Mannen sover til klokken tolv- hver helg!

[AnonymBruker]

Da går du bare inn og vekker ham. Problem solved. Men det virker ikke som om du er så opptatt av å faktisk løse problemet som du er av å klage.

Jeg forventer å slippe å leke mamma for en voksen mann altså, jeg gidder ikke vekke ham. Han får ta ansvar for dette selv. Får han ikke nok søvn i ukedagene og må "ta igjen" i helgene (noe som er biologisk umulig, forøvrig) får han ta konsekvensene av det og legge seg tidligere i ukedagene da.

Men nå skal det sies at dette var noe jeg virkelig sleit med i mitt ekteskap, og der sto eksmannen opp tidlig om klokka ikke var mer enn 12. Det var mer vanlig at han måtte tvinges ut av sengen til middag i 17-tiden eller at han sto opp når ungen vår gikk og la seg. Nå har jeg ny mann og han hadde blitt dumpet tidlig i datingsprosessen dersom han ikke hadde hatt samme holdning til dette som meg.

Anonymous poster hash: aa499...0a9

[AnonymBruker]

Det er noe du har bestemt? At hvis man sover til 12 i helgene så er man en grinete tenåring og ikke voksen? Man er kun voksen om man står opp før klokken 10?

Helt seriøst! Noen trenger mer søvn enn andre og hvis noen vil sove til 12 i helgene så ser jeg ikke problemet. Jeg liker godt å sove lenge i helgene, eller bare ligge i sengen og slappe av fordi jeg skal INGENTING.

Uansett ser TS har barn, står ingenting om alderen men hun sier hun har tatt det opp EN gang med samboeren sin. Kanskje de burde sitte seg ned igjen å snakke om det. Finne en løsning som gagner dem begge? F.eks at de tar en dag hver i helgene hvor de står opp med barna? Eller at de har hver sin helg hvor de kan sove ut. Eneste måten å få mannen til å forstå TS sin frustrasjon på er å snakke med han. Nøkkelordet her er KOMMUNIKASJON! :-)

Å "sove lenge" som voksen med en normal døgnrytme er 9-10... ikke 12 som grinete tenåringer gjør

Anonymous poster hash: ca0aa...299

Anonymous poster hash: edb47...371

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: edb47...371

Og det er derfor jeg spør i HI "hva jeg kan si til han". Hittil har det vært svært få tips å få.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

[AnonymBruker]

Å "sove lenge" som voksen med en normal døgnrytme er 9-10... ikke 12 som grinete tenåringer gjør

Anonymous poster hash: ca0aa...299

Det er noe du har bestemt? At hvis man sover til 12 i helgene så er man en grinete tenåring og ikke voksen? Man er kun voksen om man står opp før klokken 10?

Helt seriøst! Noen trenger mer søvn enn andre og hvis noen vil sove til 12 i helgene så ser jeg ikke problemet. Jeg liker godt å sove lenge i helgene, eller bare ligge i sengen og slappe av fordi jeg skal INGENTING.

Uansett ser TS har barn, står ingenting om alderen men hun sier hun har tatt det opp EN gang med samboeren sin. Kanskje de burde sitte seg ned igjen å snakke om det. Finne en løsning som gagner dem begge? F.eks at de tar en dag hver i helgene hvor de står opp med barna? Eller at de har hver sin helg hvor de kan sove ut. Eneste måten å få mannen til å forstå TS sin frustrasjon på er å snakke med han. Nøkkelordet her er KOMMUNIKASJON! :-)

Anonymous poster hash: edb47...371

[Tabris]

Og det er derfor jeg spør i HI "hva jeg kan si til han". Hittil har det vært svært få tips å få.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

Og ett av svarene du har fått er: "Gå og vekk ham." Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Men siden du insisterer på å heller sitte i sofaen og surmule enn å løse problemet, så får du heller gjøre det.

[AnonymBruker]

Og det er derfor jeg spør i HI "hva jeg kan si til han". Hittil har det vært svært få tips å få.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

Det første du gjør er å sitte deg ned med han en kveld etter ungene er lagt. Så forteller du hvordan du føler det, på en enkel og grei måte. At du ikke syns det er riktig at du alltid må stå opp alene med ungene i helgen. At det ville være fint om han kunne bidra litt. Så kan du spørre han hvordan han syns dette skal best mulig løses? Om det er slik at han ikke klarer å stå opp på egenhånd, om det ville være enklere om du kom å vekket han?!

Om dere skal ha en dag hver hvor dere tar ungene først så får den andre sove ut, evt annen hver helg. Og så har dere en tredje helg hvor dere står opp samtidig med ungene å gjør noe sammen med dem.

Jeg tror den beste måten å ta noe opp med en mann er å få han til å komme med svaret selv. At han kan bidra litt i samtalen og ikke bare bli fortalt hvordan det skal gjøres.

Og ja vet han ikke er ett barn, men kanskje han sliter veldig med å stå opp, hvorfor ikke være hjelpende og vekke han? Og si at dere kan lage god frokost sammen, eller noe sånt? :-)

Anonymous poster hash: edb47...371

[Bjørn88]

Hvem har sagt at man sover i 12 timer da? Og i så fall: hva så?

Noen har større behov for søvn enn andre. Selv trenger jeg minst 9-10 timer søvn, og legger meg gjerne deretter i ukedagene. Dvs at jeg sovner gjerne klokka 20-21 i ukedagene fordi jeg skal opp klokka seks om morgenen. Men jeg er gjerne oppe til tre-fire i helgene, og da sover jeg strengt tatt ikke mer enn åtte-ni timer i helgene. Jeg er nemlig egentig en skikkelig natteravn som elsker å være våken lenge i helgene.

Mvh Yvonne

Det er noe av det mest tragiske jeg vet folk som absolutt skal ødelegge døgnrytmen med å flytte den 7-8timer i helgene, sånt som tenåringer driver med...

[Gjest Conradine]

Jeg forventer å slippe å leke mamma for en voksen mann altså, jeg gidder ikke vekke ham. Han får ta ansvar for dette selv. Får han ikke nok søvn i ukedagene og må "ta igjen" i helgene (noe som er biologisk umulig, forøvrig) får han ta konsekvensene av det og legge seg tidligere i ukedagene da.

Men nå skal det sies at dette var noe jeg virkelig sleit med i mitt ekteskap, og der sto eksmannen opp tidlig om klokka ikke var mer enn 12. Det var mer vanlig at han måtte tvinges ut av sengen til middag i 17-tiden eller at han sto opp når ungen vår gikk og la seg. Nå har jeg ny mann og han hadde blitt dumpet tidlig i datingsprosessen dersom han ikke hadde hatt samme holdning til dette som meg.

Anonymous poster hash: aa499...0a9

Der er jeg helt enig med deg .. jeg kunne aldri vært gift og fått barn med en mann som må sove til 12 i helgene for å bli uthvilt.

I barnas oppvekst brukte vi mesteparten av helgene på diverse fotballturneringer, turer i fjell og mark og ikke minst tilbragte vi mange helger på familiehytten. Småbarnsforeldre i dag jobber så mye og er så mye borte fra barna at det er tragisk om de i tillegg skal bruke helgene på å sove halve dagen-

[Gjest Faerunpedia]

Ok. Bare useriøse dustesvar å få her ser jeg. Fra folk som ikke har snev på hva det vil si å leve et liv med to barn som krever sitt og en mann som ikke gidder å ta ansvar.

Jeg håper dere aldri havner i samme situasjon.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

Du burde kanskje nevnt i HI at dere har barn...

[AnonymBruker]

Og ett av svarene du har fått er: "Gå og vekk ham." Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Men siden du insisterer på å heller sitte i sofaen og surmule enn å løse problemet, så får du heller gjøre det.

Jeg er ikke moren hans du. Og jeg spurte: Hva kan jeg SI til han? Ikke hva jeg skal gjøre. Og alle forslag henviser til husmor/ludder/mor rollen.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

[AnonymBruker]

Det første du gjør er å sitte deg ned med han en kveld etter ungene er lagt. Så forteller du hvordan du føler det, på en enkel og grei måte. At du ikke syns det er riktig at du alltid må stå opp alene med ungene i helgen. At det ville være fint om han kunne bidra litt. Så kan du spørre han hvordan han syns dette skal best mulig løses? Om det er slik at han ikke klarer å stå opp på egenhånd, om det ville være enklere om du kom å vekket han?!

Om dere skal ha en dag hver hvor dere tar ungene først så får den andre sove ut, evt annen hver helg. Og så har dere en tredje helg hvor dere står opp samtidig med ungene å gjør noe sammen med dem.

Jeg tror den beste måten å ta noe opp med en mann er å få han til å komme med svaret selv. At han kan bidra litt i samtalen og ikke bare bli fortalt hvordan det skal gjøres.

Og ja vet han ikke er ett barn, men kanskje han sliter veldig med å stå opp, hvorfor ikke være hjelpende og vekke han? Og si at dere kan lage god frokost sammen, eller noe sånt? :-)

Anonymous poster hash: edb47...371

Takk!!!

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

[AnonymBruker]

Du burde kanskje nevnt i HI at dere har barn...

Ja, det vet jeg NÅ.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

[AnonymBruker]

Det er jo helt utrolig at man må fortelle en voksen mann hvordan dette skal gjøres. Men si det til han, at dette går ikke lenger, for dere har barn og det passer seg ikke å ligge til 12 hver helg når man er voksen. Familien går foran hans søvnmengde. Han kan sette på en klokke som vekker han f eks kl 8. Lag en rutine på at dere skal spise koselig frokost sammen f.eks kl 8.30 så dere får en fin start på dagen.

Anonymous poster hash: 4ab9c...87f

[AnonymBruker]

Da foreslår jeg at du lusker deg ut av tråden uten å skrive noe svar hverken her eller andre steder siden du tydeligvis ikke gidder å lese et HI skikkelig før du svarer. Som så mange andre her inne også gjør.

Anonymous poster hash: 6952d...8f9

Jeg leste HI skikkelig, men ungenyheten din kom jo lenge etterpå... sukk.

SELV du klarer vel å forstå at det forskjell om man har barn eller ikke hvor greit det er å sove lenge?

Anonymous poster hash: 4ac4f...764

[Anglofil]

Det går jo utover TS og barna. Og hun er den som må ta støyten for at mannen purker til kl 12 hver helg. Ser du ikke problemet? Da er det ikke vits i fortsette å diskuktere med deg.

Anonymous poster hash: 4ab9c...87f

Selvsagt ser jeg problemet, men så skrev jeg også tidligere i denne tråden at det blir annerledes når man har barn. Det må dog være lov til å skrive motsvar på generell basis. Med andre ord: man er ikke nødvendigvis barnslig og umoden selv om man liker å sove lenge i helgene generelt sett, men jeg kan se det kan være et problem hvis en part hele tiden må være den som må stå opp med ungene. Jeg har ikke nektet for dette. Et annet poeng er at HI ikke opplyste om at ts hadde barn, ergo er det vanskelig å svare i slik kontekst før man faktisk får vite om det.

Det er noe av det mest tragiske jeg vet folk som absolutt skal ødelegge døgnrytmen med å flytte den 7-8timer i helgene, sånt som tenåringer driver med...

Javel, det må du jo selvsagt få lov til å mene.

Innlegget er ryddet for slettet quote og svar til dette. Daenerys, mod.

Endret 6. oktober 2013 av Daenerys

[AnonymBruker]

Jeg leste HI skikkelig, men ungenyheten din kom jo lenge etterpå... sukk.

SELV du klarer vel å forstå at det forskjell om man har barn eller ikke hvor greit det er å sove lenge?

Anonymous poster hash: 4ac4f...764

Virkelig noe å henge seg opp i, ikke sant?

Anonymous poster hash: 4ab9c...87f

[Gjest åffårno]

Jeg tenkte jo først som andre her at jeg ikke så problemet - men problemstillingen endrer seg veldig når de faktisk har barn.

Det er ikke rettferdig eller riktig at den ene forelderen skal ta alt ansvar for barn(som gjerne våkner fra 5-7) hver eneste helg, slikt avtaler man og fordeler.

Om mannen våkner kl 12 blir den gjerne 13-14 før han er fullt fungerende, og dermed sitter TS med ansvar ca 16 timer tilsammen hver helg helt alene, fordi han skal sove.

Eller mer enn 60 timer i måneden.

Dette er tid hun fortjener å få fordelt så hun kan bruke tid på sine ønskede aktiviteter(sove/trening eller hva enn).

Når man har barn sammen er tiden for å gjøre som man selv vil hver helg over, rett og slett.

[FantasDick]

Jeg føler at TS tenker at å stå opp tidlig er noe mannen hennes skal gjøre selv, helt på egenhånd, uten at hun er nødt til å si det til han eller vekke han?

Samboeren min er litt sånn; han føler at jeg burde stå opp klokken (eksempelvis) 08.00, men vil ikke vekke meg klokken 08.00 fordi dette er noe han føler jeg burde passe på selv. Da går han heller rundt og blir mer og mer sur framfor å gjøre noe med det. Jeg kan forsåvidt forstå han, men samtidig ser jeg ikke det helt store problemet med å si "stå opp klokken XX" eller å gå inn å vekke han..

[AnonymBruker]

Hadde blitt overlykkelig om min samboer sov til bare kl 12....

Anonymous poster hash: bd1ed...264

[Gjest Tirkes]

KG er et fantastisk sted for ufrivllig barnløse i blant. Nå elsker jeg livet mitt! Dæven for whining. God morgen, forresten. Det er ukristelig tidlig, jeg vet. Noen som har fersk kaffe?