Barn som kommer inn til foreldre om natta

[attegløyma]

Vi har ein gut på 18 mnd som for lenge sidan har funne ut at han kjem seg ut av sprinkelsenga sjølv. Nyleg har han og funne ut korleis han kjem seg ut av reisesenga som vi har brukt som nødløysing. Han tykkjer det er veldig stas å hoppe ut og står og ventar på at vi løftar han oppi att slik at han kan klatre ut att. No har vi resignert og legg han i senga som står på rommet hans, altså ei gjesteseng vi har hatt ståande der og som vi har brukt saman med han dei nettene han har vore sjuk el.l. I natt kom han inn til oss, lys vaken og veldig blid, kl 3.48. Eg var såpass i koma at eg berre løfta han opp mellom oss og så sovna vi alle att. Men dette går jo ikkje lenger! Vi kan ikkje ha ein unge som ikkje kan leggast fordi han står opp att, og vi kan ikkje ligge med han til han sovnar kvar kveld. Og kva skal vi gjere om natta når han kjem? Ingen av bøkene passar tykkjer eg, for dei tek jo utg.pkt i at ungen ikkje tykkjer det er morsomt å bli lagt att... Tips vert mottekne med takk!

[AnonymBruker]

Legge ett lokk over senga, kanskje?

Anonymous poster hash: cec36...b34

[AnonymBruker]

Men dette går jo ikkje lenger!

Hvorfor?

Vi har de sånn nå med begge våre barn på 2 og 4. Søvn er viktigere enn disiplin, for oss i alle fall...

Anonymous poster hash: 64e5b...05b

[Silfen]

Hvorfor?

Vi har de sånn nå med begge våre barn på 2 og 4. Søvn er viktigere enn disiplin, for oss i alle fall...

Anonymous poster hash: 64e5b...05b

Dette var da meget motsigende. Med disiplin blir søvnen bedre for alle. At barn lærer seg å sove natten gjennom i egen seng ER best søvn. Merkelig at du tror at det at barna våkner og kommer inn i åresvis er noe som gjør at det er bedre søvn ...

[Bestee]

Det med å klatre ut av senga er helt sikkert gøy bare for en liten periode. Han har akkurat funnet ut at han klarer det, og da skal det utnyttes! Så lenge det ikke forstyrrer søvnen deres at han ligger sammen med dere synes jeg ikke dere skal stresse med å få han til å ligge i egen seng. Vi har en på 3 år som kommer inn nå og da, og helst i perioder. Jeg stresset litt med det i begynnelsen, men har kommet frem til at det tross alt er viktigst at ungen føler seg trygg og får sove. Vi har en veldig bred dobbeltseng, så vanligvis får vi sove godt alle tre. Det gjenstår å se om jeg synes det er like stas når jeg er høygravid......

[AnonymBruker]

Dette var da meget motsigende. Med disiplin blir søvnen bedre for alle. At barn lærer seg å sove natten gjennom i egen seng ER best søvn. Merkelig at du tror at det at barna våkner og kommer inn i åresvis er noe som gjør at det er bedre søvn ...

Dersom displinen fungerer, så. Men om man skal bruke nettene på å kjempe og krangle, så blir det lite søvn.

Vi tror at trygghet og varme er viktigst. Å nekte barna trøst om de våkner om natta synes jeg ikke høres ut som noe supertips.

Anonymous poster hash: 64e5b...05b

[Dallandra]

Jeg tror dette er noe unger og foreldre må gjennom. Våre kom begge over i senga vår på morgenkvisten, og det var da bare kos. Etterhvert som vi ikke syntes det var så kos lenger så begynte vi å leie ungene tilbake til sengene sine, eller en av oss gikk over i barnets seng og sov videre der (blir litt trangt med to voksne og to blekksprutbarn i dobbeltseng). Det er så kort en periode det dreier seg om, nå savner jeg tiden da de kom over i senga vår.

[Silfen]

Dersom displinen fungerer, så. Men om man skal bruke nettene på å kjempe og krangle, så blir det lite søvn.

Vi tror at trygghet og varme er viktigst. Å nekte barna trøst om de våkner om natta synes jeg ikke høres ut som noe supertips.

Anonymous poster hash: 64e5b...05b

Det spørs jo hva du legger i å krangle. Dersom du anser å følge barnet tilbake og si at det må sove i egen seng, over en kortere periode, som krangling, så antar jeg at det er langt bedre med denne kranglingen enn den feilaktige trøsten du gir ved å utsette barna for sykdommer som dårlig søvn over tid kan medføre. Det er som når foreldre gir barna sine godteri fordi de syns synd på de. Komplett feilslått strategi.

[kalinka85]

Dersom displinen fungerer, så. Men om man skal bruke nettene på å kjempe og krangle, så blir det lite søvn.

Vi tror at trygghet og varme er viktigst. Å nekte barna trøst om de våkner om natta synes jeg ikke høres ut som noe supertips.

Anonymous poster hash: 64e5b...05b

Er du konsekvent så trenger du ikke kjempe ig krangle lenger enn max en uke. Foreldre i dag er altfor ettergivende. Ender med bortskjemte barn, utslitte foreldre, null sex og skilsmisse. Legg ungen i egen seng kinsekvent når han komner inn. Etter noen dager skjønner han tegninga. Får han ligge i foreldresenga så får han jo belønning for å våkne! At det går an! Er vel de samme foreldrene som syter og klager om en stund i en ny tråd på kg om å få ungene til å ligge i egen seng! Ris til egen bak sier nå jeg. Som man reder så ligger man.

[AnonymBruker]

Jeg følger ham tilbake, og han sovner raskt igjen.

Hvis han har hatt skikkelig skummelt mareritt, eller er syk (feber) får han lov til å ligge sammen med oss. Det er svært sjeldent da.

Anonymous poster hash: c3ef6...13b

[Gjest Heartbeat]

Følg ungen tilbake til egen seng igjen men engang han kommer inn hos dere. Gjenta til ungen skjønner det Tar som regel ikke mer enn 3-4 dager

[attegløyma]

Det går ikkje fordi vi ikkje får sove, eg er vel 26 veker på veg med nestemann, har bekkenlåsning og klarar ikkje sovne att når han kjem inn og ligg som ein hyper blekksprut over heile senga på ein gong. Men å stå opp i kaldt rom fleire gonger per natt framstår og som eit mareritt... Men vi får vel bite tenna saman og gjere det for ein periode

[AnonymBruker]

Følg ungen tilbake til egen seng igjen men engang han kommer inn hos dere. Gjenta til ungen skjønner det Tar som regel ikke mer enn 3-4 dager

Du som ikke har barn gir råd? Ha ha ha.

Anonymous poster hash: 5a646...89d

[AnonymBruker]

Vi har ein gut på 18 mnd som for lenge sidan har funne ut at han kjem seg ut av sprinkelsenga sjølv. Nyleg har han og funne ut korleis han kjem seg ut av reisesenga som vi har brukt som nødløysing. Han tykkjer det er veldig stas å hoppe ut og står og ventar på at vi løftar han oppi att slik at han kan klatre ut att. No har vi resignert og legg han i senga som står på rommet hans, altså ei gjesteseng vi har hatt ståande der og som vi har brukt saman med han dei nettene han har vore sjuk el.l. I natt kom han inn til oss, lys vaken og veldig blid, kl 3.48. Eg var såpass i koma at eg berre løfta han opp mellom oss og så sovna vi alle att. Men dette går jo ikkje lenger! Vi kan ikkje ha ein unge som ikkje kan leggast fordi han står opp att, og vi kan ikkje ligge med han til han sovnar kvar kveld. Og kva skal vi gjere om natta når han kjem? Ingen av bøkene passar tykkjer eg, for dei tek jo utg.pkt i at ungen ikkje tykkjer det er morsomt å bli lagt att... Tips vert mottekne med takk!

Anonymous poster hash: 5217a...e2b

[AnonymBruker]

Vi har ein gut på 18 mnd som for lenge sidan har funne ut at han kjem seg ut av sprinkelsenga sjølv. Nyleg har han og funne ut korleis han kjem seg ut av reisesenga som vi har brukt som nødløysing. Han tykkjer det er veldig stas å hoppe ut og står og ventar på at vi løftar han oppi att slik at han kan klatre ut att. No har vi resignert og legg han i senga som står på rommet hans, altså ei gjesteseng vi har hatt ståande der og som vi har brukt saman med han dei nettene han har vore sjuk el.l. I natt kom han inn til oss, lys vaken og veldig blid, kl 3.48. Eg var såpass i koma at eg berre løfta han opp mellom oss og så sovna vi alle att. Men dette går jo ikkje lenger! Vi kan ikkje ha ein unge som ikkje kan leggast fordi han står opp att, og vi kan ikkje ligge med han til han sovnar kvar kveld. Og kva skal vi gjere om natta når han kjem? Ingen av bøkene passar tykkjer eg, for dei tek jo utg.pkt i at ungen ikkje tykkjer det er morsomt å bli lagt att... Tips vert mottekne med takk!

Her i huset har vi en unge på 4 år, som vi ligger sammen med hver kveld til ungen har sovnet. Siste halvåret har det skjedd oftere og oftere at ungen sover hele natten i sin egen seng, men de nettene ungen våkner og kommer inn til oss, er det naturlig for oss å bare lage plass i senga og samsove til morgenen. Jeg klarer ikke på noe vis å se at dette kan være feil.

Hos oss ville alternativt vært krangling, kjefting og gråting hver eneste kveld for å få ungen til å legge seg alene - noe som ville resultert i at legging og soving kun blir en negativ og vond ting. Det samme gjelder de nettene ungen våkner på natta. I vår verden virker det langt mer fornuftig å gjøre det som fungerer for oss, og som gjør at ungen vår føler seg trygg, og sovner godt og forholdsvis raskt.

Disiplin for envher pris har jeg særdeles lite til overs for.

Anonymous poster hash: 5217a...e2b

[AnonymBruker]

Er du konsekvent så trenger du ikke kjempe ig krangle lenger enn max en uke. Foreldre i dag er altfor ettergivende. Ender med bortskjemte barn, utslitte foreldre, null sex og skilsmisse. Legg ungen i egen seng kinsekvent når han komner inn. Etter noen dager skjønner han tegninga. Får han ligge i foreldresenga så får han jo belønning for å våkne! At det går an! Er vel de samme foreldrene som syter og klager om en stund i en ny tråd på kg om å få ungene til å ligge i egen seng! Ris til egen bak sier nå jeg. Som man reder så ligger man.

Du vet at ikke alle unger følger en og samme mal, eller? De er ikke alle like. Det som kan fungere for din unge, fungerer ikke nødvendigvis for min, eller andres. Ikke alle barn "skjønner tegninga" etter noen dager. Ikke alle unger er sånn skrudd sammen at de føler seg trygge når de ikke får den nærheten de søker. Det er lite som er så provoserende som folk som tror de har den ene og fulle fasit på hvordan alle barn skal oppdras og behandles. Barn er individer de også, akkurat som deg og meg. Å si at "alle barn fungerer sånn" er det samme som å si at "alle kvinner fungerer sånn". Og det vet du like godt som meg at ikke er tilfelle. Eller?

Anonymous poster hash: 5217a...e2b

[AnonymBruker]

Er du konsekvent så trenger du ikke kjempe ig krangle lenger enn max en uke. Foreldre i dag er altfor ettergivende. Ender med bortskjemte barn, utslitte foreldre, null sex og skilsmisse. Legg ungen i egen seng kinsekvent når han komner inn. Etter noen dager skjønner han tegninga. Får han ligge i foreldresenga så får han jo belønning for å våkne! At det går an! Er vel de samme foreldrene som syter og klager om en stund i en ny tråd på kg om å få ungene til å ligge i egen seng! Ris til egen bak sier nå jeg. Som man reder så ligger man.

Folk som skriver sånn kan ikke ha særlig viljesterke barn...

Anonymous poster hash: ef076...f7c

[Gjest Modig mor]

I et forskningsprosjekt jeg leste om for noen år siden, så de på mødres evne til å trøste eget barn (i forbindelse med vaksinering på helsestasjon). Da de etterpå undersøkte mødrenes bakgrunn, fant de et fellestrekk hos de som evnet å møte barnet på en god måte: Disse mødrene hadde selv fått lov til å komme inn til foreldrene om natta da de var barn.

Omsorg foran prinsipper nattestid kan altså være en langsiktig investering i barns og barnebarns psykiske helse!

(I parentes bemerket: Det funker naturligvis bare hvis alle involverte får sove. Søvnmangel over tid kan gjøre foreldre og andre psykotiske. )

[AnonymBruker]

I et forskningsprosjekt jeg leste om for noen år siden, så de på mødres evne til å trøste eget barn (i forbindelse med vaksinering på helsestasjon). Da de etterpå undersøkte mødrenes bakgrunn, fant de et fellestrekk hos de som evnet å møte barnet på en god måte: Disse mødrene hadde selv fått lov til å komme inn til foreldrene om natta da de var barn.

Omsorg foran prinsipper nattestid kan altså være en langsiktig investering i barns og barnebarns psykiske helse!

(I parentes bemerket: Det funker naturligvis bare hvis alle involverte får sove. Søvnmangel over tid kan gjøre foreldre og andre psykotiske. )

Så basert på din parantes så kommmer min datter til å bli en dårlig mor siden jeg ikke klarer å sove i samme seng som henne?

Det er viktig å se at eksempelet ditt bare viser wn korrelasjon mellom samsoving og barn som blir trygge voksne, det sier ikke noe om årsaksforhold eller om nlyaktig hva som gjorde at disse foreldrene fikk slike barn. Det er nok visse kvaliteter blandt foreldre som samsover som viser at foreldrene er mer støttende og derfor får tryggere barn. Men man kan nok godt klare å være en mottakende og støytende forelder om man ikke samsover også. Men jeg vil tippe at barn som ikke blir avvist av foreldre nok generellt blir tryggere, så får man selv finne gode måter å ikke avvise på.

Hos oss får de komme oppi, får kos og varme så følges de tilbake etter litt.

Anonymous poster hash: eb86e...676

[Harlekin]

Legge ett lokk over senga, kanskje?

Anonymous poster hash: cec36...b34