Redd for å gråte av sorg i bryllupet

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min gifter seg og jeg er den evig single side-kicken. Hun gifter seg med en fantastisk mann, men jeg klarer ikke la være å sørge over at det intime vennskapet er over. Hun har vært meg nærere enn familie og det er en annen hun er mest fortrolig med nå. Slik skal det også være, men det føles ikke som det er rom for min sorg. Det er ingen som snakker om hvordan vennskap endrer seg når den ene parten får en livspartner. Det skrives ingen hjelpende artikler om hvordan den som står igjen og er singel skal komme over tapet av en fortrolig venn. Jeg kommer helt sikkert til å felle en tåre av lykke under bryllupsseremonien, men jeg er så redd for at jeg ikke skal klare å stoppe. Bryllupet skal ikke handle om meg og jeg vil ikke belaste venninnen min med tankene mine. Vi kommer alltid til å være venninner og nære, men er ikke lenger fortrolige.

Har noen andre erfaringer med dette? Tips om hvordan sorgen kan fordøyes og vennskapet fortsette i sin nye form?

Anonymous poster hash: 230cf...aef

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min gifter seg og jeg er den evig single side-kicken. Hun gifter seg med en fantastisk mann, men jeg klarer ikke la være å sørge over at det intime vennskapet er over. Hun har vært meg nærere enn familie og det er en annen hun er mest fortrolig med nå. Slik skal det også være, men det føles ikke som det er rom for min sorg. Det er ingen som snakker om hvordan vennskap endrer seg når den ene parten får en livspartner. Det skrives ingen hjelpende artikler om hvordan den som står igjen og er singel skal komme over tapet av en fortrolig venn. Jeg kommer helt sikkert til å felle en tåre av lykke under bryllupsseremonien, men jeg er så redd for at jeg ikke skal klare å stoppe. Bryllupet skal ikke handle om meg og jeg vil ikke belaste venninnen min med tankene mine. Vi kommer alltid til å være venninner og nære, men er ikke lenger fortrolige.

Har noen andre erfaringer med dette? Tips om hvordan sorgen kan fordøyes og vennskapet fortsette i sin nye form?

Anonymous poster hash: 230cf...aef

Kjære deg.. Jeg skjønner akkurat hva du mener.. Jeg opplevde samme sorgen da min bestevenninne fikk seg samboer og ble gravid.. Men hva mener du med at dere ikke lenger er fortrolige. Dere er jo det?

Anonymous poster hash: 75dcf...6d3

[AnonymBruker]

Kjære deg.. Jeg skjønner akkurat hva du mener.. Jeg opplevde samme sorgen da min bestevenninne fikk seg samboer og ble gravid.. Men hva mener du med at dere ikke lenger er fortrolige. Dere er jo det? Anonymous poster hash: 75dcf...6d3

Kanskje fortrolighet var feil ordbruk. Det jeg kanskje mer mener er at vi ikke lenger er hverandres nærmeste. Jeg mener virkelig at det er rett at mannen hennes er den nærmeste, men det hindrer ikke at det gjør vondt å venne seg til det.

Anonymous poster hash: 230cf...aef

[AnonymBruker]

Har skjedd meg tre ganger de siste tre årene. De blir så opptatte med ny mann og å lage barn og få barn at de ikke har tid til venner mere. Suger max, spesielt siden vi har vært venner siden barneskolen.. Håper du er heldigere!

Anonymous poster hash: 55d2c...d53

[Luckiness]

Møt venninnen din i forkant av bryllupet og fortell henne hva du føler angående vennskapet deres. Kanskje du får ut litt følelser med henne da, og slipper unna det verste i bryllupet. Selv om hun har funnet seg en mann som hun er både glad og fortrolig med, så vil man alltid trenge en god venninne også. Sørg også for at dere møtes jevnlig etter bryllupet. Kanskje dere kan avtale at dere minst en gang i mnd (eller mer, kommer an på hvor mye tid dere har) har venninnekveld hos deg eller hos henne om hun er alene
Eller kanskje dere kan trene sammen en gang i uken, gå tur sammen, gå på café eller noe som dere begge liker å gjøre.

Endret 10. oktober 2013 av Luckiness

[Gjest Gjest]

Vennskapet er da ikke over bare fordi hun gifter seg.

[Gjest Daenerys]

Hun gifter seg da ikke helt plutselig regner jeg med? Hun har vel vært sammen med den kommende mannen en stund? Jeg syns det er overraskende at man forventer at venneforhold endrer seg så mye når noen gifter seg. Når man får barn, ja det er en annen ting, men bare fordi man formaliserer forholdet sitt? Hm.

[Gjest Gjest]

Til TS: Hvorfor tror du det blir verre å være singel nu enn da hun bare var samboer da? Hva er egentlig forskjellen for deg?

[Anglofil]

Jeg skjønner godt hva ts mener.

Nei, vennskapet er ikke over bare fordi man har fått seg en partner, men jeg vil si at det endrer seg. Bestevenninna mi og meg var hverandres nærmeste tidligere, vi har kjent hverandre siden jeg var 3 år og var/er sterkt knyttet til hverandre. For meg er hun som familie å regne. Nå har vi begge partnere: jeg er gift, hun har samboer. Og da skjer det selvfølgelig en forandring, det blir da våre partnere som er våre nærmeste, og klart det føles sårt, jeg synes ihvertfall det.

Det er en omveltning, en forandring, og det kan være skremmende. Man må rett og slett gi det litt tid. Jeg kan forstå sorgen, for jeg har også opplevd den, men heldigvis for meg så gikk det over etter en stund.

Mvh Yvonne

Endret 11. oktober 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Takk for forståelsen.

TS

Anonymous poster hash: 230cf...aef