Høysensitive, overfølsomhet?

[saranghae]

Hei! jeg har merket noe med kroppen min som er ganske ekkelt, når jeg føler en annen person sin sinnsteming- trist, glad etc så kjenner jeg det i hele kroppen, og pulsen stiger til uante høyder, akkurat som det er meg selv som opplever det den andre opplever?! om noen skjønner,

eks: jeg og en vennine ser et trist kjærlighets drama, hjertet mitt dunker som besatt når det skjer noe grusomt, kjenner en indre sorg av og se min vennine sippe til filmen, og føler meg helt rar som blir SÅ følsom av ANDRES følelser, er det noen flere som er sånn? jeg mener sånn skikkelig at jeg kan FØLE deres følelser :; merkelig greier

[AnonymBruker]

Hei

Jeg leste en artikkel på nettavisen eller noe her om dagen, som handlet om høysensitivitet. Jeg kjente meg utrolig igjen, og brikkene falt liksom på plass. Har lenge trodd det var noe galt med meg pga jeg er sånn som jeg er. Men føler nå at jeg heldigvis er helt normal hehe.

Jeg vet ikke om jeg er like sensitiv som deg på akkurat det du beskriver, men jeg blir ekstremt påvirket av andres humør og sinnstemning. Det kommer også utrolig an på dagsformen min, hvor mye det går an å påvirke meg. Noen ganger får jeg bare nok av alt og vil være alene. Når andre gråter gjør det utrolig vondt, men det er vel mange som har det sånn. Jeg begynner gjerne å gråte selv, bare for at noen gråter. Kommer jo helt an på situasjonen vil jeg også tro. Hvis noen er sur, så går det helt utrolig inn på meg, og blir skikkelig deprimert. Hvis jeg merker noe annerledes ved en person en dag, at de har en dårlig dag f.eks. Uten at de trenger å si noe.

Jeg er også ganske god til å sette meg inn i andre sine situasjoner, å se ting fra deres synsvinkel. Jeg kan på en måte føle smerten deres, og forstå dem.

Hvordan har du det ellers, med tanke på høysensitiviteten? Jeg tror blant annet jeg har veldig god hørsel og luktesans. Jeg får helt hetta av det andre betegner som normalt volum på tv, og må be de skru litt ned. Hører ofte pipelyder som andre ikke hører (evt. er det bare i øret mitt eller så er jeg gal), men det kan komme pipelyder fra elektrisitet, lyspærer og sånn.

Dette ble veldig rotete, men jeg har ikke funnet ut helt selv enda hvordan jeg er. Og det er mange som har denne høysensitiviteten, så det er sikkert mange som kan forstå deg.

Anonymous poster hash: d93ec...0b5

[saranghae]

Åj det var veldig likt meg asså! jeg tåler heller ikke krangler og blir helt dårlig av det selv når det er andre som krangler, kan liksom føle en intens energi som tar drepen på meg innvendig I tilegg tåler jeg ikke høye lyder og sterkt lys, trodde det var noe galt med hørselen min men den var helt perfekt, hører også piping, og sånne rare pling lyder i ørene etter en stund med mye stress og folk, så kansje jeg rett og slett har fått nok på det tidspunktet?

jeg er i tilegg ekstremt følsom ovenfor musikk og kan bynne og gråte bare jeg hører første melodi, strofe hvis det er en vakker musikk, det er i tilegg musikk for sjelen min føles det ut som ,jeg blir lykkelig og glad inni meg samtidig som jeg kan gråte store fosser av vakker musikk haha.

Må si at jeg også er flink og unngå konflikter og hater når andre missliker noe jeg gjør eller misliker meg generelt gjør alt jeg kan for å bli likt, vil nemlig ikke ha den intense negative energien rundt meg!

Hei
Jeg leste en artikkel på nettavisen eller noe her om dagen, som handlet om høysensitivitet. Jeg kjente meg utrolig igjen, og brikkene falt liksom på plass. Har lenge trodd det var noe galt med meg pga jeg er sånn som jeg er. Men føler nå at jeg heldigvis er helt normal hehe.

Jeg vet ikke om jeg er like sensitiv som deg på akkurat det du beskriver, men jeg blir ekstremt påvirket av andres humør og sinnstemning. Det kommer også utrolig an på dagsformen min, hvor mye det går an å påvirke meg. Noen ganger får jeg bare nok av alt og vil være alene. Når andre gråter gjør det utrolig vondt, men det er vel mange som har det sånn. Jeg begynner gjerne å gråte selv, bare for at noen gråter. Kommer jo helt an på situasjonen vil jeg også tro. Hvis noen er sur, så går det helt utrolig inn på meg, og blir skikkelig deprimert. Hvis jeg merker noe annerledes ved en person en dag, at de har en dårlig dag f.eks. Uten at de trenger å si noe.

Jeg er også ganske god til å sette meg inn i andre sine situasjoner, å se ting fra deres synsvinkel. Jeg kan på en måte føle smerten deres, og forstå dem.

Hvordan har du det ellers, med tanke på høysensitiviteten? Jeg tror blant annet jeg har veldig god hørsel og luktesans. Jeg får helt hetta av det andre betegner som normalt volum på tv, og må be de skru litt ned. Hører ofte pipelyder som andre ikke hører (evt. er det bare i øret mitt eller så er jeg gal), men det kan komme pipelyder fra elektrisitet, lyspærer og sånn.

Dette ble veldig rotete, men jeg har ikke funnet ut helt selv enda hvordan jeg er. Og det er mange som har denne høysensitiviteten, så det er sikkert mange som kan forstå deg.

Anonymous poster hash: d93ec...0b5

H

[AnonymBruker]

Hei, meg igjen som svarte isted. Wow, må jeg si. Vi har det utrolig likt, høres det ut som. Jeg tåler heller ikke at folk krangler eller er uvenner. Jeg blir så nedstemt, og går gjerne for meg selv og gråter. Det er en stor innvendig smerte for meg. Dessverre for meg har foreldrene mine kranglet mye i oppveksten. Søsknene mine har ikke tatt seg så nær av det, og kan ikke forstå hvorfor jeg har det. Det har gjort så utrolig vondt.

Jeg er også ekstremt følsom for musikk, kunst, film osv. Ved å høre en sang jeg liker, så tilpasser den seg bare til hele kroppen min og det er en ekstrem nytelse for meg å høre en sang jeg liker. Får også frysninger av ingenting innen musikk, kunst, film osv. Kan lett begynne å gråte av det hvis det treffer meg, noe det ofte gjør. Før har jeg vært flau over at jeg får frysninger hele tiden. Når jeg ser film alene sitter jeg gjerne å storgråter hvis det er rørende. Andre sanger kan gjøre meg veldig glad, og jeg blir så helt utrolig glad og det bare bruser glede i meg ut av ingenting. Kjenner det i hele kroppen på en måte, det er vanskelig å forklare.

Jeg hater også når andre ikke liker meg, eller kritiserer meg. Jeg er veldig sensitiv og følsom for sånt og det går ekstremt inn på meg. Det kan sitte i meg i lang tid etterpå. Som regel er jeg alltid forberedt på det når jeg kommer til å bli kritisert, men jeg blir likevel satt ut av spill. Jeg får de samme følelsene hvis noen jeg er glad i opplever å ikke bli likt eller får kritikk. Det gjør meg veldig vondt, kanskje det går mer inn på meg enn på dem selv. Hater konflikter, og prøver alltid å unngå det. Er kanskje litt naiv også, men jeg gjør altid mitt beste for ikke å såre andre.

F.eks: en bagatell som dette: en fremmed jente sa jeg hadde fine sko, og lurte på hvor jeg hadde kjøpt dem. Det var ikke mine sko, så jeg visste ikke. Så sa jeg at jeg var likevel ganske sikker på at de var kjøpt i "den"byen. Det fikk jeg etterpå vite at det var de ikke, og det plager meg enda at jeg "løy" til henne. Det er over en mnd side, så utrolig teit. Jeg blir sliten av å være sånn.

Det er virkelig ikke enkelt å passe inn i dagens samfunn når man er veldig følsom! På en måte er det en last, men jeg føler meg også heldig. For noen som selv ikke opplever det samme som oss, kan dette sikkert høres veldig dumt ut. Men det må de bare syns. Jeg planlegger å lære litt mer om meg selv, og hvordan jeg skal takle livet sånn som jeg er. Har tidligere gått til psykolog, men syns bare det blir for dumt, ettersom det egentlig ikke feiler meg noe. Vet at det finnes en del bøker, og jeg har lest litt på internett også. Må lære meg å slappe mer av, blir så utrolig fort utbrent av alle inntrykkene jeg får i løpet av dagen. F. Eks hvis jeg møter mange forskjellige personer en dag, blir jeg helt utrolig sliten og kan bli veldig deprimert.

Anonymous poster hash: d93ec...0b5