Jeg er dum når jeg har PMS

[AnonymBruker]

Og problemet mitt er at jeg ikke klarer helt å se det selv..

Jeg har PMS i en dag ca hver 3 mnd (for det meste så er det så lite at jeg ikke merker det), så det er ikke det at jeg er spesielt plaget med det akkurat, men når jeg først får det sånn skikkelig, så er det veldig plagsomt for både meg og andre.

Så jeg har altså hatt PMS i et døgn nå, og det er kanskje en halvtime siden jeg skjønte at jeg har hatt PMS..

Så det er det som er problemet. Jeg klarer ikke selv å se at jeg har PMS. Det kan være noen ganger at jeg skjønner det om jeg f.eks sitter på bussen og har nesten lyst å banke opp bussjåføren fordi han bruker så lang tid, og da klarer jeg å skjerpe meg. Men når jeg blir lei meg av ingen grunn og føler meg nesten deprimert, så klarer jeg ikke å se det.

Jeg tror kjæresten skjønner det når jeg plutselig blir lei meg, men han sier ikke noe om det (kan være at han ikke helt med en gang ser at det er PMS han heller altså) og det er spesielt ille når jeg er alene for da føler jeg at jeg holder på å dø for jeg har det så vondt inni meg og jeg tror at jeg bare plutselig har blitt deprimert av ingen grunn.

Så problemet mitt med PMS er at jeg blir så lei meg av og til og gråter meg selv i søvne når det ikke er noe å gråte for.

Jeg lurer derfor på om noen har noen forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg går på p-piller, men har PMS likevel (det blir noen dager før jeg får gjennombruddsblødning fordi jeg går kontinuerlig på dem uten stopp).

Jeg synes det bare er så fælt at det skal være sånn, og jeg vil ikke at det skal gå ut over familie, venner og kjæreste.

Anonymous poster hash: 8c5c1...5ec

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen Premenstruelt tensjonssyndrom - PMS.

Fra http://www.lommelegen.no/artikkel/premenstruelt-tensjonssyndrom-pms

"... plagene så sterke at de påvirker livskvalitet og arbeidsevne betydelig, og det er først da den medisinske diagnosen PMS brukes.".

Jeg anbefaler at du tar kontakt med legen, for å finne rett behandling.

For info. vedr. behandling: http://tidsskriftet.no/article/1050137/

Selv har jeg startet å ta kalsium og magnesium..

Har også gått hos psykolog via Nav (Raskere tilbake), der jeg fikk "verktøy" i forhold til hvordan møte depresjon og angst som kommer de dagene jeg har PMS.

Dette har vært til delvis hjelp, men dessverre ikke nok. Skal nå sette inn hormonspiral etter råd fra legen.

Hvis ikke det har effekt, vil andre tiltak bli vurdert.

Livsstilsendring kan også hjelpe.

Lykke til!

Anonymous poster hash: f16f6...101

[Gjest Houdini]

Slapp av, du er ikke alene. Jeg blir bokstavelig talt retarded når jeg har PMS. Glor ut i luften, ser ingenting, snakker feil, hjernen fungerer ikke, jeg kan bli irritert og fysj som jeg kan eksplodere - og nesten hver bidige gang går det opp for meg først etterpå at det bare er PMS-en som spilte meg et stort puss. :-( Har til og med havnet på psykiatrisk bare på grunn av den jævla PMS-en. Har blitt roligere nå, men ting blir plutselig storm i vannglass. Veldig ekkelt for omgivelser.

Pust ut - pust inn - senk kravene til deg selv de dagene. Bare la hjernen bli en grøt av mos, tillat deg selv å være irritabel, men behersk deg selv, du blir så glad for det når PMS-en er over. Det er en seier for meg de gangene jeg klarer å kontrollere meg selv. PMS er lunefullt, noe som kontrollerer deg.

Har altfor mange ganger klasket meg selv i pannen over hvor idiotisk jeg kan være etter endt PMS, man blir jo helt irrasjonell.

Nå følger jeg derimot slavisk med på et par mens-apper jeg har på mobilen, jeg må alltid kontrollere når jeg venter mensen, men PMS-en min er ustabil der også. Noen ganger varer den i mange dager, andre ganger merker jeg den ikke og da blir jeg nervøs for jeg lurer på når PMS-en kommer, eller om jeg egentlig har PMS. Mensen er stabil, heldigvis. o.O

Det er litt trist at det ikke er mer oppmerksomhet rundt dette, det er jo til og med vitenskapelig bevist at en god slump kvinner havner på psykiatrisk når de har PMS i tillegg.

Men direkte tips eller råd har jeg ikke, det beste jeg kan gi er at når mensen endelig har kommet - da er helvetet over! Woho. Jeg elsker mensen, egentlig. Da er jeg fri fra lenkene. Da er jeg mer fysisk redusert, ikke psykisk fucka.

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen Premenstruelt tensjonssyndrom - PMS.

Fra http://www.lommelegen.no/artikkel/premenstruelt-tensjonssyndrom-pms

"... plagene så sterke at de påvirker livskvalitet og arbeidsevne betydelig, og det er først da den medisinske diagnosen PMS brukes.".

Jeg anbefaler at du tar kontakt med legen, for å finne rett behandling.

For info. vedr. behandling: http://tidsskriftet.no/article/1050137/

Selv har jeg startet å ta kalsium og magnesium..

Har også gått hos psykolog via Nav (Raskere tilbake), der jeg fikk "verktøy" i forhold til hvordan møte depresjon og angst som kommer de dagene jeg har PMS.

Dette har vært til delvis hjelp, men dessverre ikke nok. Skal nå sette inn hormonspiral etter råd fra legen.

Hvis ikke det har effekt, vil andre tiltak bli vurdert.

Livsstilsendring kan også hjelpe.

Lykke til!

Anonymous poster hash: f16f6...101

Tusen takk!

Men jeg føler kanskje ikke at jeg trenger psykolog siden jeg har det relativt sjelden og ikke så lenge om gangen. For når jeg ikke har det så har jeg ingen problemer.. Tror jeg skal snakke litt mer med de i rundt meg slik at de ihvertfall kan klare å forstå at det er noen dager jeg ikke er helt meg selv.

-TS

Anonymous poster hash: 8c5c1...5ec

[AnonymBruker]

Og problemet mitt er at jeg ikke klarer helt å se det selv..

Jeg har PMS i en dag ca hver 3 mnd (for det meste så er det så lite at jeg ikke merker det), så det er ikke det at jeg er spesielt plaget med det akkurat, men når jeg først får det sånn skikkelig, så er det veldig plagsomt for både meg og andre....

Jeg lurer derfor på om noen har noen forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg går på p-piller, men har PMS likevel (det blir noen dager før jeg får gjennombruddsblødning fordi jeg går kontinuerlig på dem uten stopp).

....

Anonymous poster hash: 8c5c1...5ec

Tusen takk!

Men jeg føler kanskje ikke at jeg trenger psykolog siden jeg har det relativt sjelden og ikke så lenge om gangen. For når jeg ikke har det så har jeg ingen problemer.. Tror jeg skal snakke litt mer med de i rundt meg slik at de ihvertfall kan klare å forstå at det er noen dager jeg ikke er helt meg selv.

-TS

Anonymous poster hash: 8c5c1...5ec

Beklager hvis du oppfattet det som jeg mente du kan ha behov for psykolog. Som du selv er inne på, så har du nok ikke den "alvorlige" formen for pms (dvs. du oppfyller nok ikke de "medisinske diagnosevilkårene for pms").

Jeg skrev min erfaring som informasjon i forhold til hva som har virket og ikke virket. Og så tenkte jeg at du fikk "sile informasjonen" i forhold til hva som eventuelt kan være noe å prøve ut.

Men bare for å ha det avklart vedr. "psykologbehandling", så handler det ikke om å "grave i sjelen sin", men om å klare å møte de negative "depressive" tankene som følger med pms. Behandlingen er kognitiv terapi, og. man kan også bruke selvhjelpsbøker istedenfor psykologtimer. Dvs. nyttig som verktøy, selv om man ikke har "pms/depresjon" hver måned. Bare som et tips

Å snakke med de nærmeste er fornuftig. Samtidig kan det være vanskelig for andre å virkelig forstå at det er hormonene som påvirker man så mye. For å si det slik: Jeg opplever det på kroppen, men har selv problemer med å forstå/forklare at pms virkelig kan ha en slik effekt. For min og ektefellen sin sin del har det vært greitt å fått objektiv informasjon fra fastlegen min. Blir helt annerledes, når legen forklarer og viser forståelse for alvoret, enn hvis jeg skulle forklart.

Når det gjelder p-pillebruk, så snakket jeg med en gynekologen på sykehuset i forrige uke om dette.

Han svarte følgende:

- P-piller vil ikke ha effekt. Dette var han helt klar på (jeg ville heller bruke dette, hvis det var mulig enn hormonspiral).

- Hormonspiral har effekt for noen. Dessverre er det ikke slik at en behandling som virker for noen virker for andre. Så man må bare prøve seg frem.

(- Hvis ikke hormonspiral virker, så anbefalte han meg antidepressive medisiner. (Dvs. man skal ikke gå på de hele tiden. Kun rett før forventet pms. Normalt tar det en god stund før antidepressiva virker på depresjon, men når det gjelder PMS kommer virkningen med det samme. Det tyder på at det er andre mekanismer som ligger bak PMS enn bak "vanlig" depresjon.). )

Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: f16f6...101

[AnonymBruker]

Jeg blir deprimert av pms. Derfor har jeg begynt å bruke en mens-app, så jeg kan være litt mentalt forberedt på at "nå kommer depresjonen". Da er det lettere å håndtere de mørke tankene og ikke mate dem.

Anonymous poster hash: 177e7...de8

[AnonymBruker]

Jeg kan bli kjempeirritert når jeg har PMS, og når samboeren påpeker at det er PMS så blir jeg enda mer irritert, for da føler jeg meg ikke tatt alvorlig! Jeg ser det ikke før etterpå, men det er jo pga PMS at jeg blir så bitchy... Føler meg ikke bitchy i det hele tatt mens det står på, da syns jeg bare alle rundt meg burde skjerpe seg!

Anonymous poster hash: 99c9d...88b