Hvorfor er DU fedmeoperert ?

[AnonymBruker]

Hvert år opereres rundt 3000 personer for fedme i Norge. Antallet vokser raskt, og har ellevedoblet seg de siste ti åra.

Felles for de fleste er opplevelsen av en lettere hverdag målt i antall kilo. Men medaljen har også en betydelig bakside.

- En fedmeoperasjon medfører at de underkaster seg et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og mange mener at man blir helt avhengig av å spise riktig.

Først av alt. Jeg har ikke fordommer mot overvektige eller fedmeopererte .Jeg kjenner selv flere fedmeopererte. Dette er ikke et innlegg som er hverken mot eller for fedmeoperasjoner. Jeg ønsker å lære mer om fedmeopererte mennesker.

Kan du svare 100% ærlig på disse spørsmålene ?

- Hvorfor gikk du ikke ned i vekt på vanlig måte med kosthold og fysisk aktivitet ?

- Siden du klarte du å slanke deg i forkant av operasjonen, hvorfor trengte du operasjonen da ?

- Hva tror du er forskjellen på deg og alle andre som klarer å gå ned i vekt uten operasjon ?

- Hvorfor har du valgt bort å ha en normalt forhold til mat ?

- Føler du at det er fordommer mot deg som er fedmeoperert ?

- Er du stolt over å være fedmeoperert/skammer du deg ?

- Hvor mye trener du i dag ? Hvordan er kostholdet ditt ?

Anonymous poster hash: 5a422...2e2

[AnonymBruker]

For å ikke ha fordommer, var spørsmålene fordomsfulle.

Anonymous poster hash: 5e5f3...8ab

[AnonymBruker]

For å ikke ha fordommer, var spørsmålene fordomsfulle.

Anonymous poster hash: 5e5f3...8ab

Du kan velge å kalle dem det. Jeg gjør det ikke. Det er "tøffe" spørsmål som krever ærlige svar. Spørsmålene er ikke stilt med forutinntatthet eller med mangel på kunnskap om fedmeoperasjoner eller overvekt, heller tvert imot. Derfor er de heller ikke fordomsfulle. Jeg tror ikke på å pynte på ting men spør faktisk på akkurat det jeg lurer på. Og så tror jeg at det er å undervurdere de som eventuelle ønsker å svare, med at du skriver at spørsmålene var fordomsfulle. De som har tatt valget med å gjennomføre en fedmeoperasjon har tenkt nøye gjennom slike spørsmål som jeg stiller. Du vet for eksempel ikke om jeg er fedmeoperert. Hilsen TS

Anonymous poster hash: 5a422...2e2

[AnonymBruker]

Enig, dårlig formulerte spørsmål. Men kan da alltids svare.

Hvorfor gikk du ikke ned i vekt på vanlig måte med kosthold og fysisk aktivitet ?

Vel, hadde jeg klart det hadde jeg ikke valgt operasjon. Jeg har vært overvektig siden jeg var 5 år gammel, og hele mitt voksne liv har gått med på å legge om kosthold, trene, miste motivasjon, falle tilbake i gamle vaner, på nytt igjen med å legge om kosthold... osv osv. Da jeg endelig søkte om operasjon var jeg 50 kg overvektig. Det å gå ned 10 kg men fortsatt ha 40 igjen er fryktelig demotiverende...

- Siden du klarte du å slanke deg i forkant av operasjonen, hvorfor trengte du operasjonen da ?

Jeg slanket meg ikke for å gå ned i vekt før operasjonen, men for å minste fettet rundt leveren. Jeg visste at slankekuren var kortvarig og at jeg ville gå fortere ned i vekt om kort tid, så hadde en helt annen motivasjon.

- Hva tror du er forskjellen på deg og alle andre som klarer å gå ned i vekt uten operasjon ?

Motivasjon rett og slett...

- Hvorfor har du valgt bort å ha en normalt forhold til mat ?

Jeg har aldeles ikke valgt bort å ha et normalt forhold til mat, tvert imot. Jeg spiser det jeg vil ha, så mye det jeg vil ha, men istedenfor å måtte kjempe imot å ha lyst på store porsjoner av alt mulig "dritt" har jeg heller lyst på "normal" mat og små porsjoner. Spiser til og med godteri i helgene (istedenfor hver dag)

- Føler du at det er fordommer mot deg som er fedmeoperert ?

Kan være, men jeg har ikke opplevd det av noen jeg har fortalt det til hvertfall, Folk kan ha de fordommene de vil, jeg står for mine valg

- Er du stolt over å være fedmeoperert/skammer du deg ?

Hverken eller. Men jeg har aldri angret, er nå normalvektig og slipper å kjempe for å holde kiloene av. Jeg lever helt normalt og tenker svært sjelden på at jeg er operert.

- Hvor mye trener du i dag ? Hvordan er kostholdet ditt ?

Trener lite nå, som småbarnsmor med barnehagebarn og baby så tillater ikke hverdagen det noe særlig. Trente en del da jeg gikk ned, spesielt for å stramme opp, har dessverre masse løshud allikevel, men det hadde jeg hatt uansett hvordan jeg gikk ned i vekt.

Hvordan kostholdet er har jeg vel egentlig svart på, det er ganske normalt. Spiser vanlig middag, normale, men små porsjoner (porsjonsstørrelsen varierer). Spiser kake i selskap og godteri på lørdagene. Har akkurat født så har faktisk noen kg ekstra akkurat nå (var lenket til senga/sofaen med bekkenløsning 2/3 av svangerskapet), men klarer å ikke stresse med det. Det å gå ned noen få kg skal jeg klare, motivasjonen er på topp

En fedmeoperasjon medfører at de underkaster seg et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og mange mener at man blir helt avhengig av å spise riktig.

Dette utsagnet tyder på manglende kunnskap om fedmeoperasjoner hvertfall. For kan det være slik ja, men slettes ikke alle. For meg handlet det hvertfall om å kunne leve normalt, slippe å kjempe for å ikke gå opp i vekt igjen, men heller leve som "alle andre". Kroppen min er stabil, jeg vet hva jeg tåler og ikke. Jeg spiser normalt sunt med ingen særegne restriksjoner.

Anonymous poster hash: d651f...8d6

[AnonymBruker]

takk for svar Det var spennende å lese det du skrev. Er det noe du har lyst å dele med oss andre som ikke er blitt spurt om, eller som du tror kunne være interessant for andre å vite om fedmeopererte ?

Hilsen ts

Anonymous poster hash: 5a422...2e2

[AnonymBruker]

Det høres så bra ut, jeg også har lyst til å få dekt slankeoperasjon! Men tror ikke jeg har høy nok bmi (37,2), og er dessuten livredd for operasjoner, etter diverse erfaringer med det fra jeg var barn... Sliter veldig med å gå ned i vekt, og har helseplager som gjør at jeg ikke kan trene, slik som en frisk person kan.

Anonymous poster hash: 79a44...3c1

[AnonymBruker]

Hmm, vel, jeg er en av de heldige, det KAN gå galt mtp komplikasjoner, man er ikke operert i hodet så man må fortsatt jobbe mye med seg selv og sitt forhold både til mat og kropp, og man må ikke forvente å få superkropp.

Man KAN legge på seg igjen etter en stund om man faller tilbake i gamle (u)vaner, som sagt er man ikke operert i hodet. Man kan tvinge i seg mer enn man orker og på den måten utvide magen igjen. Man kan også tvinge kroppen til å tåle mye sukker og fett igjen. Kroppen funker jo som før,og ender man opp med å spise mye og usunt går man jo opp i vekt selv om man er operert.

Etter å ha gått ned 50 kg er det mye hud til overs. Lår, mage og overarmer henger veldig og ser generelt ikke særlig lekre ut. Jeg liker fortsatt ikke kroppen min uten klær, men påkledt syns jeg at jeg ser ganske ok ut.

Jeg har forresten betalt for operasjonen selv, så de som er irriterte på slankeopererte som belaster samfunnet fordi vi ikke klarer å gå ned selv kan ta seg en bolle. Jeg har heller ikke operert vekk noe løshud både fordi jeg ville ha barn (strekker mageskinnet uansett) og fordi jeg ikke ser helt for meg å gjennomgå omfattende operasjoner med lang rekonvalesenstid både mtp jobb og barn. Så det er noe jeg må leve med.

Anonymous poster hash: d651f...8d6