Gå til innhold

Bestevenninna mi skal dø...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er helt knust. Jeg har visst en stund at bestevenninna mi kommer til å dø, men jeg trodde det var snakk om ett år eller kanskje mer. I går fikk jeg vite at hun har noen få måneder igjen. Jeg har ikke klart å ta det innover meg før nå, men nå har jeg grått ustanselig siden jeg fikk beskjeden. Det ble plutselig så virkelig.

Det som gjør det ekstra vanskelig er at vi bor over 60 mil unna hverandre, så jeg får ikke sett henne så ofte som jeg vil. Jeg skal nedover i november, men jeg er så redd for å ikke rekke det.

Helvetes kreft!!!

Er det noen som har vært i samme situasjon som har noen gode råd? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Anonymous poster hash: 101c1...132

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ønsker du å dra "nå" om det skulle passe seg sånn, så har du rett på velferds-permisjon hvis du jobber. Da kan du dra så fort som mulig, ikke nødvendigvis vente til november. Var i samme situasjon med min kusine for noen år siden. Hun gikk fra å ha noen få år til noen få måneder igjen å leve. Vi bodde 45 mil fra hverandre, jeg var hos henne halvannen uke etter jeg fikk beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du å dra "nå" om det skulle passe seg sånn, så har du rett på velferds-permisjon hvis du jobber. Da kan du dra så fort som mulig, ikke nødvendigvis vente til november. Var i samme situasjon med min kusine for noen år siden. Hun gikk fra å ha noen få år til noen få måneder igjen å leve. Vi bodde 45 mil fra hverandre, jeg var hos henne halvannen uke etter jeg fikk beskjed.

Takk for svar. Har bestemt meg nå for å dra om to uker og bare kjøpe billett nedover, og være der så lenge hun ønsker/orker!

Anonymous poster hash: 101c1...132

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig trist lesing :( Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg, men fikk selv en alvorlig kreftdiagnose i fjor. Folk er jo ulike, men jeg tror det for mange vil bety mye å bare ha en god venn hos seg. En som kan lytte og evt. trøste når det trengs. Skape gode øyeblikk sammen, tross hennes situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig trist lesing :( Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg, men fikk selv en alvorlig kreftdiagnose i fjor. Folk er jo ulike, men jeg tror det for mange vil bety mye å bare ha en god venn hos seg. En som kan lytte og evt. trøste når det trengs. Skape gode øyeblikk sammen, tross hennes situasjon.

Takk for svar. Godt å få råd fra noen som selv har vært syk, og vet hva som kan hjelpe.

Hvordan går det med deg nå? Er du fortsatt syk?

Anonymous poster hash: 101c1...132

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er symptomfri nå og har vært det i 14 mnd. Skal avkrefte/bekrefte om jeg har fått tilbakefall om få dager da det ble funnet en mørk "flekk" på ct-bilde i et organ forrige uke. Jeg prøver å gjøre det beste utav situasjonen og leve i nuet. God støtte fra nære venner og familie betyr uendelig mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:( Trist å lese. Vet ikke hvordan jeg hadde taklet dette selv. Høres helt forferdelig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inggolf

Takk for svar. Har bestemt meg nå for å dra om to uker og bare kjøpe billett nedover, og være der så lenge hun ønsker/orker!

Anonymous poster hash: 101c1...132

Du er tydeligvis en god venn :klemmer:

Å sette seg inn i din situasjon er umulig, men jeg forstår godt at du ikke vet hvordan du skal takle dette. Mitt råd er å kanskje ikke vise dette så godt til din bestevenninne? Prøv å være den sterke- selvfølgelig synes jeg det er greit å knekke sammen i hennes nærvær, men om du prater for mye om at du ikke takler dette, så kanskje det går utover hennes samvittighet? Dette er bare noen tankespill fra meg da.

Selv har jeg mistet 3 av mine 4 besteforeldre i kreft (...altfor tidlig, 69 og 70 år gamle) - vi hadde et utrolig godt, sterkt og nært forhold, så jeg stiller meg ved siden av deg, sammen med deg, og skriker "helvetes kreft!" jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er symptomfri nå og har vært det i 14 mnd. Skal avkrefte/bekrefte om jeg har fått tilbakefall om få dager da det ble funnet en mørk "flekk" på ct-bilde i et organ forrige uke. Jeg prøver å gjøre det beste utav situasjonen og leve i nuet. God støtte fra nære venner og familie betyr uendelig mye!

Krysser fingrene for at det går bra! Klem

Anonymous poster hash: 101c1...132

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er tydeligvis en god venn :klemmer:

Å sette seg inn i din situasjon er umulig, men jeg forstår godt at du ikke vet hvordan du skal takle dette. Mitt råd er å kanskje ikke vise dette så godt til din bestevenninne? Prøv å være den sterke- selvfølgelig synes jeg det er greit å knekke sammen i hennes nærvær, men om du prater for mye om at du ikke takler dette, så kanskje det går utover hennes samvittighet? Dette er bare noen tankespill fra meg da.

Selv har jeg mistet 3 av mine 4 besteforeldre i kreft (...altfor tidlig, 69 og 70 år gamle) - vi hadde et utrolig godt, sterkt og nært forhold, så jeg stiller meg ved siden av deg, sammen med deg, og skriker "helvetes kreft!" jeg også.

Tusen takk.

Ja, prøver å være sterk rundt henne, selv om vi kan gråte sammen. Vi prøver å le og ha det morsomt sammen, og snakke om koselige ting, samtidig som vi er brutalt ærlige om hva som skal skje.

Så trist at du har mistet så mange i kreft...

Anonymous poster hash: 101c1...132

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inggolf

Tusen takk.

Ja, prøver å være sterk rundt henne, selv om vi kan gråte sammen. Vi prøver å le og ha det morsomt sammen, og snakke om koselige ting, samtidig som vi er brutalt ærlige om hva som skal skje.

Så trist at du har mistet så mange i kreft...

Anonymous poster hash: 101c1...132

Høres ut som en perfekt kombinasjon! (... i en altfor trist sak/historie).

Kan jeg spørre hvor gamle dere er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en perfekt kombinasjon! (... i en altfor trist sak/historie).

Kan jeg spørre hvor gamle dere er?

Hun er 30 og jeg er 23.. Hun er så altfor ung... =(

Anonymous poster hash: 101c1...132

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du. Jeg vet dessverre altfor godt hvordan du har det. Jeg mistet min bestevenninne for to uker siden, det også av kreft. Mitt tips er å bare være der for henne, snakke om alt dere har gjort sammen og kose dere sammen. hvis hun orker kanskje ta en helg med spa eller noe. Hvis hun vil snakke om dette, så er det lurt av deg å spørre litt rundt hva hun tenkter om det osv. Det kan hende hun setter pris på det :)

Og så vil jeg gi deg en stor og god klem!

Anonymous poster hash: 0de08...9c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei du. Jeg vet dessverre altfor godt hvordan du har det. Jeg mistet min bestevenninne for to uker siden, det også av kreft. Mitt tips er å bare være der for henne, snakke om alt dere har gjort sammen og kose dere sammen. hvis hun orker kanskje ta en helg med spa eller noe. Hvis hun vil snakke om dette, så er det lurt av deg å spørre litt rundt hva hun tenkter om det osv. Det kan hende hun setter pris på det :)

Og så vil jeg gi deg en stor og god klem! Anonymous poster hash: 0de08...9c5

Huff, kondolerer...

Hun er så dårlig at vi kan ikke finne på noe utenfor sykehjemmet.

Takk for tips!

Tusen takk. Sender en stor klem tilbake tildeg!

Anonymous poster hash: 101c1...132

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...