NAV eller lege først? Hvordan går man fram?

[AnonymBruker]

Hei =)

Jeg er ei dame på 31 år, som har slitt med sosial angst i over 10 år - jeg har aldri fått noe behandling eller hjelp til dette. Var hos fastlegen en gang for et par år siden, som henvendte meg videre - men da fikk jeg innkallelse til intervju med 2 personer og det ble for mye for meg så jeg møtte aldri opp.

Stod også som arbeidsledig hos NAV i 5 år, men de kunne kun gi meg jobbsøkerkurs - og kunne ikke gi sosial støtte om jeg ikke møtte opp selv (jeg hadde en fullmakt som var der på mine vegne men det var ikke godt nok).

Søstra mi har betalt alt for meg i over 10 år, husleie, mat, klær, transport og det som er - har prøvd å gjøre ferdig videregående som privatist men uten hell. Meldte meg på de fagene jeg mangler på en skole i byen nå i høst, men merker det er veldig vanskelig å ta bussen, være i timene og gå rundt i byen - faglig sett går det heller ikke så bra siden det er så lenge siden jeg gikk på videregående. Målet var å få ferdig fagene og studere/få studielån fra høsten av, men nå tenker jeg at det er bortkastet tid og penger - og gjør angsten mye verre (masse ubehaglige situasjoner som jeg har jobbet hardt for å gjøre noe med).

Har også problemer med ryggen, det hjelper ikke akkurat til :/ Noen som vet hvordan jeg bør gå fram her? Kan NAV hjelpe i det hele tatt? Synes det er fryktelig vanskelig å ta kontakt med dem, da de er nedlatende og ikke særlig innstilt på å hjelpe (etter erfaring gjennom fullmakt, tør ikke ringe eller møte opp der selv).

Håper noen har råd =)

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Fastlegen først, så Nav.

Anonymous poster hash: 6ea8a...170

[AnonymBruker]

For ei snill og tålmodig søster!

Du burde vært hos fastlegen for lenge siden det er via fastlegen du kommer noen vei i hjelpe og behandlingsapparetet.

Du kan få noe hjelp om du går direkte til NAV - sosialstønad f.eks.

En tredje mulighet er å ta kontakt med psykiatrisk sykepleier. Det er et lavterskeltilbud som skal finnes i alle kommuner, og du bare stikker innom eller ringer dem. Du finner tlf.nr på kommunens hjemmesider, under psykiatrikontor el.l. Der kan du få snakke med noen som kan hjelpe deg videre i systemer

Anonymous poster hash: 9c0ca...600

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige svar dere, regnet med å bli dømt veldig her.

Kan f.eks noen ringe på mine vegne og få en sykepleier eller lege til å komme hjem til meg? Har egentlig ikke så lyst til å møte opp til fastlegen igjen (mulig det høres dumt ut men det er veldig vanskelig for meg å gå dit for å be om hjelp) for så å bli sendt til ny runde med flere andre folk (hadde det bare vært en person jeg må bli vurdert av hadde det vært enklere, men det er jo fastlege - 2 personer - så evt psykolog).

Hva skal jeg be om? Hovedproblemet her er vel egentlig penger, og at jeg føler jeg bør be NAV om sosial støtte og hjelp til å finne noe å gjøre så jeg kan bli litt bedre. (Mye skyldfølelse ovenfor søstra mi som egentlig ikke har så god råd selv) Har liten tro på at en lege skal kunne hjelpe meg med selve angsten, det er noe jeg jobber mye med selv og det går bedre og bedre - helt til nå da det ble litt mye med "alt på en gang".

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige svar dere, regnet med å bli dømt veldig her.

Kan f.eks noen ringe på mine vegne og få en sykepleier eller lege til å komme hjem til meg? Har egentlig ikke så lyst til å møte opp til fastlegen igjen (mulig det høres dumt ut men det er veldig vanskelig for meg å gå dit for å be om hjelp) for så å bli sendt til ny runde med flere andre folk (hadde det bare vært en person jeg må bli vurdert av hadde det vært enklere, men det er jo fastlege - 2 personer - så evt psykolog).

Hva skal jeg be om? Hovedproblemet her er vel egentlig penger, og at jeg føler jeg bør be NAV om sosial støtte og hjelp til å finne noe å gjøre så jeg kan bli litt bedre. (Mye skyldfølelse ovenfor søstra mi som egentlig ikke har så god råd selv) Har liten tro på at en lege skal kunne hjelpe meg med selve angsten, det er noe jeg jobber mye med selv og det går bedre og bedre - helt til nå da det ble litt mye med "alt på en gang".

Anonymous poster hash: 8e178...38e

Når du sliter så mye så tror jeg det ville vært lurt å starte med psykiatrisk sykepleier. De er vant med slike situasjoner, kan snakke med deg og hjelpe deg videre på veien. Du trenger ikke ringe selv nei, noen andre kan ringe for deg - og de kan komme på hjemmebesøk når det er lettere for den som trenger hjelp.

Veldig leit at du sliter sånn at du ikke makter å ta imot hjelp engang. For høres ut som om du trenger hjelp med angsten også, i tillegg til det økonomiske. Fastlegen kan vel ikke behandle deg, du må nok forberede deg på å etterhvert snakke med andre behandlere. Men ikke tenk så mye på det nå - np handler det bare om å få tatt det første skrittet

Anonymous poster hash: 9c0ca...600

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ringe selv nei, noen andre kan ringe for deg - og de kan komme på hjemmebesøk når det er lettere for den som trenger hjelp.

Men kan disse stille en diagnose eller hjelpe med papirer? Eller må jeg uansett gjennom fastlege - vurdering - psykolog?

Ja jeg kunne godt trengt hjelp, men vil helst ikke gå på medisiner (legen har skrevet ut medisin mot angst flere ganger men føler disse har 0 effekt), og eksponseringsterapi er vel og bra, men føler det beste er å bli vant til ekle situasjoner og ta det derfra.

Det jeg er redd for er jo at det blir som sist gang jeg tok kontakt med legen, ble innkalt og ikke greide møte opp på en ukjent plass for å snakke med masse forskjellige folk :/ Blir noen skritt tilbake også da fordi man føler seg enda mer misslykket.

Uansett tusen takk for svar

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Hva som finnes av tiltak som kan passe varierer veldig i kommunene. Her vet jeg det er et slags allhus, som er et åpent dagtilbud for folk som sliter psykisk av forskjellige årsaker. I første etasje driver de en kafe som er åpen for alle, der får folk etterhvert prøve seg i jobb ved å stå i kassa, lage mat, ta oppvasken og alt det som hører til. I andre etasje er det bare for 'medlemmer av huset', der har de forskjellige rom for hobbyaktiviteter, stillerom, musikkrom ol. Er også sosialarbeider til stede der om en trenger noen å snakke med.

Men sånne tiltak kan NAV neppe hjelpe deg inn i uten at du har en diagnose. Og for å få en diagnose må du innom fastlegen og så bli henvist til en utredning. Om det er vanskelig å møte opp alene, så kan du ta med deg noen til timen. Men du må få tatt dette første skrittet

Anonymous poster hash: 9c0ca...600

[AnonymBruker]

Jeg vil egentlig ikke på slike tiltak, jeg vil fullføre skolen og få en jobb der jeg kan jobbe alene.

Synes også det er verre å ha med noen til timen, så det hjelper ikke stort - møtte som sagt ikke opp sist selv om jeg hadde veldig lyst. Så da er det ingen annen vei enn den jeg allerede har feilet?

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Men kan disse stille en diagnose eller hjelpe med papirer? Eller må jeg uansett gjennom fastlege - vurdering - psykolog?

Ja jeg kunne godt trengt hjelp, men vil helst ikke gå på medisiner (legen har skrevet ut medisin mot angst flere ganger men føler disse har 0 effekt), og eksponseringsterapi er vel og bra, men føler det beste er å bli vant til ekle situasjoner og ta det derfra.

Det jeg er redd for er jo at det blir som sist gang jeg tok kontakt med legen, ble innkalt og ikke greide møte opp på en ukjent plass for å snakke med masse forskjellige folk :/ Blir noen skritt tilbake også da fordi man føler seg enda mer misslykket.

Uansett tusen takk for svar

Anonymous poster hash: 8e178...38e

Vet ikke hvor langt psykiatrisk sykepleier/psykiatrikontoret kan gå i å sette diagnose. Men vil nok tro du må til utredning etterhvert. Men du har lov til å ha med deg noen både til fastlege og til andre timer.

Håper du etterhvert får en behandler som kan hjelpe deg, for er ikke meningen at en skal måtte takle slikt alene.

Anonymous poster hash: 9c0ca...600

[AnonymBruker]

Søsteren din får ringe legekontoret og høre hvordan de kan gjøre det.

Du kan ta fagene som privatist og søke om å få ta eksamen i enerom.

Anonymous poster hash: 23c30...1b8

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar =)

Finnes det private psykologer man kan få time hos, som kan sette diagnose uten at det behøver å koste for mye? Det hadde vært et bedre alternativ tror jeg, da jeg slipper innom alle andre først.

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Tror nok du må ha en diagnose for å hjelp/tiltak på NAV, sånn utover sosialstønad.

Systemet vil jo ikke funke om hvem som helst kan komme og kreve å få tilrettelagt ting for seg, uten at en har papirer å vise til at en har behov for det. En diagnose utløser hjelpetiltak.

Anonymous poster hash: 9c0ca...600

[AnonymBruker]

Først gå til fastlegen (bytt hvis du ikke stoler på den du har). Få henvisning til psykolog. Fortell fastlegen at han/hun må skrive i henvisningen at du ikke kan møte to stykker til vurderingssamtale. Hvis han ikke gjøre det kan søsteren din ringe til DPS eller der du kommer inn og understreke viktigheten av at det kun er én der. Du kan ha med deg søsteren din (eller noen annen du stoler på) med inn til fastlegen og inn til vurderingssamtale med psykolog. Hvis du tror du ikke klarer å møte opp selvom det bare er én psykolog kan du prøve å spørre om han/hun kan komme på hjemmebesøk, men vær klar over at det er veldig liten sjanse for at de har tid.

Fastlegen din kan hjelpe deg å søke AAP. Det kan du få selvom du ikke har begynt i behandling. Print ut søknadsskjema fra nav.no og fyll ut så godt du klarer så burde fastlegen hjelpe med resten. Opprett en bruker på Nav.no og begynn å send inn meldekort selv før du sender søknadden. Saksbehandler på Nav kan komme på hjemmebesøk, ellers burde det være greit å kommunisere per telefon og brev. Ihvertfall i starten.

Psykiatrisk sykepleier i kommunen jobber ofte i par. Den ene gangen kommer Anne, neste gang et det Berit, og så Anne igjen. Det kan kanskje bli litt mye for deg? De kommer på hjemmebesøk. Gratis tilbud. De kan ikke sette diagnose. De kan lytte, bli med å øve på å ta buss, bli med på Nav. Utifra hovedinnlegget tror jeg ikke dette er noe vits for deg, det vil bare ta mye krefter og gi lite igjen. Du har klart deg så lenge så da er det sikkert like greit å vente noen uker på å få en fast psykolog?

Anonymous poster hash: 02890...bed

[AnonymBruker]

NAV kan svare på generelle spørsmål på e-post. Alt som handler om din sak kan de svare på per brev. Så man kan få ordnet mye selv uten å møte opp eller ringe.

Angående skole vil jeg også anbefale deg å lese fagene på egenhånd. Siden du er voksen går du under 23/5-regelen. Du kan bruke så lang tid du vil på å få vitnemål. Ta ett eller to fag i halvåret for eksempel. NAV kan dekke skolematriell, men de aller fleste lærebøkene kan man låne på biblioteket i opptil tre måneder og noen ganger holder det å kopiere noen sider bare. Man kan søke om å få ta eksamen på eget rom, som regel stikker en eksamensvakt hodet inn et par ganger og sjekker at du er alene og ikke jukser. Psykolog/fastlege kan søke.

Anonymous poster hash: 02890...bed

[AnonymBruker]

Du må nok via fastlegen først. Få med deg en ledsager. Nav kan være vanskelig hvis du tidligere ikke fulgt opp programmet de har gitt deg før. I samtale med de kan du bare gi beskjed at du tar en ledsager med deg. Du må være forberedt på at du må møte selv og ikke kan sende andre. Det stilles faktisk krav til oss alle. Man må og møte saksbehandler og diskutere saken din og evnt hva du trenger hjelp til.

Anonymous poster hash: e3410...d2f

[AnonymBruker]

Siden du er voksen går du under 23/5-regelen

Det gjelder vel bare om jeg har 5 års yrkes og skoleerfaring? Jeg har 3 år på skole, og ingenting ellers.

NAV sa også at de ikke hjelper folk som går på skole, da jeg da kan søke om støtte fra lånekassen (bortsett fra at lånekassen ikke gir støtte til privatister eller de som ikke har nok timer)

Saksbehandler på Nav kan komme på hjemmebesøk, ellers burde det være greit å kommunisere per telefon og brev. Ihvertfall i starten.

Det spurte jeg veldig pent om sist, men det var ikke mulig, måtte møte opp selv - de sa jeg hadde rett på sosial støtte men ikke fikk noe med mindre jeg kom dit og snakket med dem selv :/

Systemet vil jo ikke funke om hvem som helst kan komme og kreve å få tilrettelagt ting for seg, uten at en har papirer å vise til at en har behov for det. En diagnose utløser hjelpetiltak.

Det har jeg full forståelse for, og er derfor jeg har levd av andre og aldri fått hjelp av NAV da det ikke er mulig for meg å møte opp selv.

Tror egentlig alt dette blir for mye for meg, alt for mange å forholde seg til og liten sjanse for hjelp - regner med jeg må sende meldekort og være klar til å dra på kurs og gjøre det NAV vil, og det er ikke mulig for meg så mener det blir litt feil å være jobbsøker når jeg egentlig ikke kan jobbe.

Tusen takk for svar alle sammen, utrolig fint å se at det er så mange flotte mennesker der ute som har tid til å skrive til de som trenger det

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[AnonymBruker]

Få søsteren din til å bestille time hos fastlegen din, og få henne til å bli med deg. Det er his fastlegen du må begynne.

Anonymous poster hash: 45a84...43c

[AnonymBruker]

Få søsteren din til å bestille time hos fastlegen din, og få henne til å bli med deg. Det er his fastlegen du må begynne.

Takk for svar, men har vært der før og føler som sagt det blir for mye å snakke med fastlege, gå til vurdering, få psykolog, møte opp hos nav etc - hadde håpet det var en bedre utvei!

Anonymous poster hash: 8e178...38e

[Gjest navnelapp]

Ja jeg kunne godt trengt hjelp, men vil helst ikke gå på medisiner (legen har skrevet ut medisin mot angst flere ganger men føler disse har 0 effekt), og eksponseringsterapi er vel og bra, men føler det beste er å bli vant til ekle situasjoner og ta det derfra.

Anonymous poster hash: 8e178...38e

Men det er jo det å bli vant til ekle situasjonar som er eksponeringsterapi. Og du kan godt drive med eksponeringsterapi på eiga hand. Du har sikkert lest om dette på nett, det er mange teknikkar som er veldig enkle, som du kan bruke på deg sjølv.

For meg framstår du som ein person som har ein veldig sterk vilje til å ordne mykje på eiga hand. Det er bra, eg kjenner fleire som har klart det. Det handlar om å sette den eine foten framfor den andre dag etter dag. Du kan gjerne lage ein plan, viss det stressar deg treng du ikkje gjere det. Men iallfall: Prøv nye ting. Press deg sjølv til å gjere ein ubehageleg ting kvar dag.

No virkar det som om du sit med ei liste over ting du syns er vanskelege, og så tek du ein avsjekk mot den lista når du vurderer om du skal gjere tingen. Det fører deg ikkje framover. Prøv å sette ein strek over reglane du har for deg sjølv om kva du kan gjere og kva du ikkje kan gjere. Gjer nye ting når du er oppe i ein situasjon, og konstater at det gjekk bra. Så går du vidare neste gong, og gjer noko anna nytt. Eit nederlag no og då er normalt, det opplever vi alle, tru meg. Eg går iallfall på tryne med jamne mellomrom på ulike område i livet mitt, men jammen går det bra, det og.

Og ein annan ting, sjekk ut om Angstringen har eit tilbod der du er. Der finn du likesinna, og det er eit fantastisk tilbod. Viss du vil så kan eg sette deg i kontakt med ei dame som eg kjenner som jobbar med det på mail eller telefon. Angstringen jobbar utruleg bra med å hjelpe folk som slit slik du gjer, og har blitt holdepunktet i livet for mange på veg ut av angsten. Lykke til!

[Gjest navnelapp]

Stod også som arbeidsledig hos NAV i 5 år, men de kunne kun gi meg jobbsøkerkurs - og kunne ikke gi sosial støtte om jeg ikke møtte opp selv (jeg hadde en fullmakt som var der på mine vegne men det var ikke godt nok).

Anonymous poster hash: 8e178...38e

(Og eg må berre seie at dette er det gode grunnar til. Tenk på alle fiktive lause fuglar som vi hadde fått sponse viss ein kunne få sosialhjelp utan oppmøte og legitimasjon.)