AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2013 #1 Skrevet 15. oktober 2013 Jeg er et ekstremt bekymringsmenneske på grensen til å ha angst/dårlige nerver tror jeg. Er en stor sannsynlighet for at jeg har arvet dette fra min mor, som er enda verre. Det har vært slik ganske lenge, men kanskje spesielt etter at jeg ble voksen (er 23 nå). Vi har hatt endel sykdom og død i familien (jeg mistet faren min tidlig, to klassevenninner og er alvorlig sykdom på mors side). Likevel er jeg ganske ressurssterk og har egentlig de aller fleste tingene i livet på min side. Jeg har et kompulsivt behov for å erstatte en bekymring med en ny. Dette ble spesielt klart etter at jeg har hatt en vanskelig sommer, noen økonomiske problemer (som mamma måtte redde meg ut av) og usikker bosituasjon. Nå er jeg kommet på plass og alt annet tar over. Jeg har en konflikt med tidligere huseier (som er en drittsek) og er nervøs for å kommunisere med ham. Jeg bekymrer meg for diskusjoner og mitt forhold til mamma når hun blir irritert, stresser med kroppen min, og for studiene. Jeg blir til tider paranoid ift. rykter og gutter jeg har datet (dog det er ingen grunn til at noen skulle mene noe vondt om meg egentlig). Jeg liker å sette opp lister med ting som skal gjøres og ordnes - det gir meg en følelse av kontroll. Men jeg er bekymret for at jeg aldri kan klare å slippe taket i ting og bare ha det bra. Jeg mener man skal ta ansvar for eget liv men noen ganger kan jeg føle en misunnelse overfor de som gir mer faen, kan ignorere regninger eller bare glemme ting. Ikke at man skal være slik, men kanskje i mindre doser? Hvorfor føler jeg alltid at det er noe som må fikses og som ikke er bra? Noen andre som er slik - eller kanskje har vært det men klart å fikse det? Anonymous poster hash: e8727...bf3
Nami Skrevet 15. oktober 2013 #2 Skrevet 15. oktober 2013 Hei. Jeg har slitt hele livet med mye bekymringer og engstelse, og er nå 21. Noe av det som har hjulpet meg er rett og slett å "manipulere" meg selv til å bli mer positiv. Har bl.a. fast hver kveld å skrive ned tre bra ting som skjedde den dagen, uansett hvor mye som plager meg eller hvor jævlig jeg føler meg. Jeg har også hengt opp positive og motiverende sitater rundt om i leiligheten, så jeg ser dem hele tiden. Jeg prøver også å meditere så ofte som mulig, noe jeg tror alle som tenker eller stresser mye har godt av. Det jeg gjør er å sette meg rett opp og ned på en stille og rolig plass, lukke øynene og kun tenke på pusten min, ingenting annet. Hvis du klarer å sitte helt avslappet i bare noen minutter uten å tenke, så kan jeg love deg at du får mer energi og føler deg lettere etterpå! Håper noe av det kanskje kan hjelpe deg. Utover det så vet jeg rett og slett ikke. Det å være lykkelig handler jo kun om hva man prioriterer å tenke/fokusere på.
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2013 #3 Skrevet 15. oktober 2013 Du trenger å bli flinkere til å leve her og nå i stedet for i fremtiden. Prøv oppmerksomhetsmeditasjon. Det har hjulpet meg. Anonymous poster hash: 52430...063 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå