Erfaringer med privat psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker av ulike grunner å gå til psykolog, men vil helst unngå at det dukker opp i den "offentlige" journalen min. I studietida gikk jeg fast til psykiater over lengre tid, og hun ga meg et par "lette" diagnoser - sosial angst og mild depresjon. Dette er jo nå loggført, slik at jeg blant annet ikke får full dekning på uføreforsikring. Jeg er også redd for at det kan få konsekvenser om jeg skulle ønske å adoptere.

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg føler jeg trenger noen å snakke med. Jeg er tilsynelatende nogenlunde velfungerende. Jeg jobber 100%, og er aldri syk, privat sliter jeg likevel mye med apati, ensomhet og tunge tanker.

Er det noen som har erfaring med privat psykolog? Har de noen form for rapporteringsplikt mot det offentlige, eller kan jeg stole på at våre samtaler kun blir mellom meg og psykologen?

En annen ting er hvordan jeg kommer i kontakt med riktig psykolog. Sist jeg gikk i terapi fikk jeg jo bare tildelt en psykiater - nå må jeg finne en selv. Tar de fleste psykologer i mot pasienter utenom den offentlige ordningen? Kjenner jeg gruer meg til å ringe/sende e-post til en bråte psykologer i håp om at de tar meg inn... Alternativet er å gå til unicare, hvor det virker som man får time fort. Timeprisen der er i rett i underkant av 1000 kr. Er det en slik timespris jeg må belage meg på, eller er uavhengige psykologer billigere?

Til sist: Er det vanlig at psykologer tilbyr timer etter vanlig arbeidstid?

Anonymous poster hash: 8af24...ff4

Anonymous poster hash: 8af24...ff4

[AnonymBruker]

1. du får timer ned mot 750 kr hos private som ikke er spesialister.

2. det skal ikke ha noen konsekvenser dersom du ønsker å adoptere. i utg.pkt er innholdet i journalen DIN informasjon og formelt settt er det du som gir informasjonen til forsikringsselskapene. Det er en så stor andel av befolkningen som en eller annen gang i løpet av livet får depresjon/angst at forsikringsselskapet ditt umulig kan bruke det som argumentasjon alene.

3. Går du til en med driftsavtale må timene rapporteres. Journalen skal ikke andre ha innsyn i såsant ikke du deler det selv. Forsikringsselskap skal ikke kunne få informasjon om ikke du godkjenner det. Dersom du sier du aldri har hatt vansker/gått til psykolog så er det en sak mellom deg og forsikringsselskapet. Men finner de ut senere at du har dekket til sannheten kan det få konsekvenser for utbetalinger...

Jeg ønsker av ulike grunner å gå til psykolog, men vil helst unngå at det dukker opp i den "offentlige" journalen min. I studietida gikk jeg fast til psykiater over lengre tid, og hun ga meg et par "lette" diagnoser - sosial angst og mild depresjon. Dette er jo nå loggført, slik at jeg blant annet ikke får full dekning på uføreforsikring. Jeg er også redd for at det kan få konsekvenser om jeg skulle ønske å adoptere.

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg føler jeg trenger noen å snakke med. Jeg er tilsynelatende nogenlunde velfungerende. Jeg jobber 100%, og er aldri syk, privat sliter jeg likevel mye med apati, ensomhet og tunge tanker.

Er det noen som har erfaring med privat psykolog? Har de noen form for rapporteringsplikt mot det offentlige, eller kan jeg stole på at våre samtaler kun blir mellom meg og psykologen?

En annen ting er hvordan jeg kommer i kontakt med riktig psykolog. Sist jeg gikk i terapi fikk jeg jo bare tildelt en psykiater - nå må jeg finne en selv. Tar de fleste psykologer i mot pasienter utenom den offentlige ordningen? Kjenner jeg gruer meg til å ringe/sende e-post til en bråte psykologer i håp om at de tar meg inn... Alternativet er å gå til unicare, hvor det virker som man får time fort. Timeprisen der er i rett i underkant av 1000 kr. Er det en slik timespris jeg må belage meg på, eller er uavhengige psykologer billigere?

Til sist: Er det vanlig at psykologer tilbyr timer etter vanlig arbeidstid?

Anonymous poster hash: 8af24...ff4

Anonymous poster hash: 8af24...ff4

Anonymous poster hash: d0d9d...9b7

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Regner med jeg da bare må ta kontakt med hver enkelt psykolog for å finne en som har ledig tid... Det er vel egentlig det som er den største bøygen. Er det greiest å ringe, eller sende e-post? Hvor mye informasjon skal man gå ut med? Hater tanken på at unødig mange skal kjenne til problemene mine.

Så det er altså forskjell på "vanlig" psykolog og psykologspesialist?

Jeg fikk uføreforsikring til slutt, men jeg oppga at jeg hadde gått til psykiater. Derfor får jeg ingenting om jeg skulle bli ufør på grunn av psykiske problemer... Kunne godt tenkt meg å søke på nytt en gang, men etter at jeg har vært helt frisk noen år.

Anonymous poster hash: 8af24...ff4

[Mija]

Jeg gikk til psykologspesialist, det kostet 750 kr pr time. Hun jeg gikk til satt opp timer på kveldstid, men det varierer sikkert. Jeg fikk tips om denne psykologen fra fastlegen min som mente at hun passet for meg. Det viste seg å stemme, heldigvis. Kan du ikke høre om fastlegen din har noen anbefalinger?

Jeg vil bare si at jeg anbefaler deg å følge magefølelsen hvis du kommer til en du ikke føler passer for deg. Du skal ikke tvinge deg selv til å gå til en du ikke har tillit til, det er mange å velge mellom og det er bedre å bruke litt tid på å finne den riktige. (Nå går jeg ut fra at du har "lette" diagnoser som du skriver om i åpningsinnlegget, det blir selvfølgelig noe annet hvis man sliter med mange og/eller spesielt tunge ting)

Edit: Det var fastlegen min som ringte psykologen første gang, for å høre om hun hadde plass. Det hadde hun, og hun tok da kontakt med meg.

Endret 6. oktober 2013 av Mija