Bør man satse karriere som ung?

[Didaheart]

Jeg flyttet selv hjemmefra og studerte ute siden jeg var 18. Studiene var ikke helt som planlagt så noe av tiden ble bortkastet, men jeg lærte mye av å bo i Frankrike. Jeg eier også egen leilighet (fra arv) som har vært utleid nå i flere år - jeg bor i London nå.

Jeg synes definitivt det er viktig å få noen opplevelser fra utlandet og utvide perspektivene. Jeg synes heller ikke det nødvendigvis er lurt å begynne "rett på" studiene. Du er jo enda ikke sikker på hva du vil bli - jus binder deg veldig til Norge, så det må være gjennomtenkt.

Jeg ville likevel sørget for at tiden du brukte ute var nyttig. Jeg ville personlig aldri i livet dratt til DIsneyland.

Mine venninner som tok "friår" har enten jobbet som intern (i noe mer profesjonelt), tatt ett år med fransk eller tysk el.l. eller tatt en ettårsenhet i noe de er interessert i (f.eks. kokkeskole ved Cordon Bleu).

Ikke la deg forføre deg for mye av Florida. Det er dessuten en turistmaskin og ikke et veldig godt innblikk i USA.

Anonymous poster hash: e4e62...88e

Ja, har funnet ut at det ikke blir Disney på meg. Men igjen, jeg er så utrolig gira på å få min egen leilighet. Jeg bor for tiden på internatet på skolen jeg går på, og har ingen mulighet til å ha tingene mine noe annet sted når jeg flytter ut derfra, så i såfall blir jeg nødt til å selge det jeg har før jeg drar til utlandet. Men hvor henvendte du deg før du dro? Hvilke firmaer/organisasjoner brukte du?

[AnonymBruker]

Mitt poeng er det at hvis man satser på et karrieretungt yrke bruker man mye av de første årene etter utdannelse til å komme i gang med karrieren. Alt er situasjonsavhengig, men generelt er det lettere å prioritere lengre reiser før eller under studietiden enn etter.

Ja, men det kan man også gjøre i utlandet om man ønsker, hvis man har en attraktiv fagkombinasjon. Eller man kan dra til utlandet etter å ha blitt litt varm i trøya i Norge. Eller så er det en del bedrifter som har filialer i utlandet. Mulighetene er mange selv om man tar utdannelse først om man er bevisst på sine valg og planlegger fremover. Med bevissthet mener jeg da å legge til rette for at man faktisk kan jobbe i utlandet, som at man tar et fagfelt som er internasjonalt anvendelig, venter med barn osv. Men det vil selvfølgelig ikke fungere så godt å ta med seg kompetanse som jurist eller sykepleier fra Norge til utlandet fordi dette er fag som "binder" en i form av tradisjoner og at man må ha autoriasjoner/bevilninger både her og i utlandet.

Andre fag er mer overførbare som teknologifag, businessfag osv.

Anonymous poster hash: 5cc7d...c45

[Gjest Propelly]

Kan jeg forresten spørre hva du utdanner deg til og hvor mange år det har vart? Gøy å høre om andre yngre som også tenker litt i samme baner som meg, og ikke bare fester og sløser penger uten å tenke

Nå jobber jeg som lærling i ambulansetjenesten. :-) Selv er jeg 20 år, tjener mye mer enn andre på min egen alder som også jobber 100% f.eks i matbutikk og lignende med full lønn. Jeg får bare 60% av fagarbeiderlønn nå! Siden jeg tjener gode penger benytter jeg muligheten min til å bo i egen bolig, kjøre egen (kjøpt og betalt) bil i stedet for å bruke alt på tull sånn jeg ser det. Om jeg etterhvert bestemmer meg for å studere på høyskole (noe som kommer til å skje mest sannsynlig), er det ikke verre enn å leie ut leiligheten min om jeg må flytte til en annen by. Tipper jeg får omtrent det samme i mndleie med en leietaker som det jeg betaler på avdrag og renter i mnd.

Noen av vennene mine kaller meg gjerne snusfornuftig - men jeg tenker bare litt annerledes og gjør ting i en litt annen rekkefølge. Så kan de gjerne bare sitte der med skjegget i postkassa den dagen de skal kjøpe bolig, og ikke har mer enn en tusenlapp på sparekonto, mens jeg har en kjempestor sparegris - nemlig leiligheten min!

EDIT: leste gjennom svaret mitt nå. Haha, virker som den gråmusa her. Men det stemmer ikke altså, jeg unner meg ferieturer, festing og andre ting jeg også! Bare at jeg tenker litt mer langsiktig, og sløser ikke med pengene.

Endret 10. oktober 2013 av Propelly

[Didaheart]

EDIT: leste gjennom svaret mitt nå. Haha, virker som den gråmusa her. Men det stemmer ikke altså, jeg unner meg ferieturer, festing og andre ting jeg også! Bare at jeg tenker litt mer langsiktig, og sløser ikke med pengene.

Jeg blir så glad for å høre at flere unge tenker lagsiktig! Og selvfølgelig, man skal unne seg ting og "sløse" litt innimellom, men det å ha en plan er i hvertfall for meg veldig viktig. Tusen takk for svar, har hjulpet masse!

[AnonymBruker]

Ja, har funnet ut at det ikke blir Disney på meg. Men igjen, jeg er så utrolig gira på å få min egen leilighet. Jeg bor for tiden på internatet på skolen jeg går på, og har ingen mulighet til å ha tingene mine noe annet sted når jeg flytter ut derfra, så i såfall blir jeg nødt til å selge det jeg har før jeg drar til utlandet. Men hvor henvendte du deg før du dro? Hvilke firmaer/organisasjoner brukte du?

Aa kjoepe sin egen leilighet synes jeg ikke du trenger aa vente med. Det medfoerer endel ansvar, men den stoerste delen er kjoep og gjoere i stand,samt faa leietakere. Etter det - saafremt du har valgt gode mennesker og leiligheten er i bra stand - saa er det ikke saa altfor ille. Jeg har lite kontakt med mine leietakere utenom en mail en sjelden gang der jeg spoer om alt er bra, om det er noe post etc.

Jeg brukte ikke utleiemegler, de tar altfor mye av leien. Fikk hjelp av foreldre til aa finne leilighet og leietakere. Faren min leier ut mange leiligheter saa han kan alle ins and outs.

Du vil trenger hjelp fra foreldrene dine underveis, saa om dette skal gjoeres mens du er 18 boer de vaere ressurssterke mennesker som kan bidra.

Anonymous poster hash: e4e62...88e

[Didaheart]

Ååja, så deilig å få litt hjelp hjemmefra! Jeg har desvverre ikke mulighet til det, så jeg kommer til å ordne med det meste selv. Er veldig ansvarsfull og lærer relativt raskt, så tenker nok at det kommer til å gå greit. Tror nok det blir leilighet, bo i den og jobbe fullt et år, for så å evt. leie ut og reise et år, eller begynne med studier. Tror jeg da får til begge deler. Så lenge jeg er ferrdig utdannet innen jeg er 28, så er ting greit for meg, selv om 28 jo også er ganske "gammelt" i forhold til at jeg ikke får mulighet til å jobbe fast før jeg er 28.. Men men, ting endrer seg jo sikkert, men i forhold til alle svar jeg har fått her og det jeg nå sitter med, så virker det for meg som at jeg bør satse på leilighet nå som jeg har muligheten

[AnonymBruker]

Ååja, så deilig å få litt hjelp hjemmefra! Jeg har desvverre ikke mulighet til det, så jeg kommer til å ordne med det meste selv. Er veldig ansvarsfull og lærer relativt raskt, så tenker nok at det kommer til å gå greit. Tror nok det blir leilighet, bo i den og jobbe fullt et år, for så å evt. leie ut og reise et år, eller begynne med studier. Tror jeg da får til begge deler. Så lenge jeg er ferrdig utdannet innen jeg er 28, så er ting greit for meg, selv om 28 jo også er ganske "gammelt" i forhold til at jeg ikke får mulighet til å jobbe fast før jeg er 28.. Men men, ting endrer seg jo sikkert, men i forhold til alle svar jeg har fått her og det jeg nå sitter med, så virker det for meg som at jeg bør satse på leilighet nå som jeg har muligheten

Ja, jeg var heldig som fikk hjelp. Kjenner du noen andre som kan hjelpe deg med dette?

Med mindre du har noe bistand så er nok 18 veldig ungt for ansvaret det er å kjøpe og leie ut. Jeg er bare 23 og følte meg voksen for alderen som 18 åring men ser jo nå hvor ung jeg var

Du måtte nok ha brukt en utleiemegler eller annen hjelp som er betalt for. Leiligheten du kan kjøpe er jo ikke så stor i utgangspunktet og inntektene skal beskattes også. Du kunne ha redusert skatt ved å møblere, men det er også en jobb. Slumpen du sitter igjen med til slutt blir ikke altfor stor og så har du også leieutgifter et annet sted, så du kunne lett endt opp med lite til overs.

Jeg ville gjort som du planlegger - hvis du jobber et år er det nok best å gjøre det i Norge med norske lønninger hvis du har formål å spare. Hvis du vil til utlandet hadde jeg kanskje brukt det på et årsstudium/kurs eller studere språk - på den måten får du opplevelsen og noe nyttig med på kjøpet, noe tenketid også. Å jobbe i de fleste andre land har andre vilkår, langt lavere lønninger og det er langt vanskeligere å få jobb generelt.

Anonymous poster hash: e4e62...88e

[AnonymBruker]

Var i helt likkens situasjon som deg, og jeg og kjæresten min kjøpte leilighet - jeg slapp lån der og! så har fremdeles ikke noe lån, og såå mye billigere i mnd enn om jeg leide.

Anonymous poster hash: 785af...75a

[sacred]

Vet at denne er litt gammel nå og du sier du sier du har bestemt deg, men synes du skulle tatt det året jeg. Jeg har selv jobbet i Disney. Dersom du jobber i food & beverage kan du tjene veldig godt med penger. Du blir servitør etterhvert og man tjener fort 2000,- hver eneste dag, og hvis du er flink å spare sitter du igjen med endel. Så det er liksom ikke bare "festing og tøys" som noen ser ut til å ha en oppfatning om. Jeg hadde det helt fantastisk. Kjente flere som satt igjen med alt fra 50.000 til 100.000 oppspart når de var ferdige. Jeg gjorde ikke det, kom hjem med ca 20.000, men det er fordi jeg shoppet mye, spiste ute hver dag og reiste veldig mye. (Dette er altså KUN de som jobbet i restauranten, ikke de som jobbet i merchandise eller attractions, de tjener ikke mye penger)

De har intervjuer i mars i Oslo for avreise i sommer og utover, så det er ikke for sent Kan gi det et tips om at jo tidligere på sommeren du drar, jo fortere blir du servitør, og jo fortere tjener du penger. De som kommer ned i mai-juli blir fortere servitører enn spesielt de som kommer august og utover på høsten.

Du sitter også igjen med en fantastisk opplevelse og en stor ny vennegjeng, garantert. Av de kanskje 130 nordmenn som til enhver tid jobber der vil jeg si at det kun er såvidt en håndfull som ikke trives noe særlig og som kanskje drar hjem.

Men men, det er jo fremdeles ditt valg og du må velge det som føles mest riktig for deg

[Genesis]

Takk for masse bra tilbakemeldinger! Er fint å se situasjonen fra flere vinkler. Men det jeg også lurer på er om jeg burde droppe et år i utlandet og i stedenfor satse på leilighet. Jobbe et helt år i full stilling, spare masse og nedbetale lånet. Som noen sier, kan jeg da evt. ta opp fag dersom jeg ikke er fornøyd med karakteren jeg har fått. Samtidig er det da et helt år hvor jeg da begynner å bygge opp noe. Invistere i en leilighet jeg kan få en del igjen for i senere tid. Men da igjen, etter dette året er jeg 20 år, og det å da ta et år i utlandet for så å begynne på utdannelsen etterpå gjør jo at jeg ikke vil være ferdig før jeg er rundt 26/28 år..

Er du sikker på at du ikke ønsker å vente med leilighetskjøpet til du ser litt hvordan boligmarkedet utvikler seg de neste årene? ønsker du god avkastning på de 300 000 finnes det bedre måter (f.eks aksjefond) å gjøre dette på i dagens marked. Du får så klart en skattefordel ved rentefradraget, men dette er igjen ikke verdt så mye med mindre du tjener bra, noe du ikke kommer til å gjøre hverken i Disneyland eller som student. Leiemarkedet er også relativt effektivt og gir ingen sykt avkastning, så du blir ikke nødvendigvis noe rikere av å eie en nedbetalt leilighet enn å investere pengene dine til god rente andre steder.

Jeg heller mot at du venter, spesielt på grunn av skattefordelen som du kan nyte godt av senere når du har høyere inntekt. Dette er noe du kommer til å merke godt på lommeboken. Snakk med en økonom du, det er bare en kollektiv galematias som gjør at folk tror en tidlig boliginvestering er det eneste saliggjørende.