Gå til innhold

Burde jeg melde ifra


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vil være anonym i denne. Min datter har en veninne.... Har vært venninner siden barnehagen og er nå 9 år. Problemet er at jeg har siden denne jenta gikk i barnehagen hatt en fornemmelse av at ikke alt bestandig er som det burde . Mor er alene med jenta og har full forståelse for at det i seg selv kan være slitsomt. Uansett , mor har en kjæreste som til tider er på besøk hos mor, dette liker ikke jenta. Sier at han ler av henne bestandig og hun vil rett og slett ikke at mor skal være kjærest med han. Hun får ikke gjort leksene for mor aldri har tid til henne og lekser. Hun synes det er flaut å møte på skolen fordi hun ikke har fått gjort leksene sine, sier hun ikke forstår opgavene. Hun gruer seg samtidig til skolen er ferdig,For da er kanskje han der når hun kommer hjem.... Vanskelige greier dette. Hva gjør jeg? Jenta er trygg hos oss og i helgene vil hun gjerne være hos oss hele tiden. Det er andre gangen jenta blir lei seg når jeg sier at det er på tide å ta kveld og dra hjem. Det endte sist med at jeg sa hun bare kunne ligge over. ... Begynte selv å gråte da jeg hadde sendt henen opp på rommet til datteren min. Er så redd for å lage storm i vannglass.... Mor er veldig ofte trøtt og ligger mye på sofa, er ikke i jobb.

Anonymous poster hash: 827d6...87a

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du har følt at noe er galt i årevis så synes jeg det er på tide å ta en telefon til barnevernet og lufte dette. Det du beskriver trenger ikke å bety omsorgssvikt, men man vet aldri. Det er et dårlig tegn at hun ikke vil hjem.

  • Liker 5
Gjest Violetta
Skrevet

Kjenner du moren? Kan du snakke med henne?

Skrevet

Har vært innom tanken på å snakke med henne, men har vel kommet frem til at det ikke vil ha noe effekt. Hun vil fint kunne klare å lure meg:-/ og det vil da gå enda lengre tid før noe event vil bli gjort.

Skrevet

Så hvis du skal formulere samtalen med BV i hodet, hva slags bekymring for barnet er det du skal melde?!

"Hun liker ikke morens nye kjæreste, og de har ikke samme humor..."

"Moren hjelper ikke nok til med leksene..."

"Moren er ikke i jobb"

Og så kan du jo reflektere over hvilke av BVs tiltak som skal hjelpe på at datteren synes morens kjæreste har dårlig humor, eller at datteren får for lite hjelp med skolearbeidet.

Det er i alle fall ikke noe du har skrevet i denne tråden som indikerer at du ikke skal la familien få leve sitt liv i fred.

Skrevet

Hva slags kommunikasjon har du og har du hatt med jentas mor?

Skrevet

Så hvis du skal formulere samtalen med BV i hodet, hva slags bekymring for barnet er det du skal melde?!

"Hun liker ikke morens nye kjæreste, og de har ikke samme humor..."

"Moren hjelper ikke nok til med leksene..."

"Moren er ikke i jobb"

Og så kan du jo reflektere over hvilke av BVs tiltak som skal hjelpe på at datteren synes morens kjæreste har dårlig humor, eller at datteren får for lite hjelp med skolearbeidet.

Det er i alle fall ikke noe du har skrevet i denne tråden som indikerer at du ikke skal la familien få leve sitt liv i fred.

:murvegg:

Anonymous poster hash: 40c75...a4f

  • Liker 4
Skrevet

Har du og din datter vært mye hjemme hos dem?

Ring barnevernet heller en gang for mye enn en gang for lite! Jenta viser deg på flere måter at hun ikke har det bra hjemme, noe som er et veldig dårlig tegn. Du har følt på dette i flere år nå, og jenta virker veldig trygg på deg. Du kan hjelpe henne veldig hvis du kontakter barnevernet :) Bedre en gang for mye enn en gang for lite!

  • Liker 2
Skrevet

Det jeg tenker mest på er at jenta gråter å vil ikke hjem til sin mor. Noe som jeg finner veldig rart. jentahadde ikveld ordnet seg med noen andre hun skulle sove hos i natt. overhørte en annen helg da hun snakket med moren hvorpå moren ba henne om å undersøke om hun kunne overatte hos en annen veninne, da hun alerede hadde ligget en natt hos oss....Min kontakt med moren er kun når hun ringer å sier at datteren vil på besøk til min datter, det er også gjerne da at mor skal på helgebesøk til kjæresten. Føler datteren blir bortprioritert til fordel for typen. Noe tydeligvis jenta også føler......

  • Liker 1
Skrevet

Jeg synes du skal melde i fra, jeg. Det virker jo som det er en form for emosjonell omsorgssvikt, der jenta ikke føler trygghet i hjemmesituasjinen og har en fraværende mor, som ikke følger opp skolearbeid og ikke ser hvordan datteren har det. Dersom det er sant at kjæresten til moren gjør narr av datteren, er jo det også alvorlig. Bedre en gang for mye enn en gang for lite. Synes heller ikke du skal snakke med moren først, fordi hun da senere vil skjønne at det er du som har meldt fra (og sikkert ikke tar til seg alvoret heller).

Anonymous poster hash: d48e1...9b4

  • Liker 2
Skrevet

Jo mener også det.....yxnyx: Typen ler av henne når hun plages med lekser, når jenta i utgangspunktet sliter...sjofelt gjort. trykker ned barnet. Moren Lover å hjelpe henne med leksene på morningen før skolen starter, men jenta sier at det skjer aldri. Mitt mål er at moren kanskje vil få et valg..... Typen eller datteren....? Vet ikke. Engstelig værtfall.

  • Liker 1
Skrevet

Har du hatt en ordentlig samtale med jenta alene, eller har du mulighet til å få det til? Kanskje hun har mer hun vil fortelle deg da. Synes du skal ringe barnevernet. Men snakk med jenta først, og hør hva hun vil fortelle deg, - da uten å fortelle henne at du vurderer å ringe barnevernet

  • Liker 1
Skrevet

Hva med å følge jenta hjem neste gang hun er hos dere, så får du kanskje tatt en titt inn døra å se hvordan det er?



Anonymous poster hash: e717d...c38
Skrevet

Bedre å melde fra en gang for mye enn for lite. Uansett om du melder fra, så vil det jo ikke si at barnevernet kommer og røsker barnet bort fra moren. Da er hun ihvertfall i systemet til NAV. Kanskje du kan være den personen i jentas liv, som får snudd situasjonen til det bedre hjemme hos henne? Vi må bry oss mer, og jeg mener at om man er i tvil om man bør melde, - så meld! Moren kan kanskje få en vekker og veiledning fra familieterapeut eller lignende for å skape mer trygghet for jenta..

  • Liker 1
Skrevet

Bedre å melde fra en gang for mye enn for lite. Uansett om du melder fra, så vil det jo ikke si at barnevernet kommer og røsker barnet bort fra moren. Da er hun ihvertfall i systemet til NAV. Kanskje du kan være den personen i jentas liv, som får snudd situasjonen til det bedre hjemme hos henne? Vi må bry oss mer, og jeg mener at om man er i tvil om man bør melde, - så meld! Moren kan kanskje få en vekker og veiledning fra familieterapeut eller lignende for å skape mer trygghet for jenta..

Det tenker jeg og - at om man melder i fra så kan bv veilede moren. De prøver vel veiledning før andre tiltak. Bedre å bry seg...

Anonymous poster hash: d48e1...9b4

  • Liker 1
Skrevet

MELD FRA!

Tenk på jenta oppi alt dette, det er noe galt når hun gråter og ikke vil hjem. Og når du har hatt en dårlig følelse i ganske mange år, så tyder det på at det er noe som ikke stemmer! Dersom du melder i fra til barnevernet, så vil moren kunne få hjep og veiledning til hvordan hun skal se og ta vare på datteren sin. Det er ikke sikkert at situasjonen blir snudd på hodet og gjort om til en dans på roser av den grunn, men det er i det minste bedre å si i fra enn å gå rundt å være redd for jenta.

Jeg syns det er fint av deg å være der for henne, og at hun er trygg på deg og har muligheten til å være hos dere når hun har det så vanskelig hjemme.

  • Liker 2
Skrevet

MELD FRA!

Jeg syns det er fint av deg å være der for henne, og at hun er trygg på deg og har muligheten til å være hos dere når hun har det så vanskelig hjemme.

Akkurat det tror jeg kan være veldig viktig for jenta, at hun har en trygg voksenperson å forholde seg til. Så uansett hva som skjer, så fortsett å være det, TS. Det kan utgjøre en stor forskjell for et barn, som kanskje ikke har så mange andre å komme til.

Anonymous poster hash: d48e1...9b4

  • Liker 4
Skrevet

Neste gang jenten er på besøk hos dere, prøv å få litt ut av henne. Spørr hvorfor hun ikke vil hjem, og hva kjæresten gjør som får henne til å ikke ha lyst til å dra hjem. Prøv å få mest mulig ut av henne. Så kan du vurdere saken videre derfra.



Anonymous poster hash: 3bc77...504
  • Liker 1
Skrevet

Takk for mange gode tilbakemeldinger:)

Skrevet

Jo mener også det.....yxnyx: Typen ler av henne når hun plages med lekser, når jenta i utgangspunktet sliter...sjofelt gjort. trykker ned barnet. Moren Lover å hjelpe henne med leksene på morningen før skolen starter, men jenta sier at det skjer aldri. Mitt mål er at moren kanskje vil få et valg..... Typen eller datteren....? Vet ikke. Engstelig værtfall.

Bare for å sette det i perspektiv.

Jeg har opplevd det samme, bare som litt eldre og det var min far.

De ble sammen igjen etter flere å som skilt, mamma ga blaffen i oss barna of pappa (som vi da hadde vært hos en natt i løpet av x antall år og innimellom kom han innom for å få seg litt middag hvis han jobbet i nærheten).

Min far gjorde narr av alt jeg gjorde, av alle framtidsplanar jeg hadde og til og med hvordan jeg så ut.

Min mor var plutselig gått fra å være mor til å bli en fjortis som fulgte alt hva kjæresten sa.

Så jeg begynte å henge med andre som kanskje ikke hadde så lyst til å dra hjem bestandig, endte opp med å gjøre omtrent hva som helst for å slippe hjem. Drakk, dopet meg, skulket skolen osv osv.

Dette var gradvis over flere år, og endte med et opphold på et ungdomsavdeling på et psykiatrisk sykehus.

I dag er jeg relativt "frisk". Har famile, barn, utdanning og fast jobb.

Men selvfølelsen vil aldri bli bra. Det vil alltid være noe som er ødelagt for bestandig. Å bli gjort narr av og hakket på for alt i flere år gjør noe med deg som menneske, og når man er i tidelig tenårene, så kan det være potensielt ødeleggende.

Jeg ser hva jeg har skrevet og egentlig ser det ut som jeg har overreagert og bare har dårlig psyke, men det har jeg faktisk ikke.

Men jeg sliter med forhold, jeg er heldigvis gift med en mann som er utrolig tålmodig og forstår bakgrunnen for min evige frykt for nære relasjoner. Jeg er livredd for p knytte meg til noen pga opplevelsene jeg hadde.

For hvis min mor og far ikke var glad i meg, sitt eget barn, hvem kan da være glad i meg.

Jeg ville meldt fra jeg hvis jeg var deg.

Det kan være ingenting, men det kan også være alt for en liten jente som trenger det.

Anonymous poster hash: 6f2bd...84a

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...