Kan menn endre livsstil?

[AnonymBruker]

Alle kan endre livstil. Men hvis noen prøver å forandre noen, Da blir den personen etterhvert bare ulykkelig.

Hvis du liker han, hvorfor forandre han?

Du skaper noe du ikke vil ha lenger bare.

Anonymous poster hash: eaf8e...9bd

[Steinar40]

Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp. Føler ikke at jeg kan si at "jeg tror du kommer til å dø ung". Føles litt dramatisk. Han har snakket litt om å bli mer aktiv, men vi har ikke snakket kjempemye om det.

Jeg er ikke superfit og kjempesunn selv, men er ikke i faresonen for sykdom i hvert fall. Kunne kanskje hintet om at vi kan gjøre det sammen? Men så har vi bare vært sammen noen få måneder da, så jeg synes det er tidlig å begynne med sånt. Men jeg er skikkelig glad i ham og har aldri møtt noen bedre! Tror faktisk jeg tar et kort liv med ham mot et langt med noen andre uansett.

Anonymous poster hash: 7a18f...fb7

Nå er det jo ikke akkurat sånn at det bare er røykere som blir syke; men du skal være klar over det at en del aldri klarer å slutte å røyke.

[AnonymBruker]

Altså, bare så det er helt klart, jeg prøver ikke å endre ham fordi jeg ikke liker ham! Jeg er redd for at han kan bli syk fordi han ligger an til å kunne bli det pga arv osv. Jeg vet også at hvem som helst kan bli syke, men han har ekstra høy risiko. Derfor er jeg bekymret. Fordi jeg er glad i ham.

Anonymous poster hash: 7a18f...fb7

[Inwe]

Jeg prøvde og motivere eksen min til å gå ned i vekt. Han gikk opp sykt mye på et år og om det skulle fortsette sånn kunne det vært veldig farlig. Jeg tok tak i meg selv, endret kosthold og begynte å trene, endte med at han aldri var med på trening og spiste sjokolade på jobb.. I tillegg fikk han det for seg at jeg ikke tente på han lenger så da ville han ikke ha sex.

Mitt råd er, trå varsomt. Ta tak i ditt eget liv og prøv å dra han med, kan hende det funker for deg selvom det ikke gjorde det for meg. Fordelen er at jeg nå har et veldig sunt kosthold og trener gjevnlig selv da

[AnonymBruker]

Hvor stor er sannsynligheten for at en dame kan få en mann til å endre livsstil hvis han er skikkelig glad i henne. Hva kan endres og hva kan ikke endres?

Anonymous poster hash: 7a18f...fb7

Hvis en mann treffer en dame han faller skikkelig for, kan han forandre livsstil ja, men da fordi han bestemmer seg for det, han kan ikke "oppdras".

Anonymous poster hash: 64336...2f1

[geene]

Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden, men vil svare på inngangsspørsmålet ditt.

Ja, en mann kan forandre seg for en dame han er glad i.

I utgangspunktet bør man ikke bli sammen med noen man kun ønsker å forandre.

Når det er sagt ble jeg sammen med en mann som jobbet 12 timer til dagen inkl lørdag.

Det har forandret seg veldig da vi ble sammen. Nå jobber han minimalt fordi han ønsker mer tid sammen med meg.

Tror et viktig clue her er at jeg ikke har krevd at han skal gjøre dette,

men såklart når han har spurt, har jeg forklart hva jeg ønsker.

Så han har absolutt endret livsstilen sin for meg og forholdet vårt:)

Han var også ekstremt lite romantisk det første halvåret vi var sammen. Jeg merket at det var noe jeg savnet og trengte i forholdet, og vi har hatt noen gode samtaler om det.

Nå prøver han så godt han kan å overraske meg innimellom, og det er bra nok for meg! Sist torsdag hadde han f.eks tatt fri fra jobb og overrasket meg med å komme hjem til meg og hjelpe meg med opppussingen! Romantisk, på hans måte;) og det er jo det jeg ønsker, at det skal være på hans måte og ikke noe upersonlig han gjør fordi han "må".

Konklusjonen min er at det går, enklest dersom mannen i utgangspunktet egentlig ønsker det,

og dersom man klarer å forstå hverandres behov og har god kommunikasjon.

[CutieMe]

Jeg har heller ikke lest hele tråden her. Det er definitivt mulig får menn å endre livsstil dramatisk. Et år tilbake veide jeg 10kg mer og BMIen tilsa at jeg var overvektig. Nå tar jeg akkurat det med BMI med en klype salt siden jeg alltid har hatt litt kraftige bein, men det er allikevel ingen tvil om jeg hadde noen kg for mye i forhold til normalen. Uansett, tidlig i år møtte jeg ei jente som etterhvert har blitt svært god venn med. Hun har i løpet av den tiden gått ned ca 20kg og er tidvis svært aktiv med tanke på trening. En av tingene hun gjorde før vi ble kjent var å svømme. Dette hadde hun sluttet med, men ønsket å begynne med igjen. Dog, det var ingen som ville være med henne. Jeg ble litt skeptisk når hun påsto det var fult mulig å svømme et par km. før jobb for min del, men samtidig ble jeg også litt inspirert av henne, så jeg ble nå med. Tross alt, jeg veit det er godt for meg (det trener ryggen og med kontorjobb er det en stor fordel å trene sånt).

For å gjøre en lang historie kort:

Nå er det plutselig jeg som er super-ivrig på å trene. Jeg trener daglig mandag til fredag, og på det verste har jeg trent 12 timer i uka. Det går i en herlig blanding av svømming, løping, spinning og styrketrening, og det er langt fra alltid jeg har noen å trene med. Jeg digger det allikevel, spesielt siden jeg føler meg så utrolig, fantastisk mye bedre. Jeg gruser resultatene fra coopers-testene jeg tok på vgs., og tåler lange økter uten å føle meg som et totalvrak. Tvert i mot, jeg har vært med på å trene 3 timer i løpet av 4 timer uten å ha noen som helst problemer med å bevege meg etterpå. For et år siden hadde det vært fullstendig utenkelig.

Så ja, det er fult mulig, men det må komme innenfra. Jeg skulle bare hjelpe en venn samtidig som jeg ble bedre kjent med henne, og kanskje kunne jeg/vi vinne en tur til Kreta sammen (Svøm langt 2013). Jeg visst at dette var bra for meg, og jeg trengte egentlig bare et lite dytt på veien. Personlig tror jeg nøkkelen til endring er at dette må skje innenfra. Man må bli inspirert og/eller vite at dette er bra for en selv, og ha den rette holdningen til det. Hvis jeg føler meg utslitt etter en treningsøkt veit jeg at dette er noe jeg må gjøre mer av. Jeg virkelig hater å løpe på tredemølle i lengden, men jeg gjør det daglig før jobb nettopp fordi jeg veit at fordi jeg blir sliten og ikke «gidder» å holde ut, så blir jeg desto bedre av det når jeg setter meg mål og tøyer grensene for hva jeg orker. Det er når det faktisk gjør vondt at det virkelig har effekt. Den holdningen er det neppe alle som har, og jeg har ikke den hele tiden selv heller.

Men altså, det å endre hans (eller hennes for den del) livsstil er ingenting du kan gjøre. Det nytter ikke hvor mye du maser og presser han. Sjansen er stor for at det virker mot sin hensikt. Derimot må du finne en måte å få han til og selv ønske endringen, og dermed gjennomføre den.

Endret 20. oktober 2013 av CutieMe

[AnonymBruker]

Bortkastet tid, finn deg en skikkelig mann istedet.

Anonymous poster hash: ebce0...0cb

Fins det skikkelige menn? Det tror jeg ikke før jeg ser det.

Anonymous poster hash: 0ab1f...5a4

[AnonymBruker]

Fins det skikkelige menn? Det tror jeg ikke før jeg ser det.

Anonymous poster hash: 0ab1f...5a4

X-Files ? Du tror det ikke før du får se det.

Det finnes mange mysterier i verden. Hvor mange 'ser' du i løpet av en hverdag?

Anonymous poster hash: 3e28c...391

[AnonymBruker]

Kjæresten min begynte å røyke i 2 uker etter at han hadde vært røykfri i 3 måneder, og han slutta helt fordi jeg var bekymret for han og sa at det ikke var bra. Men han må selv ønske å endre det for at det skal skje.

Anonymous poster hash: 89d0f...bf2

[geene]

Ja det glemte jeg helt ut, kjæresten min sluttet å røyke da vi ble sammen.

Han tok beslutningen selv men tror nok det var fordi jeg (før jeg visste at han røykte) sa jeg aldri ville blitt sammen med en røyker

Han har vært røykfri i over et år nå.

Det er vel en livsstilsendring, så svaret mitt er fortsatt ja