Har så vondt inni meg..

[AnonymBruker]

Det begynte vel på torsdagen tror jeg, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har det så vondt. Kjæresten min har heldigvis vært her for det meste av tiden (han jobber fra 22-04 om natten i helgene) så jeg har ikke vært så mye alene og da har jeg glemt å ha det vondt. Men det er om kveldene det er verst, og i dag har jeg ringt både mamma og en venninne bare for å ha noen å prate med, og da glemmer jeg det litt og så kommer det igjen.

Nå er det ganske ille, så jeg vet ikke om jeg får sove.

Jeg har det veldig bra for tiden, så som sagt så skjønner jeg ikke hvorfor det er sånn. Jeg vil bare ha noen som kan holde rundt meg og passe på meg akkurat nå, men jeg er alene helt til jeg skal på skole i morgen, og så kommer kjæresten på tirsdag igjen.

Det eneste er at jeg de siste kveldene har bekymret meg mye for døden og at ting en gang tar slutt, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre noe med og jeg har heller ingen grunn til å plutselig få dødsangst..

Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre? Det er så utrolig vondt og ubehagelig å ha det sånn som det her.

Anonymous poster hash: f8a36...3ef

[Cessa74]

Høres ut som panikkangst? Dette kan komme brått og er veldig vondt å oppleve.. Vet ikke hva du evnt kan gjøre her og nå, men du burde iallefall ringe fastlegen imorgen og be om rask time og snakke med legen om dette.. Klem til deg

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg vet ikke hva du kan være redd for, redsel enten det er for døden eller andre ting kan bunne i så mye rart. Siden ikke du gir så mye å gå på i innlegget ditt så kan jeg jo si noe generelt i alle fall.

Tidligere opplevelser som du ikke husker, eller opplevelser som du husker men ikke setter helt i forbindelse med den redselen du har er ting som kan fremkall plutselig redsel. Fordi et eller annet minner deg om det som skjedde, selv om ikke du husker det. Og selv om du har glemt, så husker kroppen din og sinnet ditt. Det kan være en årsak til redsel. Slik redsel kan fort komme fram når man har det bra med andre ting, rett og slett fordi du nå slapper av og sinnet ditt har ro til å bearbeide det.

I så fall så er det positivt at den redselen kommer, selv om det kjennes grusomt, siden det betyr at du er i gang med å bearbeide ting som har ligget og gnagd en stund, selv om ikke du var klar over det.

Det kan også være at noe i livet ditt har forandret seg. Når ting forandrer seg så forsvinner noe av det som er kjent eller trygt. Noen kan få en redsel av slike endringer.

Eller det kan være en naturlig del av utviklingen din. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg vet at det er ganske vanlig i ungdoms- eller tidlig voksen alder å få denne typen redsel. Det er fordi bevisstheten forandrer seg med veksten, ting man ikke tenkte over før blir viktige og ting som var viktig når man var yngre er ikke så viktige lenger. Man begynner helt enkelt å tenke over livet på en annen måte enn før, og man føler annerledes om ting enn før. Det gjelder også følelsen av trygghet.

Som jeg sa, jeg vet ikke hva forhistorien din er, eller om noe av det jeg sier her egentlgi treffer deg. Men hva jeg vet er at redsel er en følelse, og ikke noe mer. Redsel tar ikke livet av deg i seg selv.

Ting er som de alltid har vært, selv om du er redd. Og ting som endrer seg ville endret seg uansett, selv om du er redd. To mennesker kan stå overfor samme situasjon, og den ene er redd mens den andre ikke er det. Så redsel er bare en følelse som sitter inne i deg selv.

Det kan kjennes veldig fælt, men prøv å tenke at redselen ikke er farlig i seg selv. Prøv å gjøre noe koselig om du kan, noe du liker, lese en god bok eller kanskje du har en hobby eller noe?

Og så syns jeg, om det ikke gir seg av seg selv, at du skal ta kontakt med en psykolog. For om det ikke går bort kan det være at du trenger hjelp til å sortere litt og få det fram, slik at du kan få bearbeidet det.

Håper du kommer over det etter hvert

Anonymous poster hash: fbe0d...ee3

[AnonymBruker]

Høres ut som panikkangst? Dette kan komme brått og er veldig vondt å oppleve.. Vet ikke hva du evnt kan gjøre her og nå, men du burde iallefall ringe fastlegen imorgen og be om rask time og snakke med legen om dette.. Klem til deg

Jeg kan ikke til fastlegen min før om en del uker, da fastlegen min bor veldig langt borte. Men har mulighet å dra på helsestasjon på onsdag, men føler at det er litt lenge til.

Anonymous poster hash: f8a36...3ef

[AnonymBruker]

Hva med legevakt?

Anonymous poster hash: 9dc46...7d3

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg vet ikke hva du kan være redd for, redsel enten det er for døden eller andre ting kan bunne i så mye rart. Siden ikke du gir så mye å gå på i innlegget ditt så kan jeg jo si noe generelt i alle fall.

Tidligere opplevelser som du ikke husker, eller opplevelser som du husker men ikke setter helt i forbindelse med den redselen du har er ting som kan fremkall plutselig redsel. Fordi et eller annet minner deg om det som skjedde, selv om ikke du husker det. Og selv om du har glemt, så husker kroppen din og sinnet ditt. Det kan være en årsak til redsel. Slik redsel kan fort komme fram når man har det bra med andre ting, rett og slett fordi du nå slapper av og sinnet ditt har ro til å bearbeide det.

I så fall så er det positivt at den redselen kommer, selv om det kjennes grusomt, siden det betyr at du er i gang med å bearbeide ting som har ligget og gnagd en stund, selv om ikke du var klar over det.

Det kan også være at noe i livet ditt har forandret seg. Når ting forandrer seg så forsvinner noe av det som er kjent eller trygt. Noen kan få en redsel av slike endringer.

Eller det kan være en naturlig del av utviklingen din. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg vet at det er ganske vanlig i ungdoms- eller tidlig voksen alder å få denne typen redsel. Det er fordi bevisstheten forandrer seg med veksten, ting man ikke tenkte over før blir viktige og ting som var viktig når man var yngre er ikke så viktige lenger. Man begynner helt enkelt å tenke over livet på en annen måte enn før, og man føler annerledes om ting enn før. Det gjelder også følelsen av trygghet.

Som jeg sa, jeg vet ikke hva forhistorien din er, eller om noe av det jeg sier her egentlgi treffer deg. Men hva jeg vet er at redsel er en følelse, og ikke noe mer. Redsel tar ikke livet av deg i seg selv.

Ting er som de alltid har vært, selv om du er redd. Og ting som endrer seg ville endret seg uansett, selv om du er redd. To mennesker kan stå overfor samme situasjon, og den ene er redd mens den andre ikke er det. Så redsel er bare en følelse som sitter inne i deg selv.

Det kan kjennes veldig fælt, men prøv å tenke at redselen ikke er farlig i seg selv. Prøv å gjøre noe koselig om du kan, noe du liker, lese en god bok eller kanskje du har en hobby eller noe?

Og så syns jeg, om det ikke gir seg av seg selv, at du skal ta kontakt med en psykolog. For om det ikke går bort kan det være at du trenger hjelp til å sortere litt og få det fram, slik at du kan få bearbeidet det.

Håper du kommer over det etter hvert

Anonymous poster hash: fbe0d...ee3

Jeg er 18.

Jeg har egentlig ikke så mye å fortelle om noe forhistorie, men hadde to familiemedlemmer som døde tidlig i år (begge gamle mennesker, så det var jo naturlig) og jeg hadde en del venner som var på utøya, og det er egentlig det eneste. Det med utøya har jeg kommet meg over for lengst om jeg skal si det sånn (altså at det har jeg hatt problemer med, men det går bra nå).

Jeg opplevde seksuelt overgrep fra en tidligere kjæreste for en stund siden, og jeg har hatt det vondt på grunn av det, men det trodde jeg også jeg var ferdig med. Jeg har nå en helt fantastisk kjæreste og vi flytter mest sannsynlig sammen til sommeren (jeg har allerede bodd for meg selv siden jeg var 16) og det er på en måte alt som har forandret seg for meg. Jeg er en person som egentlig er veldig trygg om jeg skal si det sånn, så det er så merkelig at det plutselig skal komme noe sånt som dette..

-TS

Anonymous poster hash: f8a36...3ef

[AnonymBruker]

Hva med legevakt?

Anonymous poster hash: 9dc46...7d3

Jeg vet ikke.. Jeg har det jo ikke så akutt at jeg trenger noen form for innleggelse, men det er bare at det gjør veldig vondt.. Jeg trenger vel mer noe som kan distrahere meg slik at jeg slutter å ha det vondt. Jeg må også fokusere så mye på skole denne uken at jeg har ikke tid til å få noen problemer psykisk nå..

-TS

Anonymous poster hash: f8a36...3ef