små blødninger i hodet på gutten vår, å sier det skal tas mer tester dagen etterpå.
Vi blir såklart bekymret, men legen virket til og være positive å at dette ikke er noe fare, vi spør da om å få reise hjem å komme tilbake til testene dagen etterpå, vi merker at vårt barn ikke trives på sykehuset å er redd hvite frakker.
om
Timene går mens vi venter på svar å en ny lege kommer på jobb, denne legen forteller oss at det er snakk om ganske store blødninger og flere steder, vi blir helt fra oss av skrekk, å det å reise hjem er lenger ikke aktuelt, noe sykehuset
og anbefalte.

Neste dag kommer og vi begynner med testene, rønken av skjelett og øyne står på listen denne dagen.
Testene blir gjennomført og legen kommer på rommet, det er oppdaget blødninger på netthinnen og, vi er helt ifra oss begge to.. hva skjer?

Det legen nå sier er at han under norsk lov er pålagt å sende bekymringsmelding til barnevernet for dette er typisk resultater på "Shaking baby Syndrome" - Vi som foreldre har såklart vondt for å tro på dette, men synes det er helt greit
at barnevernet blir koblet inn, for om noen skader vårt barn vil vi få en stopp på det så fort som mulig.

Neste dag kommer, vi venter forsatt på barnevernet som ble kontaktet dagen før... ingenting skjer... vi blir utolmodige å spør om vi kan få dra hjem så kan barnevernet bare komme på hjemmebesøk, vi har ingenting å skjule.

Legen kommer å sier barnevernet kommer 16.30 å det er opp til dem om vi får reise hjem eller må bli på sykehuset. Mormor er med på sykehuset for å ta seg av barnet mens vi er i samtale med barnevernet.

Klokken blir 17.45 før de dukker opp,vi hilser på hverandre å får beskjed om det er satt opp et møterom, mormor får spørsmål om hun og vil delta på samtalen å synes dette høres greit ut så lenge en sykesøster vokter barnet som sover.

Det som skjer nå er noe vi aldri vil glemme noen av oss. Vi går inn på møterommet og får den beskjed at de er såpass bekymret for barnets helse at de er nødt å plassere han i midlertidig beredskapshjem, vi reagerer såklart med sjokk og fortvilelse
men barnetvernet har allerede tatt sin besluttning, vi prøver å legge frem alt av muligheter slik at barnet skal få bo hos noen han kjenner, dette er ikke mulig får vi beskjed om.

Vi tørker tårene å mor samler motet å sier hun får gå å pakke sakene å si farvel, det er da vi blir informert om at barnet har allerede reist, verden raser nå helt sammen for oss, hva i huleste er det som skjer?

Nå sitter vi her uten det kjæreste vi har, vi vet ikke hvor han er en gang,de passet og på å legge dette opp til en fredags ettermiddag slik dem skal få hele helgen på seg å arbeide med saken uten at vi får gjort noe som helst,dette er vist standard prosedyre fra barnevernet,fredag er hentedag.

Det værste oppi alt det her er at vi i familie å alle rundt barnet har så liten tro i denne "Shaking baby syndrome" diagnosen, legen sier det ikke er sikkert at det er det heller men kjangsen for det var noe annet var vist så små.

Det var ikke før vi kontaktet advokat at vi fikk vite at dette som det var så liten kjangs for ikke var så uvanlig alikevell, han har vært oppi masse slike saker og nettopp komt hjem fra konferanse i USA der de la frem bevis på at dette
kan være medfødt.

Legen sier og det siste fallet gutten hadde ikke var stor nok kraft til å skape slike traumer mot hode som var påført.

Poenget med denne tråden er å høre der ute, finnes det noen i samme situasjon? Kan og nevnes at barnet har vært til behandling hos manuellterapaut.

Vi er så sikre på at dette ikke er påførte skader at vi må begynne å sjekke andre muligheter, google var til lite hjelp så da tok jeg meg tid til å lage en tråd her.

Både far og mor forstår barnevernets reaksjon, men det er måten dette blir gjort på vi synes er helt vannvittig! Å fjerne et sovende barn fra sine foreldre kan umulig være barnets beste.

Vi er begge anmeldt til politiet å er ikke bekymret for dette, vi har ingenting å skjule, det vi er bekymret for er barnet.

Eneste plassen disse overgrepene kan skje må være i barnehagen, men selv der har vi vondt for å tro at dette kan skje

Alt av tips og innspill tas imot med takk, vi er helt rådløse.

Finnes det folk der ute som har vært i nærheten av noe som dette? eller kan hjelpe på noe som helst vis? Kan manuellterapauten ha forårsaket dette? Kan fallet som legen mener ikke har nok kraft ha forårsaket dette?

Beklager for uoversiktelig innlegg å skrivefeil, søvn er en mankovare i disse dager.

Håper å ber at noen der ute har noe å bidra med slik at vi snart få vår kjære edelsten tilbake i armene våre!

Ikke vær redd for å spør, jeg har sikkert glemt noe i transen dette blir skrevet i.

[kisskissbangbang]

Jeg har dessverre ingenting konstruktivt å bidra med, men jeg vil bare si at jeg virkelig føler med dere i dette og håper på rask oppklaring. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å bli fratatt barnet mitt når det er sykt og trenger meg som mest.

All ære til dere for at dere tar det så fint, det er jeg jammen ikke sikker på at jeg hadde klart.

Lykke til, og god bedring til den lille.

Endret 19. oktober 2013 av kisskissbangbang

[erremulig]

Jeg har dessverre ingenting konstruktivt å bidra med, men jeg vill bare si at jeg virkelig føler med dere i dette og håper på rask oppklaring. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å bli fratatt barnet mitt når det er sykt og trenger meg som mest.

All ære til dere for at dere tar det så fint, det er jeg jammen ikke sikker på at jeg hadde klart.

Lykke til, og god bedring til den lille.

Takk for støtten,at vi tar det bra vil jeg ikke påstå, men nå har vi ikke tid til å fokusere på oss selv,vi må konsentrere oss om få barnet hjem igjen å finne ut hva som er galt, så kan vi pleie vår egen helse senere.

[Stinelin]

Må bare signere innlegget over.

[AnonymBruker]

• Vet ikke hva jeg skal si, men ta kontakt med fylkesmannen samt helse og sosialombudet. Det er for galt at dere skal bli mistenkeligjort uten bevis og at barnet i en tydelig forkommen og kanskje alvorlig fysisk tilstand skal plasseres hos fremmede.

Anonymous poster hash: 108a3...107

[AnonymBruker]

Jeg ser det du skriver og forstår din desperasjon og fortvilelse. Gitt at alt er som du beskriver det... Samtidig; jeg forstår godt at barnevernet reagerer. Hadde jeg jobbet i bv og fått beskjed om at det var kommet inn en 1-åring på sykehsuet med flere større blødninger i hodet og bak øyenhulen hadde jeg sporenstreks tatt affære selv. ALt bv vil er jo å beskytte et barn med skader og ofte er jo nettopp slike hodeskader påført av foreldre. Jeg har sett dokumentarer om sb-syndromet og jeg lærte der at det skal en del kraft til for å påføre et barn blødninger i hjernen. Det holder ikke med fall mot et bordben. Samtidig kan risting som for voksne ikke virker veldig voldsom være veldig skadelig for små barn som er "løse" i nakken.. Er du 100 % sikker på at ikke mor har fått et anfall av sinne nå rbarnet har mast som verst og kunnet ristet i ham? Det er selvsagt noe de fleste ikke vil vedkjenne seg, men faktum er jo at det skjer en del ganger årlig at folk bare snapper og rister skrikende barn i affekt...

Jeg kjenner ikke deg og dere men antar at det du skriver stemmer her. Må i så fall bare gå ut fra at du ikke har gjort barnet noe og at dere er ute etter å finne ut hva som har hendt og vil barnet det beste. Håper også dere lykkes med dette. Men husk, bv gjør her bare plikten sin, det samme ville nok jeg gjort. De kjenner dere ikke men faktum er at det er noe uvanlig me dbarnet. Det med at det kan være medfødt virker jo også rart, hvorfor har dere ikke merket noe før? han er jo 1 år. Ellers synes jeg det høres grusomt ut å bli fratatt barnet sitt selvsagt, og uten å få si ha det en gang.. men får håpe dere finner en løsning, finner ut hva dette skyldes og at de kan få en bra ende for dere alle etter hvert... lykke til!!!!

Anonymous poster hash: 997b3...1f8

[erremulig]

Jeg ser det du skriver og forstår din desperasjon og fortvilelse. Gitt at alt er som du beskriver det... Samtidig; jeg forstår godt at barnevernet reagerer. Hadde jeg jobbet i bv og fått beskjed om at det var kommet inn en 1-åring på sykehsuet med flere større blødninger i hodet og bak øyenhulen hadde jeg sporenstreks tatt affære selv. ALt bv vil er jo å beskytte et barn med skader og ofte er jo nettopp slike hodeskader påført av foreldre. Jeg har sett dokumentarer om sb-syndromet og jeg lærte der at det skal en del kraft til for å påføre et barn blødninger i hjernen. Det holder ikke med fall mot et bordben. Samtidig kan risting som for voksne ikke virker veldig voldsom være veldig skadelig for små barn som er "løse" i nakken.. Er du 100 % sikker på at ikke mor har fått et anfall av sinne nå rbarnet har mast som verst og kunnet ristet i ham? Det er selvsagt noe de fleste ikke vil vedkjenne seg, men faktum er jo at det skjer en del ganger årlig at folk bare snapper og rister skrikende barn i affekt...

Jeg kjenner ikke deg og dere men antar at det du skriver stemmer her. Må i så fall bare gå ut fra at du ikke har gjort barnet noe og at dere er ute etter å finne ut hva som har hendt og vil barnet det beste. Håper også dere lykkes med dette. Men husk, bv gjør her bare plikten sin, det samme ville nok jeg gjort. De kjenner dere ikke men faktum er at det er noe uvanlig me dbarnet. Det med at det kan være medfødt virker jo også rart, hvorfor har dere ikke merket noe før? han er jo 1 år. Ellers synes jeg det høres grusomt ut å bli fratatt barnet sitt selvsagt, og uten å få si ha det en gang.. men får håpe dere finner en løsning, finner ut hva dette skyldes og at de kan få en bra ende for dere alle etter hvert... lykke til!!!!

Anonymous poster hash: 997b3...1f8

Vi er enige og forstått med at BV måtte ta en affære, men det er alt rundt dette å måten det blir gjort på vi reagerer på.

At mor skulle ha gjort dette blir bare helt uaktuelt for meg og alle rundt oss, vi er ikke aggressive på noen måter noen av oss,vi tok jo gledelig imot BV for å forhindre overgrep om dette skjer, men frustrasjonen vi nå sitter med når vi vet 100% sikkert at barnet er tryggt hjemme.

Kan og nevne at legen sa det kunne gå opp til et par timer fra "traumen blir påført" til anfallet inntreffer, 2 av anfallene var i barnehagen mens mor er på jobb. (Disse anfallene har ikke vært før han begynte i barnehagen).

Han har heller ikke lært seg og bøye knerne når han faller, noe jeg så legen reagerte på når jeg nevnte,etter BV var kobla inn.

[minister-mio]

Håper barnet blir frisk fort og at det blir en oppklaring i saken. Forferdelig lesing

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med dere og kjenner på deres fortvilelse. Jeg har selv hatt et sykt barn på sykehus. Det hadde vært helt forferdelig om han ble flyttet til noen ukjente mennesker mens han var syk. Det er jo i slike situasjoner barna trenger foreldrene sine mest. Og for foreldrene må det være forferdelig å vite at barnet er sykt uten å få mulighet til å trøste og være der for barnet.

Jeg tror det beste dere kan gjøre nå er å stå på sammen med advokaten, samtidig som dere viser vilje og evne til samarbeid med barnevernet. Er det mulig at dere kan få treffe barnet under tilsyn fra barnevernet? Får dere informasjon om hvordan barnet har det? Hva som skjer i forhold til skadene/sykdommen barnet har?

Barnevernet kan gjøre feilvurderinger. Det er vanskelige vurderinger de skal gjøre, og noen ganger tar de feil.

Jeg håper det ordner seg raskt. Jeg håper de setter inn ressurser for å undersøke saken selv om det er helg.

Klem fra meg

Anonymous poster hash: 5c916...734

[AnonymBruker]

Nyttige tips :

ALVHEIMS TI BUD:



Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:

1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.

2. Ta straks kontakt med en advokat.

3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk - du kan få behov for det.

4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.

6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.

7. Påklag alle beslutninger.

8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.

9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.

10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger - eller klar deg selv.

Anonymous poster hash: 2e10e...75b

[AnonymBruker]

• Vet ikke hva jeg skal si, men ta kontakt med fylkesmannen samt helse og sosialombudet. Det er for galt at dere skal bli mistenkeligjort uten bevis og at barnet i en tydelig forkommen og kanskje alvorlig fysisk tilstand skal plasseres hos fremmede.

Anonymous poster hash: 108a3...107

Signerer!

Anonymous poster hash: 2e10e...75b

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med dere og kjenner på deres fortvilelse. Jeg har selv hatt et sykt barn på sykehus. Det hadde vært helt forferdelig om han ble flyttet til noen ukjente mennesker mens han var syk. Det er jo i slike situasjoner barna trenger foreldrene sine mest. Og for foreldrene må det være forferdelig å vite at barnet er sykt uten å få mulighet til å trøste og være der for barnet.

Jeg tror det beste dere kan gjøre nå er å stå på sammen med advokaten, samtidig som dere viser vilje og evne til samarbeid med barnevernet. Er det mulig at dere kan få treffe barnet under tilsyn fra barnevernet? Får dere informasjon om hvordan barnet har det? Hva som skjer i forhold til skadene/sykdommen barnet har?

Barnevernet kan gjøre feilvurderinger. Det er vanskelige vurderinger de skal gjøre, og noen ganger tar de feil.

Jeg håper det ordner seg raskt. Jeg håper de setter inn ressurser for å undersøke saken selv om det er helg.

Klem fra meg

Anonymous poster hash: 5c916...734

Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI, hørt en eneste gang at barnevernet har innrømmet feil. De (få) sakene de har tapt i retten har de "tatt til etterretning, men er uenige i avgjørelsen".

Mitt råd til TS er å skaffe seg hjelp hos advokat snarest. Når barnevernet først har bestemt seg for noe, så, viker de ikke en millimeter. Jeg er ingen bv-hater, og jeg mener de gjør en veldig god jobb, og tror nok de aller aller fleste sakene blir behandlet korrekt. Problemet er manglende ydmykhet, og de vil aldri gi seg i en sak de har bestemt seg for.

Trist lesning, og det bryter mot alle grunnleggende rettsprinsipper at dere skal bli mistenkt uten fnugg av bevis.

Anonymous poster hash: cc30d...f98

[AnonymBruker]

Kanskje en journal fra manuell terapaut kan hjelpe deres sak?

Anonymous poster hash: 411a3...f8a

[erremulig]

Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI, hørt en eneste gang at barnevernet har innrømmet feil. De (få) sakene de har tapt i retten har de "tatt til etterretning, men er uenige i avgjørelsen".

Mitt råd til TS er å skaffe seg hjelp hos advokat snarest. Når barnevernet først har bestemt seg for noe, så, viker de ikke en millimeter. Jeg er ingen bv-hater, og jeg mener de gjør en veldig god jobb, og tror nok de aller aller fleste sakene blir behandlet korrekt. Problemet er manglende ydmykhet, og de vil aldri gi seg i en sak de har bestemt seg for.

Trist lesning, og det bryter mot alle grunnleggende rettsprinsipper at dere skal bli mistenkt uten fnugg av bevis.

Anonymous poster hash: cc30d...f98

Vi har 2 gode advokater i full gang med å få orden på dette her,nå sitter vi vel egentlig bare på vent

[erremulig]

Kanskje en journal fra manuell terapaut kan hjelpe deres sak?

Anonymous poster hash: 411a3...f8a

Dette kom vi og på idag, å vil bli krevd utlevert så fort som mulig.

[AnonymBruker]

Å gå til media kan jo kanskje hjelpe, kanskje bv snur da.

Anonymous poster hash: e1c5a...0dd

[Barcelone]

Føler med dere. Dette er jo helt forferdelig. Om det er slik du sier så håper jeg dere blir renvasket. Ønsker dere all lykke til med å få igjen barnet deres!

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd til dere, men ville bare ønske dere lykke til!

Håper alt ordner seg til det beste temmelig raskt.

(Og jeg synes ikke media er en god idé på dette tidspunktet)

Anonymous poster hash: c8abb...868

[Gjest]

Jeg håper du er 100% sikker på at mors forklaring stemmer.

Det er jo dessverre hun som virker mest sansynlig om noen har ristet han.

Ellers ønsker jeg dere lykke til. Jeg kommer ikke på noen vinklinger som dere ikke har dekket allerede.

[erremulig]

Jeg har ingen råd til dere, men ville bare ønske dere lykke til!

Håper alt ordner seg til det beste temmelig raskt.

(Og jeg synes ikke media er en god idé på dette tidspunktet)

Anonymous poster hash: c8abb...868

Nei nå er fokus på barnet, å få han hjem til sine kjære, hva som skjer i ettertid kan jeg ikke svare på nå.