angrer du på utdanning/yrkesvalg?

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Fikk relativt enkelt jobb underveis/etter studier, men merker også at jeg brenner mye mindre for det enn før. Arbeidsdagene kan være lange, opp mot 20 timer når det står på som mest. Det er lite backup (kun jeg som gjør "mine" oppgaver) og det gjør at man må være tilgjengelig etter arbeidstid samt ferier/høytider hvis det er noe som virkelig brenner, og det er ingen ordninger med turnus eller vaktskifte. I bunn og grunn er "turnusen" enkel, det er 24/7/365.

Anonymous poster hash: 97194...a53

[AnonymBruker]

Men tjener man ikke ganske bra på å være farmasøyt? Hvor mye får man ca i årslønn? Vil vel tro at man tjener mer enn de som står på Cubus/Lindex? Eller?

Men selvfølgelig, forstår at det er kjedelig å stå på så få kvadrat og betjene hele dagen. Rart dere ikke ble opplyst om dette på studiet? Jeg har visst lenge at dersom man velger farmasøyt som yrke, så studerer man legemidler osv, men som oftest ender opp i apotek. Hvor trodde du at du skulle ende opp? Går vel an å jobbe på en lab på sykehus også kanskje? Hvis du vil ha mer "kontor" jobb, så burde du kanskje valgt bioingeniør, lege eller noe?

Anonymous poster hash: 44a26...0a7

Da jeg valgte dette studiet var jeg mye mer interessert i helsefag enn det jeg er nå. Det så så kjekt ut å jobbe i helsesektoren,og få jobbe med mennesker...Det er det ofte ikke.

Bioingeniør vurderte jeg også,men sykehusmiljø og det å måtte ta blodprøver av folk orker jeg ikke.

Dessuten hadde jeg sikkert ikke klart matematikken på studiet.

Særlig reseptar-studiet er veldig rettet mot apotekjobbing ja,så kjente til det. Men hvor gørrkjedelig det egentlig er å stå inni et apotek hele dagen var jeg ikke forberedt på.Man har ingen steder å "gjemme seg bort",og det kan være sykt mye stress..På skolen er det jo bare snakk om hvor fantastisk spennende og faglig utfordrende dette er.Det er det ikke.

Hadde også trodd folk hadde mer respekt for farmasøyter, men dengag ei..Lønna er ganske god ja.

Men for meg betyr det mindre når jeg ikke liker jobben. Arbeidsmiljøet er ofte godt så det er et pluss.

Det er lite legemiddelindustri i Norge, så det er vanskelig å få jobber utenom apotek. De som er faglig flinke kan gå videre og ta doktorgrad og bli forskere eller drive med undervisning,men for meg er det ikke mulig.

Jeg vil ikke fraråde folk å bli farmasøyt.Det er lett å få jobb,man tjener bra og har ofte fine arbeidstider. Men om man ikke liker apotekarbeid bør man tenke seg om da det kan være vanskelig å få andre relevante jobber.

Anonymous poster hash: 200e6...477

[Gjest]

Lanbruk og naturforvaltning med vekt på hest... Sånt skjer når man lar hestegale, skoleleie jentunger velge....

Var mye yrker jeg var interresert i, men fikk aldri spurt noen om de så da ble det det jeg likte den gangen! Angrer som en gal nå at jeg ikke valgte billakerer som jeg vurderte!

[AnonymBruker]

Da jeg valgte dette studiet var jeg mye mer interessert i helsefag enn det jeg er nå. Det så så kjekt ut å jobbe i helsesektoren,og få jobbe med mennesker...Det er det ofte ikke.

Bioingeniør vurderte jeg også,men sykehusmiljø og det å måtte ta blodprøver av folk orker jeg ikke.

Dessuten hadde jeg sikkert ikke klart matematikken på studiet.

Særlig reseptar-studiet er veldig rettet mot apotekjobbing ja,så kjente til det. Men hvor gørrkjedelig det egentlig er å stå inni et apotek hele dagen var jeg ikke forberedt på.Man har ingen steder å "gjemme seg bort",og det kan være sykt mye stress..På skolen er det jo bare snakk om hvor fantastisk spennende og faglig utfordrende dette er.Det er det ikke.

Hadde også trodd folk hadde mer respekt for farmasøyter, men dengag ei..Lønna er ganske god ja.

Men for meg betyr det mindre når jeg ikke liker jobben. Arbeidsmiljøet er ofte godt så det er et pluss.

Det er lite legemiddelindustri i Norge, så det er vanskelig å få jobber utenom apotek. De som er faglig flinke kan gå videre og ta doktorgrad og bli forskere eller drive med undervisning,men for meg er det ikke mulig.

Jeg vil ikke fraråde folk å bli farmasøyt.Det er lett å få jobb,man tjener bra og har ofte fine arbeidstider. Men om man ikke liker apotekarbeid bør man tenke seg om da det kan være vanskelig å få andre relevante jobber.

Anonymous poster hash: 200e6...477

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt master i farmasi, da får du flere muligheter og man kan jobbe som apoteker. Det er hakke bedre enn farmasøyt. I tillegg er det flere jobber for cand.pharm'ere enn reseptarer, pluss at lønnen er mye bedre. Holder på å utdanne meg til provisor nå, og det er vel en grunn til at jeg er innom denne tråden jeg også Men velger å se lyst på det, det relativt ganske mange jobbmuligheter som cand. pharm. Som reseptar syntes jeg at man liksom er låst til å jobbe på apotek.

Anonymous poster hash: 72595...dd5

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt master i farmasi, da får du flere muligheter og man kan jobbe som apoteker. Det er hakke bedre enn farmasøyt. I tillegg er det flere jobber for cand.pharm'ere enn reseptarer, pluss at lønnen er mye bedre. Holder på å utdanne meg til provisor nå, og det er vel en grunn til at jeg er innom denne tråden jeg også Men velger å se lyst på det, det relativt ganske mange jobbmuligheter som cand. pharm. Som reseptar syntes jeg at man liksom er låst til å jobbe på apotek.

Anonymous poster hash: 72595...dd5

Jeg har ingen interesse av å være apoteker og drive/eie et apotek.Det ser drepende kjedelig ut å sitte der med masse papirarbeid etter stengetid,regnskap og mye ansvar i tillegg til alt det andre.

Det er ingen stor forskjell på reseptar og provisorutdannede i apoteket,man gjørde samme arbeids-oppgavene.Dette synes jeg er fint egentlig.det er en flat struktur i apoteket,ikke dette hireakiet som ofte er på sykehusene.

Jeg orker ikke alle kjemifagene og er ikke motivert lengre,så en mastergrad er nok ingen mulighet for meg desverre..Men er enig med deg i at folk bør satse på master fremfor bachelor da mulighetene blir mange flere,lønnen enda bedre og man kan jobbe som farmasøyt i utlandet også.

For de som ikke vet det,så er reseptar (bachelor i famasi) en utdanning som kun finnes i Norge og Sverige. Man kan ikke dra til Tyskland,Frankrike ,England eller andre land å jobbe som farmasøyt om man kun er utdannet reseptar (med unntak av Sverige). Det er derfor mulig at reseptarutdanningen vil bli faset ut senere,og derfor er mastergraden et sikrere kort å satse på.

Anonymous poster hash: 200e6...477

[AnonymBruker]

Er lærerstudent. Har knapt hørt annet enn advarsler, skrekkhistorier og stønn fra både etablerte lærere og ansatte ved studiestedet. Om ikke anger, så har vel motivasjonen fått seg et lite skudd for baugen.

Anonymous poster hash: 43dd4...170

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 16e22...d54

[AnonymBruker]

Ja... har en mastergrad innen realfag. Når avisene maser om at man trenger 10 000 nye ingeniører bør de pressisere at det er kun noen spesielle typer ingeniører som er ettertraktet på arbeidsmarkedet! Anonymous poster hash: f0366...da0

Hvilken ingeniørutdannelse har du?

Anonymous poster hash: be1c1...202

[AnonymBruker]

Hvilken ingeniørutdannelse har du?

Anonymous poster hash: be1c1...202

Jeg tipper innen biologi/kjemi..

Anonymous poster hash: 72595...dd5

[AnonymBruker]

Er sykepleier og hadde ikke valgt det om igjen. Er glad i jobben min, gode kolleger, nyttig, variert og alt det der, men jeg er møkk lei dårlig ledelse som blir byttet med like dårlig ledelse, manglende ressurser, konstant klaging i media om hvor ubrukelig helsevesenet er, turnus, aldri fri en hel høytid, minst mulig personell for å spare penger, sure og kranglevorne pårørende, pasienter som tror alt de leser på nettet er sant, konstant utskjellingsmatte, for liten kompensasjon for mye ansvar, liten kompensasjon for natt og helgearbeid, studenter i uendelige strømmer uten tid til opplæring eller kompensasjon for merarbeidet, urealistiske helsepolitikere, og rett og slett det å ikke kunne være sikker på å få spise ila en arbeidsdag. Ville heller blitt kontorrotte eller lærer, fri alle høytider og muligheter for å gå på do hver arbeidsdag, samtidig som man gjør noe nyttig. Det hadde jeg likt, vurderer faktisk å utdanne med til lærer i nær fremtid.

Anonymous poster hash: 70ed6...fd4

[AnonymBruker]

Er sykepleier og hadde ikke valgt det om igjen. Er glad i jobben min, gode kolleger, nyttig, variert og alt det der, men jeg er møkk lei dårlig ledelse som blir byttet med like dårlig ledelse, manglende ressurser, konstant klaging i media om hvor ubrukelig helsevesenet er, turnus, aldri fri en hel høytid, minst mulig personell for å spare penger, sure og kranglevorne pårørende, pasienter som tror alt de leser på nettet er sant, konstant utskjellingsmatte, for liten kompensasjon for mye ansvar, liten kompensasjon for natt og helgearbeid, studenter i uendelige strømmer uten tid til opplæring eller kompensasjon for merarbeidet, urealistiske helsepolitikere, og rett og slett det å ikke kunne være sikker på å få spise ila en arbeidsdag. Ville heller blitt kontorrotte eller lærer, fri alle høytider og muligheter for å gå på do hver arbeidsdag, samtidig som man gjør noe nyttig. Det hadde jeg likt, vurderer faktisk å utdanne med til lærer i nær fremtid.

Anonymous poster hash: 70ed6...fd4

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 200e6...477

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

16e2204d74bfec9b5332492cc07aad54"]

16e22...d54

Hva har det med saken å gjøre??!

Anonymous poster hash: 2f1ae...93e

[Gjest *kokos*]

Jeg er lærer med master i språkfag. Jeg trives i jobben, og synes at arbeidsdagen min har et ufortjent dårlig rykte. Jeg stortrives, selv om det er beinhardt arbeid.

Om jeg skulle valgt igjen hadde jeg nok valgt en retning i sekretær-verden. Tenker at utdanninga er kort, lønna er grei om en er heldig og flink, og jeg liker kontorarbeid.

[Genesis]

Reseptar. Hadde planer om å ta provisorutd.senere men har slått det fra meg nå.Man ender opp i apotek uansett...

Hvor kjekt kan det være å ha 5-årig universitetsutdannelse og deretter bli nedgradert til selger i et apotek? For det er nettop det man blir...

Det er lite fokus på fag når man kommer ut i apotekjobb.Selv om man har dyptgående kunnskap om legemidler ,men denne kompetansen blir liksom ikke verdsatt her i Norge.

Kunder kjefter på en og tror vi ikke vet en dritt om legemidlene.Når man har pugget kjemi,biokjemi, toksikologi,farmakologi,legemiddelkjemi,mikrobiologi osv...i flere år føltes det som en kjempenedtur.

Anonymous poster hash: 200e6...477

Det må da være flust av muligheter i privat næringsliv, sikker på at du har orientert deg godt nok? Legemiddelselskaper og flere offentlige instanser burde da være interessert i denne type kompetanse?

Ellers kan du jo sjekke mulighetene for å bygge på med en annen master og bli kjemiingeniør eller lignende. Da vil du i hvert fall bli attraktiv!

[Genesis]

Er sykepleier og hadde ikke valgt det om igjen. Er glad i jobben min, gode kolleger, nyttig, variert og alt det der, men jeg er møkk lei dårlig ledelse som blir byttet med like dårlig ledelse, manglende ressurser, konstant klaging i media om hvor ubrukelig helsevesenet er, turnus, aldri fri en hel høytid, minst mulig personell for å spare penger, sure og kranglevorne pårørende, pasienter som tror alt de leser på nettet er sant, konstant utskjellingsmatte, for liten kompensasjon for mye ansvar, liten kompensasjon for natt og helgearbeid, studenter i uendelige strømmer uten tid til opplæring eller kompensasjon for merarbeidet, urealistiske helsepolitikere, og rett og slett det å ikke kunne være sikker på å få spise ila en arbeidsdag. Ville heller blitt kontorrotte eller lærer, fri alle høytider og muligheter for å gå på do hver arbeidsdag, samtidig som man gjør noe nyttig. Det hadde jeg likt, vurderer faktisk å utdanne med til lærer i nær fremtid.

Anonymous poster hash: 70ed6...fd4

Jeg tror media og resten av yrkesnorge er minst like lei av å høre hvor fælt dere har det. Ledelsen skal faktisk ivareta alle interessenters hensyn, ikke bare den enkelte fagstand, noe som kan være greit å bli minnet på hvor enn man jobber.

[AnonymBruker]

Jeg har bachelorgrad innen kommunikasjon og media, fra utlandet. Jeg tenkte at det er lurt å få et tredje språk, og at det å ha en litt annerledes utdannelse enn den norske ville gjøre at jeg syntes i mengden av jobbsøkere. Det jeg tenkte altfor lite på var at jeg som ferdigutdannet står fullstendig uten nettverk. Jeg angrer litt, fordi arbeidsmarkedet er veldig vanskelig i denne bransjen. Samtidig kan jeg ikke tenke meg noe annet jeg virkelig ville likt å drive med.

Anonymous poster hash: 317ad...bca

[AnonymBruker]

Det må da være flust av muligheter i privat næringsliv, sikker på at du har orientert deg godt nok? Legemiddelselskaper og flere offentlige instanser burde da være interessert i denne type kompetanse?

Ellers kan du jo sjekke mulighetene for å bygge på med en annen master og bli kjemiingeniør eller lignende. Da vil du i hvert fall bli attraktiv!

Det er nok muligheter i det private næringsliv ja.Skulle veldig gjerne blitt ingeniør men er så dårlig i realfag

Anonymous poster hash: 200e6...477

[AnonymBruker]

Jeg har yrkesfaglig bakgrunn og jobber som pilot, men skulle jeg begynt på nytt ville jeg gått strake veien til siviløkonom.

Anonymous poster hash: e1752...5f1

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jobber innen helse. Syns det er dårlig betalt men det gir veldig mye. Liker heller ikke alt ansvaret som følger med... Syns det er ubehagelig, så går alltid med en klump i magen. Kan hende det er fordi jeg er ny men..

Anonymous poster hash: 93e4a...880

[AnonymBruker]

Jeg er lærer med master i språkfag. Jeg trives i jobben, og synes at arbeidsdagen min har et ufortjent dårlig rykte. Jeg stortrives, selv om det er beinhardt arbeid.

Om jeg skulle valgt igjen hadde jeg nok valgt en retning i sekretær-verden. Tenker at utdanninga er kort, lønna er grei om en er heldig og flink, og jeg liker kontorarbeid.

Du sier at du trives så det er jo ikke nødvendig, men det er jo ingenting i veien for å ta sekretærfag på si Du er sikkert flink til å studere også

Anonymous poster hash: 92fc4...8f0

[Cindi]

Jeg er utdannet barnevernspedagog, men har helt siden siste praksisperiode på skole ønsket at jeg heller valgte å bli lærer. Det var der jeg trivdes aller best å jobbe, men det er vanskelig å få jobb med lønnsmessig uttelling for utdannelsen på skole. :/ I tillegg får man ikke samme rettigheter som lærere i forbindelse med prosentvis ansettelse og ferier etc.

Men skal ta mastergrad, og etterhvert kvalifisere meg til å jobbe som lærer på høyskole. Blir nok bra det også.