Mannen sover til klokken tolv- hver helg!

[lashara]

Så om en liker å sove lenge så er en lat? Som vampen sa, har det falt deg inn at ikke alle har behov for å gå på tur tidlig en lørdag? Det er rary at noen av dere har menn i det hele tatt. Ha litt respekt for den dere er sammen med og ikke tre deres egne behov nedover hodet på partneren. Når en begynner å henge seg opp i og irritere seg over partnerens søvnrytmer så må en ta seg sammen. Kraftig.

Endret 6. oktober 2013 av lashara

[Gjest Conradine]

Og at ikke alle har behov for å komme seg ut på tur i helga har ikke fallt deg inn?

Og det har aldri falt deg inn at kanskje dine barn har behov og lyst til at foreldrene deres skal bli med dem på tur i helgene? Når man har barn så må man ofte gjøre ting man ikke har så veldig lyst til ...

[Gjest tsejG]

Det synes jeg høres rigid ut. Kjæresten og jeg har også en hektisk hverdag, og helgene er til for å brukes på hverandre. Det innebærer imidlertid ikke at den ene parten skal få bestemme hva som er "aktuelt" og "uaktuelt" av søvnmøntre. Har man respekt for hverandre, aksepterer man det finnes ulike søvnmønstre og -behov.

Dette er mer av det samme, og det fulgte mange, mange oppfølgingskommentarer. Må si meg enig med en annen AB her at du nok ikke vet hva det egentlig er å være B-menneske dersom du greier å regulere døgnet ditt på den måten du beskriver. Et B-menneske har nemlig lengre døgn enn 24 timer og vil derfor slite jevnt og trutt hele livet med å tilpasse seg et normalt døgn. Vi greier vanligvis ikke å sovne kl 22 om kvelden selv om vi har stått opp kl 6 eller 7 fordi det er naturlig for oss å være våken en lengre periode. Tilsvarende trenger vi også å sove en lengre periode og er derfor stuptrøtte hver morgen i en jobbsituasjon. Et "ekte" B-menneske er ikke en person som liker å sitte oppe til litt over midnatt med en whiskey i helgene; det er et menneske som vil komme til å snu døgnet rundt og rundt dersom det ikke må forholde seg til korrektiver som jobb og skole, og dette er noe man ikke kan vokse seg ut av. Dersom du greier å tilpasse deg en 24-timers døgnrytme uten nevneverdige problemer, er du ikke et B-menneske.

Dette er noe A-mennesker ikke forstår, eller ikke har giddet å lese seg opp på forskningen på, og derfor påstår de at B-mennesker er late drog, ikke ulikt dine kommentarer i denne tråden.

For øvrig er det mange A-mennesker som tror de er B-mennesker fordi de likte å rave oppe om natten og sove lenge i 20-åra, men endret rutiner i 30- og 40-åra. Newsflash: Dere har aldri vært B-mennesker, dere har bare vært late drog som greide å ta dere sammen etter hvert.

Anonymous poster hash: 3a59e...763

Det er jo ikke typiske B-mennesketrekk du beskriver her, heller noe i nærheten av søvnlidelser.

Jeg vil gjerne se de forskningsresultatene du repliserer til.

Folk med A, B eller til og med C-karakteristikk (som noen også mener finnes) klarer uansett å tilpasse seg normale døgnrytmer ifht jobb, partner og familieliv. Å påstå annet er renhekla vrøvl!!

[Gjest åffårno]

Jeg er 31 år. Sover gjerne til 12 i helgene. Mannen min også. Hvorfor skal ikke det være normalt eller greit? Fordi ett a menneske på kg sier det er feil?! Har man barn så får en ta en morgen hver. Så får en bruke sin frimorgen til det en vil. Synest mange av dere viser ett enormt behov for å bestemme over partneren. Det har dere ikke rett til. Er det slik at ene ikke gidder stå opp slik at den andre mååå stå opp tidlig hver gang så er det ikke greit. Da må en komme til enighet sammen. Voila.

Og at ikke alle har behov for å komme seg ut på tur i helga har ikke fallt deg inn?

Altså, som sagt sover jeg og mer enn gjerne til utpå morgenen og vel så det - og gidder aldri dra på særlig utflukter. Ikke kommer jeg til å arrangere maratonweekender når jeg får barn heller.

Men å bytte helger og sove unødig lenge handler ikke bare om behaget til foreldrene - det handler også om tid man har tilgjengelig med barna.

Folk flest, med mindre man har en zilliard på kontoen - må jobbe fulltid eller tilnærmet for å få hverdagen til å gå rundt.

Da ser man barna sine veldig få timer tilsammen i ukedagene, og helgen blir den eneste tiden man har sammen med barna sine.

Er det da riktig prioritering av tid å sove såpass lenge hver eneste helg?

Jeg mener nei. Jeg har selv et stort behov for søvn pga kronisk sykdom - men jeg forventer ikke likevel å kunne fritt gjøre dette når jeg får barn.

Ikke ønsker jeg forsake tid med barna heller på unødig soving - 7-8 timer med søvn er mer enn nok for folk rent helsemessig, og man bør virkelig stille seg noen spørsmål om prioriteringer om man ikke ser det.

Det handler om at vi har ett eneste liv, og er virkelig soving til kl 12 den viktigste prioriteringen, når man tross alt har vært "borte" resten av uken?

Nei. Nå kommer ikke jeg til å rope hurra av å stå opp kl 07.00 - og ja, jeg kommer garantert til å avtale fordeling med partner for å få sove litt ekstra - men at jeg først skal være tilsnakkende kl 14.00 etter å ha fått i meg frokost/kaffe/dusjet HVER HELG?

Nei.

Er man fyllesyk som bare faen etter årets julebord er jo saken en annen - dette er snakk om hver eneste bidige helg året rundt.

Folk flest klikker jo i vinkel av å lese om folk som lar hundene sine være alene i arbeidstid i ukedagene - men når det kommer til barn, nei da kan man gjerne feste/sove/prioritere bort ganske mye tid før samme mennesker reagerer.

[AnonymBruker]

Og det har aldri falt deg inn at kanskje dine barn har behov og lyst til at foreldrene deres skal bli med dem på tur i helgene? Når man har barn så må man ofte gjøre ting man ikke har så veldig lyst til ...

ikke alle barn som er megakeen på tur i helgene heller. Av og til ja, men hva er greia med å ta med familien på tur hver helg? Hvorfor ikke la de leke litt i nabolaget eller besøke en venn? Virker som altfor mange foreldre skal overaktivisere barna sine.

Anonymous poster hash: 94517...08f

[Gjest Vampen]

Og det har aldri falt deg inn at kanskje dine barn har behov og lyst til at foreldrene deres skal bli med dem på tur i helgene? Når man har barn så må man ofte gjøre ting man ikke har så veldig lyst til ...

Hver eneste helg? Nei.

Og finne på noe er synonymt med "ut på tur i skog eller på stranda"? Fortsatt nei.

At begge foreldrene må være med på tur, hver helg, uansett? Nei igjen.

Jeg tror ikke jeg kan komme på en småbarnsfamilie i verken slekt eller vennekrets som er på tur hver helg.

[Gjest Vampen]

Altså, som sagt sover jeg og mer enn gjerne til utpå morgenen og vel så det - og gidder aldri dra på særlig utflukter. Ikke kommer jeg til å arrangere maratonweekender når jeg får barn heller.

Men å bytte helger og sove unødig lenge handler ikke bare om behaget til foreldrene - det handler også om tid man har tilgjengelig med barna.

Folk flest, med mindre man har en zilliard på kontoen - må jobbe fulltid eller tilnærmet for å få hverdagen til å gå rundt.

Da ser man barna sine veldig få timer tilsammen i ukedagene, og helgen blir den eneste tiden man har sammen med barna sine.

Er det da riktig prioritering av tid å sove såpass lenge hver eneste helg?

Jeg mener nei. Jeg har selv et stort behov for søvn pga kronisk sykdom - men jeg forventer ikke likevel å kunne fritt gjøre dette når jeg får barn.

Ikke ønsker jeg forsake tid med barna heller på unødig soving - 7-8 timer med søvn er mer enn nok for folk rent helsemessig, og man bør virkelig stille seg noen spørsmål om prioriteringer om man ikke ser det.

Det handler om at vi har ett eneste liv, og er virkelig soving til kl 12 den viktigste prioriteringen, når man tross alt har vært "borte" resten av uken?

Nei. Nå kommer ikke jeg til å rope hurra av å stå opp kl 07.00 - og ja, jeg kommer garantert til å avtale fordeling med partner for å få sove litt ekstra - men at jeg først skal være tilsnakkende kl 14.00 etter å ha fått i meg frokost/kaffe/dusjet HVER HELG?

Nei.

Er man fyllesyk som bare faen etter årets julebord er jo saken en annen - dette er snakk om hver eneste bidige helg året rundt.

Folk flest klikker jo i vinkel av å lese om folk som lar hundene sine være alene i arbeidstid i ukedagene - men når det kommer til barn, nei da kan man gjerne feste/sove/prioritere bort ganske mye tid før samme mennesker reagerer.

Det er faktisk tid etter klokken 12 også. Tro det eller ei.

[lashara]

En må bli verdens dårligste foreldre om en ikke skal kunne ivareta behov som søvn engang når det faktisk er mulighetet for å få sove skikkelig ut en dag i uka. Kanskje derfor mange menn bare stikker til slutt. De er dritlei over alt gnålet fra ego kjerringer som ts som totalt mangler vilje til å finne en løsning der en møtes på midten. Som feks 1 dag hver i helgen.

[Gjest åffårno]

Det er faktisk tid etter klokken 12 også. Tro det eller ei.

Jo - det er tid etter kl 17 også.

Du skjønner og at regnestykket blir mindre for hver time man prioriterer bort. Da kunne jeg like gjerne forsvart overtidsjobbing hver eneste uke.

Har man fått barn har man forpliktelser ovenfor to parter; den andre partneren, og særskilt barna.

Tiden med barn handler ikke bare om "våkentid", det handler om å være sammen med barna sine. Det handler ikke bare om kvalitet - det handler faktisk også om kvantitet.

Om jeg eller du valgte å leve på samme måte som vi liker idag når vi fikk barn tror jeg de ville følt seg nedprioritert.

Jeg vil gjerne gå på konserter hver helg, gå på hver eneste lønningspils og se 5 timer i strekk på Breaking Bad mens sola skinner ute, men skal jeg ha barn må jeg innse at mine behov ikke alltid kan komme først.

Ergo, jeg må i mange tilfeller bytte ut mine aktiviteter med å glo på atter en fotballturnering fremfor soving, bake pizza til kidsa og lese nattaeventyr fremfor Rockefeller og se på Kaptein Sabeltann fremfor Breaking Bad - stort sett.

Sånn er det å ha barn, klarer man ikke det får man la være.

[AnonymBruker]

Denne tråden fungerer ypperlig som prevansjonsmiddel! Noen av dere har jo sikkert vært morsomme, lette å ha med å gjøre, og skjønt at dere ikke kan kontrollere mannens behov før barna kom.

Anonymous poster hash: 3efe0...e3f

[AnonymBruker]

hadde en slik samboer før. sløv som bare det.

et forslag: kan du sende barna deres på soverommet deres slik at de vekker mannen din og ikke du?

Anonymous poster hash: dfe8d...267

[Gjest Vampen]

Jo - det er tid etter kl 17 også.

Du skjønner og at regnestykket blir mindre for hver time man prioriterer bort. Da kunne jeg like gjerne forsvart overtidsjobbing hver eneste uke.

Har man fått barn har man forpliktelser ovenfor to parter; den andre partneren, og særskilt barna.

Tiden med barn handler ikke bare om "våkentid", det handler om å være sammen med barna sine. Det handler ikke bare om kvalitet - det handler faktisk også om kvantitet.

Om jeg eller du valgte å leve på samme måte som vi liker idag når vi fikk barn tror jeg de ville følt seg nedprioritert.

Jeg vil gjerne gå på konserter hver helg, gå på hver eneste lønningspils og se 5 timer i strekk på Breaking Bad mens sola skinner ute, men skal jeg ha barn må jeg innse at mine behov ikke alltid kan komme først.

Ergo, jeg må i mange tilfeller bytte ut mine aktiviteter med å glo på atter en fotballturnering fremfor soving, bake pizza til kidsa og lese nattaeventyr fremfor Rockefeller og se på Kaptein Sabeltann fremfor Breaking Bad - stort sett.

Sånn er det å ha barn, klarer man ikke det får man la være.

Og jeg er uenig.

For meg er kvalitet, kontra tre timer mellom 9 og 12 med begge foreldre for enhver pris, et enkelt valg. Jeg går for kvalitet, hvor man både ivaretar hverandre og barn. Det er fullt mulig å ha kvalitetstid etter klokken 12. Med uthvilte foreldre. Jeg er forøvrig også oppvokst med en far som kunne finne på å sove ut til type 11-12 i helgene, og har aldri følt meg nedprioritert av den grunn. Det er et stykke fra sove litt lenger en dag i uka, til å leve som om man var fullstendig singel, barnløs og fri for forpliktelser.

[Gjest Conradine]

ikke alle barn som er megakeen på tur i helgene heller. Av og til ja, men hva er greia med å ta med familien på tur hver helg? Hvorfor ikke la de leke litt i nabolaget eller besøke en venn? Virker som altfor mange foreldre skal overaktivisere barna sine.

Anonymous poster hash: 94517...08f

De fleste unger synes det er kjempekjekt når foreldrene tar dem med på tur.

Leke ute gjør de jo hver dag ellers ... det er kun i helgene man kan ta ut på lengre utflukter.

Det er ingenting å utbrodere i lange diskusjoner. Men det er helt klart at det er foreldrene som former barna. Ved å ta barna med på turer fra de er små så legger man grunnlag for deres turinteresse når de vokser til. Mine barn er flyttet hjemmefra - men de går ofte på fjellturer sammen med samboerne sine og venner. Jeg er ganske sikker på at det er oppveksten deres som har lagt grunnlag for denne interessen.

Klart at når foreldrene ikke tar noe initiativ til turer overfor barna så blir barna som regel likedan selv.

[Gjest BabyBlue]

Skjønner godt at du er sur om det er 2 barn som er våkne og som krever sitt tidlig på morgenkvisten. Man er to om å passe på ungene... Rutinen da faren min sov til formiddagen var å sende hele gjengen inn på rommet for å vekke han. Vanskelig å sove søtt når en gjeng med snørrunger hopper i senga og hoier. Ganske ondt, men effektivt.

[Gjest Conradine]

Og jeg er uenig.

For meg er kvalitet, kontra tre timer mellom 9 og 12 med begge foreldre for enhver pris, et enkelt valg. Jeg går for kvalitet, hvor man både ivaretar hverandre og barn. Det er fullt mulig å ha kvalitetstid etter klokken 12. Med uthvilte foreldre. Jeg er forøvrig også oppvokst med en far som kunne finne på å sove ut til type 11-12 i helgene, og har aldri følt meg nedprioritert av den grunn. Det er et stykke fra sove litt lenger en dag i uka, til å leve som om man var fullstendig singel, barnløs og fri for forpliktelser.

Ja, det kan jeg tro for man blir ofte lik foreldrene våre der. Jeg er vokst opp med foreldre som stod tidlig opp i helgene og tok oss med på turer .. derfor har jeg sett på det som helt naturlig når jeg selv fikk barn.

[Gjest Vampen]

Ja, det kan jeg tro for man blir ofte lik foreldrene våre der. Jeg er vokst opp med foreldre som stod tidlig opp i helgene og tok oss med på turer .. derfor har jeg sett på det som helt naturlig når jeg selv fikk barn.

Og min andre forelder står opp tidlig og traver rundt i skog og mark jevnt og trutt. Så, poenget var?

Og herremin altså, du trives på helgeturer! Flott for deg! Det er altså ikke et must for alle.

[Lady]

Høres fin ut for meg han. Send han over!
Neida:p men fra spøk til alvor, må jeg som b menneske ta parti med han. Jeg sover alltid til kl 12-13 i helgene, og elsker det. Hadde blitt gal om et a menneske sto over meg hver morgen i helgene. La stakkaren få sove ut da. Hallo, det er jo helg.

Edit: Vil bare si at jeg ikke tok hensyn til at dere har barn, da jeg skrev dette. Det er en annen situasjon når dere har barn. Da blir det feil at han sover til kl 12:00 hver helg, og du må stå opp meg barna. Det må dere dele på, så ikke alt faller på deg hver morgen i helgene.

Endret 7. oktober 2013 av Lady

[Gjest Heartbeat]

Ja, det kan jeg tro for man blir ofte lik foreldrene våre der. Jeg er vokst opp med foreldre som stod tidlig opp i helgene og tok oss med på turer .. derfor har jeg sett på det som helt naturlig når jeg selv fikk barn.

Nettopp Mine foreldre var også turmennesker, og jeg ble også det

Og min andre forelder står opp tidlig og traver rundt i skog og mark jevnt og trutt. Så, poenget var?

Og herremin altså, du trives på helgeturer! Flott for deg! Det er altså ikke et must for alle.

Men det kan være et must at man velger en slik mann fremfor en som liker å dra seg i senga

[Schweppes]

Nå har ikke jeg unger, men personlig synes jeg det er digg å kunne ha litt tid for meg selv. Gjerne på morgenen.

Jeg vil heller bli møtt med et uthvilt smil kl 12 enn en morgengretten gubbe kl 09

[Gjest åffårno]

Og jeg er uenig.

For meg er kvalitet, kontra tre timer mellom 9 og 12 med begge foreldre for enhver pris, et enkelt valg. Jeg går for kvalitet, hvor man både ivaretar hverandre og barn. Det er fullt mulig å ha kvalitetstid etter klokken 12. Med uthvilte foreldre. Jeg er forøvrig også oppvokst med en far som kunne finne på å sove ut til type 11-12 i helgene, og har aldri følt meg nedprioritert av den grunn. Det er et stykke fra sove litt lenger en dag i uka, til å leve som om man var fullstendig singel, barnløs og fri for forpliktelser.

OK, man har ulike syn.

Jeg synes det er å nedprioritere barna om jeg først skal være klar kl 14 hver eneste helg, bare fordi jeg liker å sove lenge.

Jeg har jo hatt 32år på å sove så lenge det behager meg, så jeg ser ikke det store tapet i livet ved å stå opp et par tre timer før for å finne en mellomting.

Ser ikke det helsemessige behovet for å skulle sove i en 12-13 timer fremfor 7-8 som faktisk er det anbefalte med eller uten barn, hamstere eller hunder.

Ikke tror jeg partneren min blir spesielt dritfornøyd av å ta hovedansvar hver bidige helg heller, men for all del. Om dere har det, så er det jo bare å kjøre på. Sikkert kjempelurt i lengda.

Jeg tror jeg skal kreve å bli vekket med en real slikkejobb bare for å toppe kaka, slik enkelte her mener vi søvnelskere burde.