Hvem bør jeg kontakte?

[AnonymBruker]

Føler at ting har hopet seg opp for meg. Rusavhengighet og psykiske problemer hos nære familiemedlemmer under oppveksten/tidlig voksenliv har preget meg mer enn jeg ante.

For noen år siden ble jeg sammen med en som viste seg å ha psykopatiske trekk. Selvfølelsen min ble dårligere, jeg mistet meg selv på en måte. Og klarer ikke å finne tilbake til hvem jeg er, hva jeg vil osv.

Midt i forvirringen, var det dødsfall i nær familie. Senere havnet jeg igjen rundt folk som ikke var bra for meg, selv om de ikke sto meg så nær, ble jeg enda mer ubalansert.

Nå er en av mine nærmeste uhelbredelig syke. Jeg forstår ikke helt at dette faktisk har skjedd/skjer. Jeg får ikke til å virkelig forstå at det er sånn. Føler meg nummen og fraværende.

Jeg har ikke noen å støtte meg til. Ingen virkelig nære venner, ikke så god kontakt med familie/slekt.

Jeg har ikke fått bearbeide ting. Det har foregått andre ting der og da, som har gjort at f.eks. dødsfallet har blitt skjøvet vekk i hjernen.

Trenger proff hjelp nå. Men dette må være av noen som har greie på ulike ting. Å hjelpe meg både ut utfra f.eks. medavhengigheten jeg utviklet som pårørende til folk som var rusavhengige og psykisk syke, (som bl.a. har gjort at jeg havnet i dårlige relasjoner) OG dødsfallet, samt den alvorlig sykdommen som nå har rammet.

Anonymous poster hash: cc585...d02

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet fastlegen for en henvisning til en pirvatpraktiserende psykologspesialist med refusjonsrett eller dps. Ulempen er at det er ventetid. Om du er under 23 år vil du komme raskere frem i køen. Studenter kan også snakke med psykologer på studenthelsetjenesten. Private paykologer er også en løsning om man kan betale, men ofte tror jeg de mest erfarne og kompetente får refusjonsordning av det offentlige (selv om det er mange om benet).

Anonymous poster hash: 8d2cd...d4a

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet fastlegen for en henvisning til en pirvatpraktiserende psykologspesialist med refusjonsrett eller dps. Ulempen er at det er ventetid. Om du er under 23 år vil du komme raskere frem i køen. Studenter kan også snakke med psykologer på studenthelsetjenesten. Private paykologer er også en løsning om man kan betale, men ofte tror jeg de mest erfarne og kompetente får refusjonsordning av det offentlige (selv om det er mange om benet).

Anonymous poster hash: 8d2cd...d4a

Anonymous poster hash: cc585...d02

[AnonymBruker]

Er ikke under 23.

Har nettopp flyttet til Trondheim. Aldri vært hos fastlegen min før, og vet ikke hvordan han er. Men kunne jo prøvd å gått til han ja, og hørt hvilke råd han har.

Psykolog har jeg liten tro på at hjelper i min situasjon. Og det er veldig viktig at personen jeg snakker med, vet hva medavhengighet er.

Glemte å skrive det i første innlegg. Er på jakt etter flinke folk i Trondheim/Trøndelag som har peiling på hvordan pårørende påvirkes av rus/psykiatri. Og som kan hjelpe i akkurat mitt tilfelle.

Anonymous poster hash: cc585...d02

[AnonymBruker]

Såvidt meg bekjent vet de fleste psykologer både om medavhengighet, rus og selvsagt psykiatri. Men kanskje det er organisasjoner du kan kontakte. Fant denne linken:

http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Oversikt-over-bruker--og-parorendeorganisasjoner-innen-psykisk-helse-og-rus.aspx

Anonymous poster hash: 8d2cd...d4a

[AnonymBruker]

Fastlegen er generelt stedet å starte for å få psykiatrisk hjelp. Fastlegen skal være inngangsporten til resten av helsevesenet, og en støttespiller for deg.

Hva med å lete etter pårørendeorganisasjoner eller støtteforeninger for barn/pårørende av rusavhengige? Slike foreninger har ofte veldig god oversikt over hjelpeapparat og behandlere som har dette som spesialfelt. (også kan det være godt å snakke med andre som har liknende bakgrunn?)

Anonymous poster hash: 2318a...3d6

[Lammelåret]

Det kan kanskje være aktuelt å få en samtale med behandler til den som er alvorlig syk, for å få informasjon. En slik samtale kan ofte virke regulerende og gjøre verden mer oversiktlig.

Det er mange organisasjoner som kan hjelpe, f.eks al-anon og andre. Sjekk ut hva som fins der du bor og hvor du kan føle at du hører til.

Snakk med fastlegen og vær ærlig om din situasjon.

En psykolog kan være god hjelp, men det kan også terapigrupper være. Terapimarkedet er stort i enkelte fylker, sjekk ut hva som gjelder der du bor.

Bygg opp det gode nettverket ditt og få flere venner. Jobb for å skape trygghet rundt deg, som stabil økonomi.

Vær bevisst hva du får igjen for relasjoner, slik at du ikke gir mye til noen som tapper deg.

Det er veldig bra at du snakker om dette. Du virker bevisst og åpen og det er et veldig godt utgangspunkt!