Så LEI av internett/smartphone/konstant tilgjengelighet!

[AnonymBruker]

For å få det unna først: det er mye jeg er takknemlig for hva internett og nyere teknologi angår.

Jeg er glad for å kunne følge med på nyhetssaker som opptar meg i "real time", og jeg er glad for å kunne holde kontakten med venner som bor langt borte. Jeg er glad for å kunne lese om temaer som opptar meg helt gratis, og jeg er glad for å kunne ringe lege eller politi når som helst. Jeg er glad for å kunne gi beskjed til venner om jeg er litt forsinket til en avtale, og... ja... listen er lang.

Men allikevel er det ikke alt jeg er så glad for. Det er ikke alt jeg føler beriker livet mitt. Noe gjør livet mitt stressende, konsentrasjonen kortere, og hindrer meg i å bruke tiden akkurat slik jeg vil eller trenger.

Det er denne evinnelige tilgjengeligheten! Både den jeg forventer av meg selv og andre. Alltid er det noe nytt fra Facebook som kommer opp som pushvarsel på iphonen. Hvorfor tar du ikke av pushvarsler, tenker du kanskje? Fordi jeg potensielt går glipp av noe! Nesten alle ting jeg er med på, studiegrupper, selv jobben min, har en egen intern Facebookgruppe der folk kommer med informasjon, spørsmål om bytting av tider, forslag til å møtes, osv. I tillegg har jeg merket at mange bruker Facebook-meldinger i lik grad som vanlige sms, altså tar venner og bekjente kontakt med meg om alt mulig slik. Nå fikk jeg nettopp en melding fra en venninne om "kaffe om en times tid?", altså noe som må besvares NÅ om jeg er interessert i den kaffen..

Sms og anrop er en annen ting. Jeg føler jeg MÅ ha lyden på telefonen, av samme grunn som nevnt over - jeg går glipp av ting om jeg ikke sjekker/svarer! Og om jeg er et sted hvor jeg må ha telefonen på lydløs, så føler jeg at jeg må sjekke den hvert kvarter allikevel. Og det er ikke bare jeg som forventer av meg selv at jeg skal være tilgjengelig. Andre forventer det også. Selv min mor på over femti sier irritert: "jeg sendte deg en melding for en stund siden, det gjaldt noe viktig, hvorfor fikk jeg ikke svar??".

Og all denne tilgjengeligheten gjør noe med konsentrasjonen min. Den gjør meg rastløs når jeg ikke får sjekket diverse på internett/telefon. Har noen prøvd å kontakte meg? Har det skjedd noe viktig der ute i verden? Går jeg glipp av noe?? Har han jeg er betatt av snakket til meg på Facebook???

Det hadde vært så deilig å kunne sette seg ned med en bok eller en skriveoppgave eller noe annet i mange timer, og være helt inne i det universet, uten å bli forstyrret eller rastløs. Bare nyte øyeblikket jeg er i fullstendig, og la verden og menneskene utenfor seile sin egen sjø. Derfor har jeg bestemt meg for å slå av pushvarsler, og øve meg på å la telefonen ligge urørt store deler av dagen, av hensyn til meg selv og min egen konsentrasjon! Jeg vil ikke somle bort livet mitt lenger på en smartphone eller data! Så får det bare være om jeg går glipp av noe.

Noen flere som tenker slik som meg, og som har samme opplevelsen av det tilgjengelige samfunnet?

Anonymous poster hash: 4113b...808

[AnonymBruker]

Enig, det verste er at den blir brukt mer og mer på jobb og, i alle sammenhenger. Vi burde innført pausetid, minst 2-3 timer daglig.

Anonymous poster hash: b02af...cbf

[Jenna]

Jeg er glad jeg greier å slå telefonen på lydløs når det passer meg. Når vi spiser middag skal alt være på lydløs. Da er det vår tid..

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har så lyst til å slette meg fra Facebook og alt, men...Da går jeg jo glipp av så mye! Hater å være tilgjengelig hele tiden.

Anonymous poster hash: a33c2...b75

[skreppamedleppa]

Nei du er ikke den eneste som er lei, har mange av de samme tankene selv, og har hatt disse tankene i mange år faktisk.

Selvsagt er det blitt mye enklere med mobil telefonen og med enkelt mener jeg også mange fordeler. Samtidig forventes det og at man skal være tilgjengelig hele tiden, noe jeg ikke gidder. Men så kommer også spørsmålet hvem er det som forventer det av oss? Jeg tror nok at mange av forventningene om dette kommer fra oss selv, jeg tror nok mange gjør det vanskeligere enn hva det oppriktig er.

Det er av og til er det godt å være utilgjengelig slik at man faktisk kan være tilgjengelig med det man holder på med og de man er med. I begynnelsen når jeg nevnte at jeg innimellom er så syndig å slå mobilen på lydløs så trodde folk at jeg skulle ha ramla ned i fra månen.
Men det går seg til, jeg valgte helt selv å være fraværende på fb og jeg er fremdeles sosial, forskning viser at folk som sletter seg fra facebook er like sosiale som folk som er på fb, Den viktigste kanalen for å opprettholde nære relasjoner er fortsatt at folk møtes ansikt til ansikt, det gjorde folk før fb og "smart" telefonen også!

Når jeg reiser på hytten så er det to ting som jeg gjør før noe som helst annet, det er å legge armbåndsuret og mobilen i nattbordsskuffen så kan hyttelivet begynne. Jeg sjekker mobilen innimellom men jeg ønsker ikke være tilgjengelig for hele verden hele tiden. Samme når jeg går på fjellturer eller når jeg en kveld bare ønsker å sitte i fred å ro for å nyte en god bok og et glass rødvin.

En gjør seg så avhengig som en selv gjør seg, de fleste som klager på facebook, både på andres oppdateringer og konseptet i seg selv er de som har facebook og de som bruker mye tid der, å klage på "sosialpornografien" og mene det er en helt horribel feil utvikling vi tar når en selv bruker 1000 vis av unnskyldninger for å være med på det så tenker jeg at da ønsker en vel egentlig å opprettholde det livet en har. De aller aller fleste som har gjort som meg å enten begrense bruken noe helt ekstremt, eller å slette seg føler ikke de savner noe eller går glipp av så mye.

Folk bruker nok ofte fb som sitt eget private se og hør og ønsker ikke å slutte, men ofte blir facebook en vegg mellom folk, og det en ikke klarer uten fb klarer en i alle fall ikke med.

Her er to folk som skriver om hvorfor de slettet seg fra fb og velger helt og frivillig selv å bruke mindre tid fremfor mobilen. Godt skrevet av de begge.

http://newth.net/eirik/2011/06/27/facebook/

http://www.fvn.no/tema/godhelg/2300077.html? fb_comment_id=fbc_337249076371578_1866580_337816306314855#f10e54dd1512234

[AnonymBruker]

På jobben min har vi ikke lov til å bruke telefonene våre på kontoret. I starten var jeg veldig redd fordi jeg er helt avhengig, men nå syns jeg det er superdeilig. Alt som ikke er relevant for jobben er også sperra på jobbdataen. Utrolig hvor mye man får gjort plutselig.

Jeg syntes faktisk at det var så godt at jeg har begynt å ta meg 2-3 timer pause fra både mobil og pc hver dag utenom jobb også

Anonymous poster hash: 21bcd...bb6

[globalagogo]

Hadde vært såå effektiv med skolearbeidet mitt om jeg ikke hadde snapchat/facebook/mail whatever åpent hele tiden...

[AnonymBruker]

Kutt det ut for en periode. Som all annen avehengighet vil det bli tøft i starten, men det går over. Sett grenser for deg selv.

Anonymous poster hash: e9707...238

[AnonymBruker]

Det er helt forstyrrende å se hvor mange som sitter på forelesninger på universitetet som ikke følger med i det hele tatt. Jeg observerer hele tiden at fryktelig mange sitter og leser blogger, sender snapchats, henger på facebook - jeg skjønner ikke vitsen med å sitte der da?

Jeg er mye aktiv på sosiale medier jeg også, men det må da gå an å koble ut de få timene i uka man har forelesning. Skremmende utvikling.

Anonymous poster hash: a33c2...b75

[AnonymBruker]

Enig. Det værste syns jeg, var jo at sjefen forventet jeg skulle være tilgjengelig til enhver tid. Heldigvis har jeg fått en 8-4 jobb nå, men om jeg måtte fortsatt i drittjobben jeg hadde med evig mas om ekstravakter, hadde jeg pælma mobilen og kjøpt meg hustelefon:P

Anonymous poster hash: 57f1a...914

[Gjest Elseby13]

Jeg er helt enig med deg og forbanner den dagen jeg kjøpte iphone. Jeg savner den gamle klumpete nokiaen som man kunne spille snake på i ny og ne. Istedenfor å glane på iphonen, kunne man skravle med venner, lese en bok eller bare slappe av..

[Daraya]

Jeg er blitt eksotisk, jeg eier nemlig ikke smartphone og bruker hverken facebook, twitter, snapchat, instagram....

Føler ikke jeg går glipp av noe VIKTIG. Joda, jeg går helt sikkert glipp av mye, men jeg anser det som lite relevant hvem som bakte boller og hvem som nøt et glass rødvin på sydenferie.

Jeg er ikke slave til mobilen min og folk har lært at mobilen ikke betyr at jeg er tilgjenglig til alle døgnets tider. De får ringe, da ser jeg i tilfelle et tapt anrop eller de kan sende en sms. Jeg blir ganske sur når jeg er ute på café med ei vennine og hun "bare sjekker" på mobilen hele tiden. De fleste blir faktisk flaue når man sier fra, de skjønner jo selv at det er dårlig oppførsel og viser at de er avhengige.

[AnonymBruker]

Min iphone ble ødelagt her om dagen og jeg har nå gått tilbake til den gamle nokian jeg hadde før. uten apps, facebook, snapchat og all den driten der. Jeg har ikke mulighet til å sjekke mail eller gå i nettbanken når jeg er på trikken og den har bare plass til fjorten sanger sånn cirka.

Mobilen ble skrudd på på mandag og jeg har bare mistet én bar av fire på batteriet. I begynnelsen syns jeg det sugde noe voldsomt men nå er det helt greit. Har begynt å lese i bøker på trikken istede og tar aldri opp mobilen før den ringer eller piper. Det er veldig befriende.

Anonymous poster hash: 3ff5a...8fa

[Binta Ba]

Som jeg sa i en annen tråd; og derfor har jeg ikke nett på mobilen.

Jeg vet med meg selv at jeg hadde blitt sittende og sjekke facebook og blogg konstant. Og mail. Og nyheter. Og "skal bare". Så foreløpig nekter jeg komplett.

Prøver også å vente med pc-bruk til ungen er i seng, men de dagene hun er veldig sliten etter bhg er det greiere med barne-tv for henne og pcen til meg..desverre :/

[AnonymBruker]

Løsningen er enkel. Slutt å være så tilgjengelig, og slutt å være redd for å gå glipp av noe.

Jeg måtte selv ta meg selv i nakken for ikke å være tilgjengelig, samt sjekke alt som skjedde på f.eks face til enhver tid. Ikke la det styre hverdagen. Slutt å ha på push mld slik at du faktisk må fysisk gå inn for å sjekke dersom det er noe.

Når det gjelder tilgjengelighet til jobb er det hakket verre å gjøre noe med. Disse tider fører dessverre til at jeg alltid er tilgjengelig dersom det er noe, og er ikke alltid det passer å ha "jobb" hengende over seg. Jobber altfor mye om det er.

Vårt samfunn har blitt altfor hektisk, og folk har glemt å slappe av og ikke være fullt så tilgjengelige til enhver tid.

Jeg har en hytte hvor det er liten tilgjengelighet av mobil eller nett. Man må fysisk gå ett stykke unna hytta for å få signal. Slapper av bedre der enn noe annet sted. Den perfekte unnskyldning hvis man ikke ønsker å være tilgjengelig.

Anonymous poster hash: ff3c1...734

[AnonymBruker]

Har ikke Facebook, instagram, snapchat, osv på telefonen, er en gammel Nokia. Mangler det ikke heller, og er nå ganske sosial for det om. Godt med tid for seg selv og gode venner.

Anonymous poster hash: a3123...646

[AnonymBruker]

Jeg er blitt eksotisk, jeg eier nemlig ikke smartphone og bruker hverken facebook, twitter, snapchat, instagram....

Føler ikke jeg går glipp av noe VIKTIG. Joda, jeg går helt sikkert glipp av mye, men jeg anser det som lite relevant hvem som bakte boller og hvem som nøt et glass rødvin på sydenferie.

Jeg er ikke slave til mobilen min og folk har lært at mobilen ikke betyr at jeg er tilgjenglig til alle døgnets tider. De får ringe, da ser jeg i tilfelle et tapt anrop eller de kan sende en sms. Jeg blir ganske sur når jeg er ute på café med ei vennine og hun "bare sjekker" på mobilen hele tiden. De fleste blir faktisk flaue når man sier fra, de skjønner jo selv at det er dårlig oppførsel og viser at de er avhengige.

Jeg har smarttelefon, men er enig med denne!

Hvorfor er det så viktig å være tilgjengelig hele tiden?

Hvorfor er det så viktig å bli informert i det sekundet ting skjer?

Og hva er galt med å avtale et kaffebesøk dagen i forveien?

Hvis det er noe veldig viktig, får folk tak i meg innen to timer, men da må de ringe!

Anonymous poster hash: f9ec8...263

[AnonymBruker]

Enig, jeg er også veldig dårlig på å måtte være tilgjengelig hele tiden. For min egen del er det ingen sak å være en dag uten mobil, men familie og venner forventer at man skal ta telefonen og svare på melding umiddelbart. Får stadig vekk sure spørsmål om hvorfor jeg egentlig har mobil.

Anonymous poster hash: f73bd...504

[AnonymBruker]

Irriterende med de som sender meg mld med én gang de ser jeg er på FB selv om chatten ikke er på. "Åssen går det?" Kan de ikke la være å skravle pr pm?? Jeg logger meg på chat om jeg er i skravlehumør!

Anonymous poster hash: 96510...825

[Gjest Vampen]

Jeg har stort sett alltid telefonen på lydløs, med mindre jeg venter på en viktig telefon. Og jeg gjør meg også utilgjengelig når jeg ønsker det. Innimellom skrur jeg av tlf og legger den vekk, til jeg føler for å skru den på. Funker som bare det.