Gjest Heartbeat Skrevet 7. oktober 2013 #21 Skrevet 7. oktober 2013 Du som ikke har barn gir råd? Ha ha ha. Anonymous poster hash: 5a646...89d Har nok barn , ja
xinnia Skrevet 7. oktober 2013 #22 Skrevet 7. oktober 2013 Er du konsekvent så trenger du ikke kjempe ig krangle lenger enn max en uke. Foreldre i dag er altfor ettergivende. Ender med bortskjemte barn, utslitte foreldre, null sex og skilsmisse. Legg ungen i egen seng kinsekvent når han komner inn. Etter noen dager skjønner han tegninga. Får han ligge i foreldresenga så får han jo belønning for å våkne! At det går an! Er vel de samme foreldrene som syter og klager om en stund i en ny tråd på kg om å få ungene til å ligge i egen seng! Ris til egen bak sier nå jeg. Som man reder så ligger man. Første til å innrømme at mine barn ble skikkelig bortskjemt på kjærlighet og omsorg. De lærte seg tidlig at mamma kan vi alltid komme til uansett. Vet ikke hvor mange ganger jeg våknet stiv og støl med 3 barn i sengen I dag er de i begynnelsen av 20 årene selvstendige trygge,sier stadig "takk mamma, det er så godt å vite at vi kan komme til deg med alt" Lykke!! 1
Gjest pysepusen Skrevet 7. oktober 2013 #23 Skrevet 7. oktober 2013 Som liten var jeg veldig redd om natta. Hadde jeg bare blitt fulgt inn i senga mi igjen hadde jeg aldri fått sove. Det som ga meg trygghet var å få sove sammen med mamma og pappa. Og jeg er glad for at jeg fikk lov til det. Nå er sønnen vår for liten til å sette ord på hva det er som gjør at han vil i midten når han våkner, men når han får sove i midten sovner han i løpet av veldig kort tid og sover godt hele natta istedenfor masse våkentid for å få han til å sove i egen seng. Begge to skal alltid være velkomne hos oss om det er det som får dem til å sove godt
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2013 #24 Skrevet 8. oktober 2013 Det spørs jo hva du legger i å krangle. Dersom du anser å følge barnet tilbake og si at det må sove i egen seng, over en kortere periode, som krangling, så antar jeg at det er langt bedre med denne kranglingen enn den feilaktige trøsten du gir ved å utsette barna for sykdommer som dårlig søvn over tid kan medføre. Det er som når foreldre gir barna sine godteri fordi de syns synd på de. Komplett feilslått strategi. Nei, det er IKKE det jeg mener med å krangle. Den oppskriften du skisserer fungerer ikke på mine barn. Og nei, mine barn får ikke godteri, ikke en gang på lørdager (kun i bursdagsselskaper og i jula). Jeg utsetter ikke mine barn for dårlig søvn, nettopp fordi jeg sørger for at vi alle er trygge og sover godt. Dersom vi skulle forsøkt å få dem oppi senga si og blitt der, hadde ingen fått sovet. Og, ja vi forsøkte. I en måned! Det medførte bare stor søvnmangel for oss alle og utrygge sutrete barn. Er du konsekvent så trenger du ikke kjempe ig krangle lenger enn max en uke. Foreldre i dag er altfor ettergivende. Ender med bortskjemte barn, utslitte foreldre, null sex og skilsmisse. Legg ungen i egen seng kinsekvent når han komner inn. Etter noen dager skjønner han tegninga. Får han ligge i foreldresenga så får han jo belønning for å våkne! At det går an! Er vel de samme foreldrene som syter og klager om en stund i en ny tråd på kg om å få ungene til å ligge i egen seng! Ris til egen bak sier nå jeg. Som man reder så ligger man. Sånne som deg som tror de har svaret for alle barn, er noe av det mest trasige jeg vet. Hvorfor er du så sikker på at max ei uke holder for alle. Vi forsøkte som sagt en måned, uten at det medførte noe annet enn at ingen av oss sov. Og jeg vil ikke kalle det å få trøst når man er redd og usikker for "belønning". Å nekte barna omsorg og trøst når de er redde derimot har jeg ganske lite pene ord for. Anonymous poster hash: 64e5b...05b 1
Sophie-Ann Skrevet 8. oktober 2013 #25 Skrevet 8. oktober 2013 Mine barn har aldri og kommer aldri til å sove i min seng, med mindre de trenger tilsyn pga sykdom. De gangen minsten har kommet inn, har jeg fulgt henne tilbake i sengen sin. Jeg sover ekstremt dårlig med barn i sengen og mener at barn har det best i sin egen seng. 4
Tordensky Skrevet 8. oktober 2013 #26 Skrevet 8. oktober 2013 Nok en tråd som viser hvor ulike både barn og voksne er. Selv sover jeg godt med småen i sengen, forutsatt at han sover. Hvis han er lys våken og makker har jeg ikke sjans. Men så er han bare ett år og da... Det med å sprette ut av springkelsengen er nok en fase ja, på lik linje med det å reise seg i sengen en periode når man nettopp har lært det. Har dere mulighet til at pappan prøver ut metoden med å følge tilbake i egen seng? Dere merker fort om han er redd og utrygg eller om det er krokodilletårer eller ikke noe problem i det hele tatt. Er enig med deg om at hele familiens søvn bør tas hensyn til.
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2013 #27 Skrevet 8. oktober 2013 Å likestille det å gi barna omsorg med det å gi dem godteri, blir jo helt meningsløst. Omsorg er noe de har godt av! Jeg vet om noen som kjørte hardt på dette at barna skulle tilbake i egen seng. Selv om det førte til at de kom mange ganger og hylgråt da de bli tvunget tilbake. Slik holdt de på i månedsvis. Etterhvert ble de eldre og fortalte foreldrene hvor redde de hadde vært da de ble lagt i sengene sine. Barn som er redde for noe (mørket f.eks) og i tillegg opplever total avvisning fra foreldrene, det er sånt jeg får vondt av. Selv var jeg ikke velkommen på mine foreldres soverom, og jeg husker hvordan det føltes. Jeg husker at jeg stod utenfor den stengte døra og snakket med dem. Dørstokken var sperren. Mine barn får derfor all den omsorg og kjærlighet jeg ikke fikk. Døgnet rundt. Anonymous poster hash: 64e5b...05b
Alvina Skrevet 8. oktober 2013 #28 Skrevet 8. oktober 2013 Forstår ikke de noen smule krasse ab hers svar, men i allefall, når jeg hadde et urolig barn valgte barnet selv å komme i dobbelsenga og da var jeg og bf gått fra hverande. Men etter et halvt års tid forsto jeg at jeg måtte finne på noe, så jeg solgte dobbelsenga og la meg på en madrass på barnerommet. Klart, vi har som regel bedre senger og madrasser enn småbarn, da vil de ha det beste kanskje...
Gjest Riskjeks Skrevet 8. oktober 2013 #29 Skrevet 8. oktober 2013 Det er bare en fase. Husker jeg tenkte likt som TS med mitt første barn, men fant ut at selv om ting fungerer dårlig NÅ, så betyr det ikke at nå går alt åt skogen
Gjest Riskjeks Skrevet 8. oktober 2013 #30 Skrevet 8. oktober 2013 Nei, det er IKKE det jeg mener med å krangle. Den oppskriften du skisserer fungerer ikke på mine barn. Og nei, mine barn får ikke godteri, ikke en gang på lørdager (kun i bursdagsselskaper og i jula). Jeg utsetter ikke mine barn for dårlig søvn, nettopp fordi jeg sørger for at vi alle er trygge og sover godt. Dersom vi skulle forsøkt å få dem oppi senga si og blitt der, hadde ingen fått sovet. Og, ja vi forsøkte. I en måned! Det medførte bare stor søvnmangel for oss alle og utrygge sutrete barn. Sånne som deg som tror de har svaret for alle barn, er noe av det mest trasige jeg vet. Hvorfor er du så sikker på at max ei uke holder for alle. Vi forsøkte som sagt en måned, uten at det medførte noe annet enn at ingen av oss sov. Og jeg vil ikke kalle det å få trøst når man er redd og usikker for "belønning". Å nekte barna omsorg og trøst når de er redde derimot har jeg ganske lite pene ord for. Anonymous poster hash: 64e5b...05b Enig i dette. Se hva som funker for ditt barn, TS. Hvis dere vil prøve å få ham til å sove i egen seng, prøv det, hvis det funker er det flott, men hvis det ikke funker, så betyr det ikke at han kommer til å sove mellom dere til han blir 15
Anciol Skrevet 8. oktober 2013 #31 Skrevet 8. oktober 2013 (endret) Kommer barna inn til oss så bærer vi de tilbake til sengen sin . men visst en av barna er syk, så sover jeg eller mannen min på sofaen, så barnet får ligge med den ene forelderen, mens den andre forelderen ligger på sofaen stuen! Exen min var voksen og sov fortsatt hos foreldrene sine i sengen deres når det tordnet (aiaiaia en skikkelig ødipus). Jeg sluttet å sove inne hos foreldrene mine da jeg var 7 fordi da hadde jeg Nagini som sov i en liten myk kattekurv ved sengen min:) Endret 8. oktober 2013 av Anciol
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2013 #32 Skrevet 8. oktober 2013 Det er bare en fase. Husker jeg tenkte likt som TS med mitt første barn, men fant ut at selv om ting fungerer dårlig NÅ, så betyr det ikke at nå går alt åt skogen Dette lærte jeg også, så nå tenker jeg slik om ting jeg ikke ennå har vært gjennom også. Hvor mye styr jeg drev med på førstemann fordi jeg forsøkte å følge en eller annen "disiplinnorm". Nå har jeg sett at ting går seg til, og tenker at man først og fremst må gjøre det som fungerer her og nå. Anonymous poster hash: 64e5b...05b 1
Gjest Riskjeks Skrevet 8. oktober 2013 #33 Skrevet 8. oktober 2013 Dette lærte jeg også, så nå tenker jeg slik om ting jeg ikke ennå har vært gjennom også. Hvor mye styr jeg drev med på førstemann fordi jeg forsøkte å følge en eller annen "disiplinnorm". Nå har jeg sett at ting går seg til, og tenker at man først og fremst må gjøre det som fungerer her og nå. Anonymous poster hash: 64e5b...05b Nemlig... Tror mange erfarer dette! Med mitt første barn trodde jeg at hvis man først gjorde én feil, så kom det liksom til å balle på seg til man til slutt satt der med en fullstendig uoppdratt unge Men nei, slik er det heldigvis ikke. Ting går opp og ned, akkurat som ellers i livet. Barna er også ulike, og det finnes ingen oppskrift som fungerer på alle. Men stort sett blir det folk av dem
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2013 #34 Skrevet 8. oktober 2013 Slik er det å være mamma, husk barnet kommer dit det er trygt, så se på det som en ære. Du kommer til å savne dette en vakker dag. Hilsen mamma, som har fortsatt barn som kommer inn på natten, 8 år på rad :D Anonymous poster hash: 44322...f2d 1
Harlekin Skrevet 9. oktober 2013 #35 Skrevet 9. oktober 2013 Dette lærte jeg også, så nå tenker jeg slik om ting jeg ikke ennå har vært gjennom også. Hvor mye styr jeg drev med på førstemann fordi jeg forsøkte å følge en eller annen "disiplinnorm". Nå har jeg sett at ting går seg til, og tenker at man først og fremst må gjøre det som fungerer her og nå. Anonymous poster hash: 64e5b...05b Helt enig i dette. Jeg tror mange styrer for mye fordi de er redde for såkalte "uvaner". Jeg har styrt minimalt med å forsøke å styre søvn, ammeavvenning, bleieavvenning ... alt har datteren min klart å fikse stort sett selv. Det har kanskje tatt lenger tid, men så er jeg trygg på at hun har vært klar og moden for alt sammen, og det har vært minimalt med gråt og stress fra min side. 1
Gjest Maman Skrevet 9. oktober 2013 #36 Skrevet 9. oktober 2013 Datteren min på 2,5 år vil inn til oss hver natt, og jeg syns det er helt greit. Her er problemet at hun ikke går inn til oss, men ligger og hyler til vi henter henne. I dag påstod hun at det er fordi det spøker på rommet hennes. Jaja;)
kisskissbangbang Skrevet 9. oktober 2013 #37 Skrevet 9. oktober 2013 Sønnen vår kommer ofte inn til oss og sover de siste timene der. En gang iblant våkner han når jeg legger meg og kommer inn og sover hele natten i vår seng. Jeg synes ikke det gjør noenting, tvert imot er det bare koselig og godt for oss alle.
Gjest åffårno Skrevet 9. oktober 2013 #38 Skrevet 9. oktober 2013 Om man hele tiden/ofte lar barna sove på foreldrenes rom/seng av diverse grunner lærer man dem jo på sikt at deres egen seng og rom er skummelt og utrygt. Skjer det bare avogtil spiller det ingen rolle - men et mønster hvor barn kommer inn kveld etter kveld over tid er faktisk ikke hverken trygt eller bra for barna. Ikke er det spesielt bra for parforholdet heller. Det er noe med å tilrettelegge for at barna kan ha det koselig og trygt på eget rom, og heller la dem ha "småvaner" som litt åpen dør, svakt lys osv ifred. Det er noe med å lære barn å være trygge på selvstendig grunnlag, og ikke indirekte legge opp til at "ja, du sier det er spøkelser under senga - da skal vi aldri snakke om det, du skal få sove hos mamma og pappa". Jeg hadde heller lagt meg avogtil på barnets rom enn å stadig invitere de opp i foreldreseng, det er faktisk ganske viktig at de ikke får indirekte bekreftet at det er skummelt med soverommet om natta. Det er heller ikke snakk om å stenge dem inne på et beksvart rom med døra igjen og nekte dem gå over foreldrenes dørstokk - sånne beskrivelser er bare tåpelige emosjonelt utpressende tulleargumenter. At noens foreldre på 80tallet gjorde det har null relevans. 1
kisskissbangbang Skrevet 9. oktober 2013 #39 Skrevet 9. oktober 2013 Om man hele tiden/ofte lar barna sove på foreldrenes rom/seng av diverse grunner lærer man dem jo på sikt at deres egen seng og rom er skummelt og utrygt. Skjer det bare avogtil spiller det ingen rolle - men et mønster hvor barn kommer inn kveld etter kveld over tid er faktisk ikke hverken trygt eller bra for barna. Ikke er det spesielt bra for parforholdet heller. Det er noe med å tilrettelegge for at barna kan ha det koselig og trygt på eget rom, og heller la dem ha "småvaner" som litt åpen dør, svakt lys osv ifred. Det er noe med å lære barn å være trygge på selvstendig grunnlag, og ikke indirekte legge opp til at "ja, du sier det er spøkelser under senga - da skal vi aldri snakke om det, du skal få sove hos mamma og pappa". Jeg hadde heller lagt meg avogtil på barnets rom enn å stadig invitere de opp i foreldreseng, det er faktisk ganske viktig at de ikke får indirekte bekreftet at det er skummelt med soverommet om natta. Det er heller ikke snakk om å stenge dem inne på et beksvart rom med døra igjen og nekte dem gå over foreldrenes dørstokk - sånne beskrivelser er bare tåpelige emosjonelt utpressende tulleargumenter. At noens foreldre på 80tallet gjorde det har null relevans. Dette forutsetter jo at barnet er redd for å sove på eget rom. Det er jo ikke gitt at de er. Min gutt har aldri gitt uttrykk for at han ikke liker sin egen seng, men han kommer stadig inn til oss likevel, fordi det er godt å sove inntil. Ser ikke problemet.
Gjest åffårno Skrevet 9. oktober 2013 #40 Skrevet 9. oktober 2013 (endret) Dette forutsetter jo at barnet er redd for å sove på eget rom. Det er jo ikke gitt at de er. Min gutt har aldri gitt uttrykk for at han ikke liker sin egen seng, men han kommer stadig inn til oss likevel, fordi det er godt å sove inntil. Ser ikke problemet. Nei, i perioder er det jo ikke et problem - spesielt ikke om de trives like god på eget rom. For min del er det viktig at sengen stort sett er forbeholdt voksne, spesielt om man har flere barn og lite kjærestetid(les; sex). Det er jo koselig å ha barn i sengen når de er små - men jeg tror og man må kjenne litt etter på når det kanskje går utover parforholdet. Og der er jo ikke alle enige(den med minst behov ser ikke problemet, den med mer behov føler alt handler om foreldrerollen, også i egen seng). Men klart at dette funker fint for noen, dog er det nok et (potensielt) problem for like mange. Endret 9. oktober 2013 av åffårno
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå