Så LEI av internett/smartphone/konstant tilgjengelighet!

[Gjest Coolaid]

Sannheten er at vi er så redde for å gå glipp av noe at vi ikke tør å slette for eksempel en facebook konto eller andre tilsvarende. Alle andre har det jo....

Hvor mange her inne slår av telefonen regelmessig ? Akkurat, de fleste av oss er tilgjengelig det meste av døgnet.

[AnonymBruker]

Hos oss har vi internett skrudd av med timer mellom kl 18 og 22. Da spiser vi middag, rydder, snakker, leser, studerer. Det hender vi ser på en DVD eller noe, men som oftest er det stille i disse timene, og det er utrolig deilig.

På dagen er smarttelefonen på lydløst. Jeg er veldig glad i iPhonen min, men bruker den mest på buss og trikk og lignende. Da får jeg besvart en god del eposter og lest nyheter. så alt i alt er smartphone veldig tidsbesparende.

Anonymous poster hash: 3b35c...8ff

[Gjest s@nd]

Enig! Bruker alt for mye tid foran pc og mobil, og man blir jo rett og slett avhengig av tilgjengelighet. Det er alltid filmer jeg må se eller statuser jeg må sjekke ut.

Og så blir det mer og mer vanlig med PC i skole! Noe jeg synes er feil! Man blir distrahert. Uansett hvor mange ganger lærerne sier at man skal holde seg unna facebook, klikker man seg inn. Enten bør skoler ikke la elever ha tilgang til Internett i timene eller kutte ut PC. PC kan være både positivt og negativt, men det forstyrrer meg i skolen. Jeg er elev i videregående skole, og vi MÅ bruke PC til både prøver, innleveringer og lekser. Irriterende, synes jeg. Jeg vil skrive, for jeg har ikke skrevet på lenge. Skriften blir dårligere også. Så uansett om jeg prøver å holde meg unna PC, vil jeg ikke klare det, fordi jeg må bruke PC flere timer på skolen..., og på fritiden (lekser og innleveringer + lesestoff som lærerne linker til på Internett).

Internett, mobil og PC har mange gode ting ved seg, men også mange dårlige. Jeg ble mindre sosial etter jeg fikk min egen PC, og jeg er avhengig av å ha tilgang på alt det som følger med.

[AnonymBruker]

Min samsung galaxy s3 ble ødelagt for over en uke siden, og jeg har nå vært uten mobil til nå. Syns det er utrolig deilig å slippe å måtte sjekke den hele tiden. Slippe snapchat, og slippe å få en trang til å gå på facebook når man sitter på forelesning. Får gjort mye mer.

Når vi har pause fra forelesningene går alle vennene mine automatisk inn på facebook, snapchat osv og blir MEGET usosiale. (Gjorde jo det selv og), men når jeg ser hvordan de oppfører seg så skjønner jeg hvor bortkastet tid det faktisk er.

:-)

Anonymous poster hash: d7095...5ce

[Bjørn82]

Jeg er helt enig med deg TS. Dagens kan i mange tilfeller være mer stressende enn komfortable.

Jeg tror at vi på grunn av vår "forventning" til at andre skal være tilgjengelige "hyper" andres forventninger til at vi skal være tilgjengelige.

Hvis man vurderer hva man går glipp av, å tenker igjennom hva det egentlig er snakk om så er det kanskje ikke så "viktig" at vi må være oppdaterte på det hele tiden.

[Jade]

Jeg hører ikke om jeg får meldinger, som regel. Folk har skjønt at om det er noe de vil ha snarlig svar på, så ringer de. Sender de meldinger (sms, Facebook el.l.), så kan det ta timer før jeg leser de, og kanskje jeg ikke svarer før neste dag - om jeg ikke glemmer det :O

Jeg liker smarttelefonen min, men har aldri hengt meg på supertilgjengeligheten. Likte før i gamle dager da man ikke var tilgjengelig på telefon når man gikk hjemifra.

[Gjest BabyBlue]

Det som er sykt er at folk forventer at du skal være tilgjengelig hele tiden - skrur man av telefonen i noen timer er man helt sprø, svarer man ikke på en melding blir folk ofte sure og tror man ignorerer de.

[Tabris]

Jeg bruker mobilen ofte, og sjekker Facebook flere ganger om dagen. Men jeg har aldri helt forstått dette utsagnet jeg ofte hører om at folk forventer at man er tilgjengelig hele tiden. Jeg føler ikke en slik forventning. Men hvis dere svarer på alt med en gang dere får en forespørsel, så vil jo folk naturlig nok forvente at dere svarer fort. Og hvis dere slutter å være tilgjengelige 24/7, så vil jo folk etterhvert også ikke lenger forvente dette.

Så spørsmålet er jo - hvem er det som skaper forventningen?

[Jade]

Det er heldigvis ingen som forventer slik tilgjengelighet av meg. Men det kan jo være fordi jeg aldri har vendt folk til at jeg responderer umiddelbart på skriftlig kommunikasjon. Hadde folk blitt sure for at jeg f.eks. ikke hadde svart innen en halvtime på en melding, så hadde jeg sagt klart i fra at om det haster med svar, så får de ringe. Jeg gidder ikke fly rundt med telefonen i neven hele tiden (har som regel ikke lommer på buksene mine).

[Gjest Raindrops]

Jeg ble også lei av det. Nå har jeg telefonen på lydløs hele døgnet, og hvis jeg ikke venter noen viktige telefoner skrur jeg også av vibrasjonen, eller bare hele telefonen. Slettet facebook messenger, slo av varsler fra facebook og i det hele tatt.

Som Tabris sier så er det en selv som skaper forventningene. Venner av meg sender meg ikke meldinger på facebook, fordi de vet jeg sjekker kanskje 2-3 ganger i uken, og er generelt vant til at jeg ikke er tilgjengelig akkurat når det måtte passe alle andre. Gidder ikke å bekymre meg over hva jeg eventuelt vil gå glipp av, stort sett skjer det ikke all verden uansett. Å se det siste fyllebildet på facebook samtidig som alle andre er noe av det minst viktige jeg kan tenke meg.

Har forøvrig ikke merket at folk blir sure på meg om jeg ikke svarer med en gang eller om telefonen er avslått.

[AnonymBruker]

jeg syns også det er slitsomt. Jeg skal få meg ny telefon og slutte å bruke smarttelefon. Så lei dette maset. Man skal jo ha litt fred også.

Anonymous poster hash: b5762...e00

[Gjest tsejG]

Jepp, hele greia har tatt fullstendig av...

Alle poengene som har blitt nevnt i tråden er med på å gjøre folk både stresset og direkte uhøflige når de plutselig befinner seg i en situasjon der det forventes direkte dialog/kommunikasjon.

Og for ikke å snakke om alle forholdene som sliter og opplever komplikasjoner pga ufornuftig omgang med nett og mobil. Den konsekvensen er vel i grunnen den verste av alle..

Heldigvis er jeg såpass voksen at jeg også eksisterte i tiden før både internett og mobil, og dermed kan benytte meg av fordelene fra begge disse tidsepokene. For de unge er det nok ikke like enkelt å "porsjonere" bruken av nett og mobil, da det i høyere grad forventes av deres generasjon å være tilgjengelig og online 24/7.

Trist og skremmende utvikling!

[Hapa]

For å få det unna først: det er mye jeg er takknemlig for hva internett og nyere teknologi angår.

Jeg er glad for å kunne følge med på nyhetssaker som opptar meg i "real time", og jeg er glad for å kunne holde kontakten med venner som bor langt borte. Jeg er glad for å kunne lese om temaer som opptar meg helt gratis, og jeg er glad for å kunne ringe lege eller politi når som helst. Jeg er glad for å kunne gi beskjed til venner om jeg er litt forsinket til en avtale, og... ja... listen er lang.

Men allikevel er det ikke alt jeg er så glad for. Det er ikke alt jeg føler beriker livet mitt. Noe gjør livet mitt stressende, konsentrasjonen kortere, og hindrer meg i å bruke tiden akkurat slik jeg vil eller trenger.

Det er denne evinnelige tilgjengeligheten! Både den jeg forventer av meg selv og andre. Alltid er det noe nytt fra Facebook som kommer opp som pushvarsel på iphonen. Hvorfor tar du ikke av pushvarsler, tenker du kanskje? Fordi jeg potensielt går glipp av noe! Nesten alle ting jeg er med på, studiegrupper, selv jobben min, har en egen intern Facebookgruppe der folk kommer med informasjon, spørsmål om bytting av tider, forslag til å møtes, osv. I tillegg har jeg merket at mange bruker Facebook-meldinger i lik grad som vanlige sms, altså tar venner og bekjente kontakt med meg om alt mulig slik. Nå fikk jeg nettopp en melding fra en venninne om "kaffe om en times tid?", altså noe som må besvares NÅ om jeg er interessert i den kaffen..

Sms og anrop er en annen ting. Jeg føler jeg MÅ ha lyden på telefonen, av samme grunn som nevnt over - jeg går glipp av ting om jeg ikke sjekker/svarer! Og om jeg er et sted hvor jeg må ha telefonen på lydløs, så føler jeg at jeg må sjekke den hvert kvarter allikevel. Og det er ikke bare jeg som forventer av meg selv at jeg skal være tilgjengelig. Andre forventer det også. Selv min mor på over femti sier irritert: "jeg sendte deg en melding for en stund siden, det gjaldt noe viktig, hvorfor fikk jeg ikke svar??".

Og all denne tilgjengeligheten gjør noe med konsentrasjonen min. Den gjør meg rastløs når jeg ikke får sjekket diverse på internett/telefon. Har noen prøvd å kontakte meg? Har det skjedd noe viktig der ute i verden? Går jeg glipp av noe?? Har han jeg er betatt av snakket til meg på Facebook???

Det hadde vært så deilig å kunne sette seg ned med en bok eller en skriveoppgave eller noe annet i mange timer, og være helt inne i det universet, uten å bli forstyrret eller rastløs. Bare nyte øyeblikket jeg er i fullstendig, og la verden og menneskene utenfor seile sin egen sjø. Derfor har jeg bestemt meg for å slå av pushvarsler, og øve meg på å la telefonen ligge urørt store deler av dagen, av hensyn til meg selv og min egen konsentrasjon! Jeg vil ikke somle bort livet mitt lenger på en smartphone eller data! Så får det bare være om jeg går glipp av noe.

Noen flere som tenker slik som meg, og som har samme opplevelsen av det tilgjengelige samfunnet?

Anonymous poster hash: 4113b...808

Jeg har også smarttelefon, men jeg har det ikke som deg. Du kan selv velge hvor tilgjengelig du er. Hvorfor ikke bare slå av telefonen i blant og lese den boka du snakker om? Ikke skyld på telefonen, det er måten du bruker den på som skaper problemer...

[Wonders]

Jeg byttet nettopp til 4G dekkning på min mobil, så jeg kan overse alle på offentlig transport i Oslos rushtrafikk to ganger om dagen, hver dag.

Koser meg med et nrk program den timen jeg bruker på å komme meg hjem.

Jeg setter grenser til min egene forventning av andres tilgjenglighet.

Og jeg føler inget behov for å svare så raskt jeg kan eller være på nett med alle hele tiden.

Heldighvis er jeg blitt 33 år gammel, og ikke ungdom. Tror generasjonen under meg har et større sosialt press teknologisk sett enn meg.

[AnonymBruker]

Enig. Det værste syns jeg, var jo at sjefen forventet jeg skulle være tilgjengelig til enhver tid. Heldigvis har jeg fått en 8-4 jobb nå, men om jeg måtte fortsatt i drittjobben jeg hadde med evig mas om ekstravakter, hadde jeg pælma mobilen og kjøpt meg hustelefon:P

Anonymous poster hash: 57f1a...914

hvilken jobb har du nå? leter etter 8-4 jobb selv

Anonymous poster hash: 830d8...b85

[AnonymBruker]

Ser ikke hvorfor det er et problem at folk fikler med mobilen på bussen. Jeg leser ofte i en bok på bussen, og er sikkert mye mer uoppmerksom en den gjennomsnittlige kabalspilleren. Men bøker er vel godkjent og intellektuelt tidsfordriv?

Anonymous poster hash: ae108...7d1

[AnonymBruker]

Jeg for min del er mer lei av at andre skal være så tilgjengelige hele tiden. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt en kaffe/lunsj/bare pratet med venninner og de bare må svare på en sms, eller bare må ta den tlf. Vi er i begynnelsen av 20-årene, og de viktige sms'ene og tlf'ene er sjeldent nettopp det - viktige. Men man skal jo være så forbanna tilgjengelig hele tiden.. Synes rett og slett det er mangel på folkeskikk å sitte begravd i telefonen når det er meningen at man skal være sosial med den personen man er sammen med i det virkelige liv.

Anonymous poster hash: 0ec96...632

[Lutetium 71]

“Men don't care what's on TV. They only care what else is on TV.” - Jerry Seinfeld

Jeg tror denne livsfilosofien har spredt seg over på sosiale medier, og over på begge kjønn. Man vil ha med seg alt, fra alle kanaler, samtidig. Men man følger ikke særlig godt med på noenting.

[Gjest JakeGreen]

Har ikke lest noen av svarene i denne tråden, men tenkte faktisk å lage en tråd om dette nå en dag.

For tre uker siden "deaktiverte" jeg smarttelefonen min. Dvs, jeg slettet Facebook-appen og slo av internett, med et løfte til meg selv om å aldri bruke internett på mobil uten at jeg trenger det til noe.

Jeg bruker nå telefonen til SMS og telefoner. That's it.

Livet mitt er mye mindre stressende nå når jeg ikke konstant griper etter telefonen og sjekker samme nettside eller FB for 10. gang på en halvtime.

Hvordan i helvete skal det berike livet mitt uansett?

Nå har jeg tid til å tenke, nyte øyeblikket og være tilstede i livet. Tid til å se ned på alle taperene som går rundt som i transe og trykker på telefonene sine, enten det er på bussen eller gående på vei til jobb.

Jeg og en kamerat satt på en fortausrestaurant for litt tilbake, når en flott flyvertinne trynet lang som hun var og iPhonen tok i mot støtet.

På lørdag var jeg hos en av mine kamerater som er ekstrem på bruken av smartphone og jeg kunne ikke la være å tenke at han så ut som en idiot.

Fordummende? Stressende? Tidstyv?

Uten tvil. Livet mitt er rikere uten en smartelefon.

[Gjest JakeGreen]

Endret 28. oktober 2013 av JakeGreen