Spørsmål om silikon

[AnonymBruker]

Hei! Det finnes sikkert flere lignende tråder, men jeg ønsker eksakte svar på mine spørsmål. Om de allerede finnes der ute er det bare å slette tråden.

Har fått kosultasjonstime om en liten måned, og er helt bestemt på å utføre brystforstørring. Jeg har en a-cup fra før, og selv om jeg er veldig slank og puppene mine "passer" til kroppen min - så er jeg fullt utviklet og føler meg litt som en 12 åring på stranden eller naken. Har ingen komplekser over det faktisk, og har ingen problemer med noen av delene. Er bare at jeg er lei av å ha små pupper, når jeg egentlig ønsker meg større og fastere pupper. Er kun 19 år, men de har sluttet å vokse, og jeg ser ingen grunn til å vente med noe som vil gjøre meg hakket mer fornøyd. Når jeg verken har dårlig selvbilde eller komplekser, men virkelig ønsker meg større pupper, så er vel det nok? Tenker på hva jeg skal si på kosultasjonstimen, altså.

1. Bør jeg ha den eksakte størrelsen jeg vil ha, klar? F.eks. med bilde.

2. Regner meg jeg må ha under muskelen, på grunn av at jeg har så lite fra før. Så er det noen som også har fått under muskel som kan fortelle litt om det?

3. Blir størrelsen mer markant over enn under muskel, dvs. at man må ha mer under enn over for at de skal bli like i størrelse?

Anonymous poster hash: e064f...e67

[AnonymBruker]

Jeg tok silikon da jeg var på din alder, det er snart ti år siden nå.

Det er et smertefult inngrep (jeg måtte ha hjelp til å gjøre alt, i en hel uke. Fra å gå på do til å i det hele tatt reise seg opp fra sofaen. For å få litt søvn måtte jeg spise sterke smertestillende hele døgnet, osv), og et dyrt et. Det medfører risiko for komplikasjoner både under og etter inngrepet, og det er heller ingen garanti for at det blir seende bra ut.

Jeg ville ikke gjort det med mindre jeg hadde store komplekser.

Det er galskap å gå igjennom noe så drastisk bare fordi man "er lei av" å ha små pupper.

Jeg synes alt ved innlegget ditt vitner om at du ikke er moden nok for å ta en så alvorlig avgjørelse som dette. Vent noen år, og se hva som skjer.

Plastisk kirurgi representerer en siste løsning på et dyptstikkende, alvorlig problem. Når man hater kroppen sin så intenst at det går utover ens daglige liv, da er det på sin plass å vurdere om risikoen er verdt det.

Det er ikke som å gå til frisøren å få bleket håret liksom. Du risikerer faktisk livet, når du legger deg på operasjonsbordet...

Anonymous poster hash: 2be28...e38

[AnonymBruker]

Er enig med AB over. Du virker ikke moden nok til å gjøre det.

Men a-cup sier ikke akkurat så mye uten at du sier om du bruker 65 eller 86 rundt. A85 er jo 4 cupstørrelser større enn A65.

Jeg har D60 som tilsvarer A75 i cupstørrelse, og jeg har også små pupper. Jeg synes også de ser små ut når jeg har på meg bikini osv, men jeg har lært meg å leve med det. For jeg er faktisk fin som jeg er.

Siden du er lei av å ha små pupper: hva når du blir lei av å ha store pupper? For en dag om noen år kommer du til å ta ut silikonen, og da får du pupper som ser ut som tomme pølseskinn. Og det er også kaldt i forhold til resten av kroppen og det er mye hardere enn ekte pupper.

Så jeg ville i alle fall ventet 5 år minst for å ta silikon slik at du blir litt mer moden enn det du er nå, og i tillegg vente til du er ferdig med å få barn før du tar det.

Anonymous poster hash: 70a3b...538

[AnonymBruker]

Jeg har kjempe flate pupper, og må kjøpe de minste bh-størrelsene så finns. Ja noen ganger så blir jeg utrolig lei meg og tenker "søren, skulle hatt silikon". Men det er ikke noe jeg kommer til å gjøre uansett. Jeg hadde aldri i verden tatt silikon bare fordi "du er lei av å ha små pupper". Om du virkelig har STORE komplekser så er det noe annet.

Jeg hadde også lyst på silikon når jeg var 18. Nå er jeg 20 år og tenker "Pyttpytt, jeg er den jeg er. Puppestrl forandrer ingenting uansett."

Anonymous poster hash: 58b61...e48

[AnonymBruker]

Jeg tok silikon da jeg var på din alder, det er snart ti år siden nå.

Det er et smertefult inngrep (jeg måtte ha hjelp til å gjøre alt, i en hel uke. Fra å gå på do til å i det hele tatt reise seg opp fra sofaen. For å få litt søvn måtte jeg spise sterke smertestillende hele døgnet, osv), og et dyrt et. Det medfører risiko for komplikasjoner både under og etter inngrepet, og det er heller ingen garanti for at det blir seende bra ut.

Jeg ville ikke gjort det med mindre jeg hadde store komplekser.

Det er galskap å gå igjennom noe så drastisk bare fordi man "er lei av" å ha små pupper.

Jeg synes alt ved innlegget ditt vitner om at du ikke er moden nok for å ta en så alvorlig avgjørelse som dette. Vent noen år, og se hva som skjer.

Plastisk kirurgi representerer en siste løsning på et dyptstikkende, alvorlig problem. Når man hater kroppen sin så intenst at det går utover ens daglige liv, da er det på sin plass å vurdere om risikoen er verdt det.

Det er ikke som å gå til frisøren å få bleket håret liksom. Du risikerer faktisk livet, når du legger deg på operasjonsbordet...

Anonymous poster hash: 2be28...e38

Jeg er enig i at TS muligens er for ung, men folks syn på kosmetisk kirurgi er forskjellig. Det er et personlig valg og mange gjør det selv om de ikke har "dyptstikkende, alvorlige problemer".

Jeg hadde forøvrig ikke samme opplevelse. Dro hjem fra sykehuset en time etter operasjon selv om jeg kunne blitt over natten, hadde lite smerter og kunne gjøre alt selv. Kunne ikke vært mer fornøyd med operasjonen i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 67894...c38

[AnonymBruker]

Siden du er lei av å ha små pupper: hva når du blir lei av å ha store pupper? For en dag om noen år kommer du til å ta ut silikonen, og da får du pupper som ser ut som tomme pølseskinn.

Anonymous poster hash: 70a3b...538

Dette er ikke nødvendigvis riktig. Selv om puppekirurger er hjernedøde idioter som anbefaler puppekirurgi i hytt og pine fordi de tjener på det, så er de fleste dyktige håndverkere.

Når silikoninnleggene er blitt harde eller begynner å lekke (vanligvis etter 10-15 år), og de må ut igjen, klarer kirurgene ofte å få til et kosmetisk bra resultat. Men det er svindyrt.

Anonymous poster hash: 0733a...1f5

[Gjest Euforia]

1. Bør jeg ha den eksakte størrelsen jeg vil ha, klar? F.eks. med bilde.

2. Regner meg jeg må ha under muskelen, på grunn av at jeg har så lite fra før. Så er det noen som også har fått under muskel som kan fortelle litt om det?

3. Blir størrelsen mer markant over enn under muskel, dvs. at man må ha mer under enn over for at de skal bli like i størrelse?

Anonymous poster hash: e064f...e67

Jeg har ikke silikon, men jeg ble nettopp med ei venninne til konsultasjonstime, så jeg kan svare på litt. :-)

1. Du trenger ikke dette, men det er greit å vite på forhånd hvilken størrelse du ønsker. Venninnen min ble fotografert, og så kom bildet opp på en stor skjerm, med flere alternativer til ønsket størrelse, sånn at hun så hvordan det endelige resultatet mest sannsynlig kom til å bli. Kirurger anbefaler ofte å ta litt mer enn man hadde tenkt til, siden det er mange som synes de blir for små, og dermed vil ta enda en operasjon. Dessuten kan størrelsen virke annerledes for deg enn for andre som ser deg fra andre vinkler.

Ellers: Jeg synes man får et mer naturlig resultat med under muskel, men dette bør kirurgen vurdere. Det er ikke alle som kan velge.

[abcdefghi]

Hei! Det finnes sikkert flere lignende tråder, men jeg ønsker eksakte svar på mine spørsmål. Om de allerede finnes der ute er det bare å slette tråden.

Har fått kosultasjonstime om en liten måned, og er helt bestemt på å utføre brystforstørring. Jeg har en a-cup fra før, og selv om jeg er veldig slank og puppene mine "passer" til kroppen min - så er jeg fullt utviklet og føler meg litt som en 12 åring på stranden eller naken. Har ingen komplekser over det faktisk, og har ingen problemer med noen av delene. Er bare at jeg er lei av å ha små pupper, når jeg egentlig ønsker meg større og fastere pupper. Er kun 19 år, men de har sluttet å vokse, og jeg ser ingen grunn til å vente med noe som vil gjøre meg hakket mer fornøyd. Når jeg verken har dårlig selvbilde eller komplekser, men virkelig ønsker meg større pupper, så er vel det nok? Tenker på hva jeg skal si på kosultasjonstimen, altså.

1. Bør jeg ha den eksakte størrelsen jeg vil ha, klar? F.eks. med bilde.

2. Regner meg jeg må ha under muskelen, på grunn av at jeg har så lite fra før. Så er det noen som også har fått under muskel som kan fortelle litt om det?

3. Blir størrelsen mer markant over enn under muskel, dvs. at man må ha mer under enn over for at de skal bli like i størrelse?

Anonymous poster hash: e064f...e67

Du kan si akkurat det du skriver her på konsultasjonstimen. Det er ingen som vil nekte deg å bli operert. Du virker ikke som en pasient som vil lage problemer, og du virker reflektert og ikke psykisk ustabil.

[Sjokoladenøtt]

Jeg er 19 og har operert. Synes da det gikk helt fint og mine ser veldig naturlige ut.

Jeg hadde veldig store komplekser for mine og gikk aldri på stranda osv.. ikke gjennomfør en slik operasjon om du egentlig ikke trenger det. Det er dyrt som f også

Men altså til ab over her, det har forandra seg MYE på ti år, bare så det er klart!

Sjekk ut tråden "Ceecee's hemmelige verden". Masse info om silikon her

[AnonymBruker]

Selv om puppekirurger er hjernedøde idioter...

I Norge må du ha mange år innenfor vanligvis bløtdelskirurgi for å i det hele tatt kunne bli vurdert til en plastikkirurgi-stilling. Så må du gå mange år og operere med overleger på brannskadde, meshe hud, gjøre masse drittarbeid, før du har en sjans til å få godkjenning som plastikkirurg. De som opererer pupper er både de som er flinkest skolefaglig, flinkest til å sleike andre i ræva, flinkest taktisk, flinkest håndverksmessig, flinkest generelt, og de har funnet ut at de er drittlei Gray's Anatomy på jobben, og vil være egen herre. De er sannsynligvis de beste legene du kan få tak i her i landet, ved siden av thoraxkirurger og ryggkirurger. Hilsen LiS ortopedi.

Anonymous poster hash: c2fcc...c0c