Hvordan takler dere alt ansvaret?

[AnonymBruker]

Ikke lenge siden jeg ble utdannet vernepleier. Har begynt på en jobb nå for ett par måneder siden. Jeg forstår ikke hvordan dere vernepleiere og sykepleiere klarer å ha så mye ansvar? Jeg sliter veldig! Føler virkelig ikke at jeg kan nok til å ha ansvar for menneskeliv. Jeg tar det veldig seriøst og stiller veldig høye krav til meg selv. Men jeg føler ikke det er høye nok krav, ettersom det faktisk er mennesker jeg jobber med! Men jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe annet enn jobb. Ligger våken om nettene og er fysisk dårlig av å ha så mye ansvar og føler ikke jeg kan nok til å jobbe der. Jeg vil kunne ALT, og jeg er en sånn person som må ha mye kontroll for å føle meg trygg. Og det tar lang tid, men jeg føler ikke at man har så mye tid! For man får jo spørsmål og må ta masse valg hver dag.

Hvordan takler dere andre vernepleiere og sykepleiere, eller andre med ansvar for den sags skyld å legge jobb til side? Føler jeg må sette ned kravene og ikke tenke igjennom ALLE mulige situasjoner jeg kan komme opp i hele tiden. For jeg blir jo egentlig bare sprø av det her.

Huff! Måtte bare få det ut til noen og håper noen har noen tips å komme med

Anonymous poster hash: 0c755...933

[AnonymBruker]

Jeg syntes det første året var helt fryktelig. Etter hvert gikk det bedre. Både fordi jeg ble tryggere i faget, men også fordi jeg var flink til å si fra om jeg ikke følte meg kompetent nok. Dette går seg til, jeg tror de fleste har det sånn.

Nå har jeg akkurat begynt i ny jobb, men merker at jeg likevel har en annen trygghet enn da jeg var nyutdannet.

Som sagt, dette går seg til. Men det er tungt når man ikke greier å legge fra seg jobben og man bekymrer seg hele tiden!

Anonymous poster hash: 954e7...0df

[jabx]

Med erfaring kommer stort sett større trygghet. Det er vel ofte slik at når man er helt ny så er man ganske usikker.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det første året var helt fryktelig. Etter hvert gikk det bedre. Både fordi jeg ble tryggere i faget, men også fordi jeg var flink til å si fra om jeg ikke følte meg kompetent nok. Dette går seg til, jeg tror de fleste har det sånn.

Nå har jeg akkurat begynt i ny jobb, men merker at jeg likevel har en annen trygghet enn da jeg var nyutdannet.

Som sagt, dette går seg til. Men det er tungt når man ikke greier å legge fra seg jobben og man bekymrer seg hele tiden!

Anonymous poster hash: 954e7...0df

Godt å høre at det ikke bare er meg! Jobber på et sted hvor alle er nye, men de har likevel mer erfaring fra andre steder. Det ser ikke ut som de er usikre og nervøse. Klarer ikke spise ordentlig lenger eller noe Tar skikkelig på!

Med erfaring kommer stort sett større trygghet. Det er vel ofte slik at når man er helt ny så er man ganske usikker.

Ja, det håper jeg virkelig! Orker ikke en sånn her hverdag i det uendelige.. Men innen helse oppstår det jo nye situasjoner hele tiden, for en dag er jo aldri lik. Men må jo bare venne meg til det. Bare virker litt umulig for øyeblikket at det skal bli bedre. Men må begynne å ta tak i meg selv og tenke positivt på det her.. Er bare å faktisk gjøre det som er vanskelig..

Anonymous poster hash: 0c755...933

[Gjest Tirkes]

Jeg tror det er mange yrker som har mye ansvar, enten for mennesker eller for dyrt utstyr eller mye penger, kan lett ta med seg jobben hjem i starten. Det kverner i hodet og man tenker på dagen som gikk, dagen som kommer, gruer seg og kjører "tenk om at, dersom at, hvis at"-scenarioer i hodet non-stop. Jeg har også vært der, men på et annet plan enn for sykepleiere. Og det går over. Jeg tror det er et sunnhetstegn at du føler litt panikk nå, det viser at du forstår alvoret og tar jobben din seriøst.

Om en tid, så klarer du nok å legge fra deg jobben på jobb og slapper helt av på fritiden. Men det kan ta en stund før du kommer dit. For meg å legge igjen jobben på kontoret, så tok det over et halvt år.

Masse lykke til. Det er slitsomt å ikke kunne hvile hodet.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vernepleier eller sykepleier eller noe sånt. Men har ansvar på jobben min. Det er ikke snakk om helse og slikt, men bl.annet må jeg jo sørge for at de andre som jobber der har det bra og er fornøyde. Jeg bør ikke drite meg ut altså.

Drite meg ut har jeg gjort innimellom, spesielt om jeg har kommet inn i situasjoner jeg aldri har vært borti og ikke har følt jeg kan nok til å ta den riktige avgjørelsen. Det er jo kjipt å forstå i etterkant at man kunne gjort det bedre. Men... jeg tenker litt sånn at, ingen er perfekte. Og at jeg lærer av det.

Anonymous poster hash: fc0e5...2ee

[jabx]

Jobber på et sted hvor alle er nye, men de har likevel mer erfaring fra andre steder. Det ser ikke ut som de er usikre og nervøse.

Kanskje det bare er en maske?

Eller kanskje fremstår du på samme måte for dem?

Kanskje de fleste av dere egentlig er usikre, men ingen vil vise det. Man vil jo ikke være den som ikke takler jobben.

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier. Og når jeg var student og nyutdannet så la jeg merke til at nesten alle sykepleierene jeg så i praksis og på min egen jobb var så selvsikre, selv de som var nyutdannede eller kom som nye i jobben. Jeg funderte mye over det husker jeg.

Så nå det var min tur til å jobbe som sykepleier og ha ansvaret så gjorde jeg det samme. Jeg satt på meg en maske, var rolig og tok avgjørelser. Inni meg så var jeg nervøs for nye og akutte situasjoner. Jeg leste masse for å prøve å være så beredt som jeg kunne. Tok nesten 1 år før jeg slappet av inni meg og følte at jeg hadde kontroll.

Anonymous poster hash: 4f9ca...651