"Du er ikke moren/faren min.."

[AnonymBruker]

Bare testing. Alle unger gjør det enten de bor med steforeldre eller kun foreldre. Du har fått gode råd til svar her. Det viktige er at du og mannen er enige (og det ser det jo ut som om dere er) og kjører fast linje. Hold på deres, så gir det seg etter hvert.

Vær bare forberedt på at det kan ta tid Har hatt noe lignende her i huset nå med mitt barn og stefaren. Etter ett år ++ har hun skjønt at det ikke nytter å tro at ikke han bestemmer like mye her hjemme som meg. Og hun er stor

Anonymous poster hash: 15e80...e1d

Gjør så godt jeg kan

Men etter å ha bodd sammen i litt over 2 år, skulle man tro slike kommentarer ikke trengte å komme.. men jeg får vel bare stå i det da går vel over etterhvert.

Ts

Anonymous poster hash: e9752...1e4

[Lea2]

Barn utvikler seg og plukker opp ting fra andre barn og tenker mer selvstending jo eldre de blir. Dette kommer helt sikkert til å skje gang på gang i mange, mange år.

[Gjest slettetbruker]

Fysisk avstrafflse av barn er ikke lov. Hvis din mor kløp deg i øret, så gjorde hun noe galt. Det er ikke noe problem å oppdra barn uten å påføre dem smerte.

Tror det har skada meg litt.. Hvis noen diskuterer/krangler foran meg eller jeg diskuterer/krangler med noen, holder jeg meg automatisk for ørene fordi jeg har sånn refleks greie etter å ha blitt klypt så mange ganger.. idek

[Biloba]

Hva skal man svare på noe slikt? Noen her inne med noen tips?

Stemor til en 6åring, som kan finne på å si noe slikt om jeg prøver å irettesette o.l.

"Du er ikke moren min, pappa er sjefen her i huset.."

Jeg prøver så godt jeg kan, og svarer derfor at "nei, jeg er ikke det, men jeg bor her jeg også, og har derfor litt å si."

Blir dette feil? I såfall, hva skal man svare?

Anonymous poster hash: 14857...a49

Høres ut som barnet mener far er din sjef også;-)

Pappaen din og jeg har bestemt at her i huset bestemmer de voksne like mye. Og at selv om hun har en annen mamma hjelper jeg til med ting hun trenger, som å lage mat, kjøre og hente, passe når far er borte, lese eventyr og være med på å gjøre det koselig i huset.

Jeg ville også differensiert at mor og far bestemmer de store tingene, som hvilken skole hun skal gå på og hvor mye hun skal bo hos hver, men at jeg bestemmer like mye i de vanlige tingene hjemme, som når det må ryddes og at alle må oppføre seg bra mot hverandre.

[AnonymBruker]

"Pappa er sjefen, det er pappa som bestemmer" smalt det fra min 3 åring i dag. Jeg er mammaen hans og aldri bodd sammen med hans far, men nei, her var det pappa som bestemte at han ikke skulle legge seg.

Resten gikk sånn:

"Javel, hvor er pappa nå?"

"På jobben?"

"Hvem bestemmer når pappa er på jobben?"

"Jeg?"

"Nei, du bestemmer ikke når det er leggetid."

Ett par andre forslag innimellom her...

"Mamma?"

"Jepp, og mamma sier at nå er det sengetid så marsj på badet"

Unger er sånn med sine omsorgspersoner.

Anonymous poster hash: ec981...cb7

[AnonymBruker]

Høres ut som barnet mener far er din sjef også;-)

Pappaen din og jeg har bestemt at her i huset bestemmer de voksne like mye. Og at selv om hun har en annen mamma hjelper jeg til med ting hun trenger, som å lage mat, kjøre og hente, passe når far er borte, lese eventyr og være med på å gjøre det koselig i huset.

Jeg ville også differensiert at mor og far bestemmer de store tingene, som hvilken skole hun skal gå på og hvor mye hun skal bo hos hver, men at jeg bestemmer like mye i de vanlige tingene hjemme, som når det må ryddes og at alle må oppføre seg bra mot hverandre.

Haha, kan virke som at barnet mener at far er sjef over meg også, ja

Heldigvis er det ikke sånn hele tiden da, bare når barnet er i det rette humøret for det.

Hører som regel om jeg sier at ting trenger å bli gjort, som f.eks å rydde rommet o.l.

Ts

Anonymous poster hash: e9752...1e4

[Lea2]

jepp.. barnet har ikke lyst til å rydde på rommet og da er den mest logiske fremgangsmåten å angripe det "svake" leddet... I alle fall begynne der. Så når det ikke fungerer så kan de f.eks få veldig vondt i magen eller komme på at de har masse lekser... helt normalt

[AnonymBruker]

jepp.. barnet har ikke lyst til å rydde på rommet og da er den mest logiske fremgangsmåten å angripe det "svake" leddet... I alle fall begynne der. Så når det ikke fungerer så kan de f.eks få veldig vondt i magen eller komme på at de har masse lekser... helt normalt

Sier noe der

Men da er det jo rimelig greit å kjenne barnet såpass at man vet når det bløffer og ikke

Anonymous poster hash: e9752...1e4

[AnonymBruker]

Jeg har selv en stefar som jeg har bodd med siden jeg var 9 år (jeg er 19 nå), og dro denne ''du er ikke faren min'' i flere sammenhenger. Det samme gjorde min søster som er 3 år yngre, og hun var vel hakket verre enn meg igjen. Fikk klar beskjed fra både min mor og far om at min stefar bestemte han også siden han bodde hjemme hos oss. Vi skjønte jo etterhvert at det ikke var noe vits i, men man må jo selvfølgelig prøve seg. Spesielt når man er rundt den alderen der.

Ser også at min lillebror (7 år) tester ut dette på meg og min andre søster (16) f.eks. Han har sagt flere ganger at det ikke er vi som bestemmer over han, hvis vi for eksempel passer han alene. Men da får han klar beskjed om at vi er de voksen, og at dette er noe mor/stefar har sagt til oss at er greit. Så som sagt, de tester ut alle. Foreldre,søsken, steforeldre, besteforeldre, osv

Anonymous poster hash: 52f7e...b94

[AnonymBruker]

Unger kan være noen luringer, og utspekulerte til de grader! men det må man bare innfinne seg i, og holde ut så godt jeg kan!

Ts

Anonymous poster hash: e9752...1e4

[Eneri]

Syns du taklet dette fint. Man må bare holde ut slike ting. Har fått høre fra min biologiske datter på 9 at jeg ikke lengre får bestemme over henne, for hun skal faktisk finne seg en ANNEN mamma!! Dette skjer jo i de tilfellene jeg krever ubegripelig teite ting, som lekser før venninnebesøk og hun selv har en dårlig dag.

Hadde det vært en tenåring som sa noe tilsvarende som det stesønnen din sa til deg, så ville jeg smelt det tilbake ved en senere anledning når vedkommende ba MEG om enten penger eller skyss. Dette for å speile oppførselen så tenåringen kanskje skjønte urimeligheten av egen kommentar. Men ville selvsagt ikke gjort det til et så lite barn som du snakker om!

[AnonymBruker]

Syns du taklet dette fint. Man må bare holde ut slike ting. Har fått høre fra min biologiske datter på 9 at jeg ikke lengre får bestemme over henne, for hun skal faktisk finne seg en ANNEN mamma!! Dette skjer jo i de tilfellene jeg krever ubegripelig teite ting, som lekser før venninnebesøk og hun selv har en dårlig dag.

Hadde det vært en tenåring som sa noe tilsvarende som det stesønnen din sa til deg, så ville jeg smelt det tilbake ved en senere anledning når vedkommende ba MEG om enten penger eller skyss. Dette for å speile oppførselen så tenåringen kanskje skjønte urimeligheten av egen kommentar. Men ville selvsagt ikke gjort det til et så lite barn som du snakker om!

Takk for svar!

Ja, de ungene, de ungene. Jeg kunne nok funnet på å sagt noe lignende til en tenåring som hadde skjønt litt mer, men det får eventuelt bli den gangen. Nå må man vel bare ta det som det kommer, og være en bestemt voksenperson.

Jeg er nok ikke den første som får den i trynet, og garantert ikke den siste!

Ts

Anonymous poster hash: e9752...1e4

[AnonymBruker]

Ts her igjen..

Det er vel heller ikke rart at barnet har den holdningen, når far er med å egger oppunder den påstanden.

Barnet sa senest idag at jeg bestemte mye her, men det er jo pappa som er sjefen i huset. Hvorpå far svarer "det har du jammen rett i".

Snakk om å bli nedgradert!

Med min innvendige hakaslepp, sa jeg at jeg synes de var litt slemme når de skulle drive å rotte seg sammen sånn.

Ingen tok det til seg, og siden den episoden har jeg ikke snakket med noen av dem. Snakk om å bli oversett i tillegg.

Anonymous poster hash: e9752...1e4