Hvordan overkomme ''studieangst''

[AnonymBruker]

Jeg får veldig mye angst bare ved å tenke på hvor mye man må kunne i hvert emnet når man tar høyere utdanning. Tanken er så skremmende at jeg får ikke lyst til å studere, selv om jeg har alltid gledet meg til å bli ferdig utdannet.

Jeg må ta to emner til våren (er 30 stp. forsinket) og jeg får angst bare ved å tenke på det. Jeg tenker det verste hele tiden, at jeg kommer til å stryke fordi hvordan i helvete skal jeg lære meg pensum på 500-1000 sider? Også ser jeg på eksamensoppgaver og tenker at man behøver et stort spekter av kunnskap for å svare godt.

Altså, jeg trenger veldig hjelp og jeg håper noen har tips. Jeg orker ikke å leve med sånn angst.

Anonymous poster hash: 9b7cf...4e1

[Gjest Faerunpedia]

Lag deg en leseplan og hold deg til den, det sparer deg for mye stress.

[Nephthys]

Skjønner godt at du blir overveldet av å tenke flere måneder fremover! Ville forsøkt å fokusere på hva som skal leses og læres i nærmeste fremtid i stedet for å se langt frem i tid. Som nevnt over ville jeg laget en leseplan, og lest litt hver uke. Vær streng mot deg selv, og ikke la alt ligge til det er en uke igjen!

Det er også noe som heter "ikke les mye, les smart". Sørg for at du leser innholdet i bøkene bare en gang, og at du tar gode notater og bruker lærestategier som passer deg (nøkkelord, tankekart, fargekoder, tokolonne, tidslinjer). Når eksamen nærmer seg leser du bare på notatene dine og slipper å tenke på de store pensumbøkene dine.

[Chien]

Jeg får også litt "studieangst" innimellom. Særlig når andre studenter snakker om pensum jeg ikke har lest, eller at jeg kommer over en oppgave jeg virkelig ikke aner hvordan jeg skal løse. Jeg prøver bare å holde meg rolig og tenke: Ingen kan alt. Men du leser det du får tid til, og så ordner det seg til slutt Jeg prøver å lese mest mulig, lære meg mest mulig, men livet handler ikke BARE om studier. Man må jo kunne leve litt i tillegg, og uten å ha dårlig samvittighet for at man lever.

Jeg studerer jus, og prøver å få til en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer. Deretter kan jeg KOSE meg med å gjøre absolutt hva som helst resten av dagen uten dårlig samvittighet. Fordi da vet jeg at jeg har hatt en god dag, der jeg har lest og gjort det jeg får gjort.

Tingen er at vi bør være fornøyd over å være studenter. De fleste jeg har snakka med som er i full jobb, savner studentlivet. Det å kunne kose seg med lesing, og oppgaver og forelesninger. Det krever så mye, men samtidig er det så variert og fint. Prøver du å sette pris på det tror jeg du kan finne en glede i studelivet slik at det ikke føles som en "byrde" og noe du bare MÅ gjøre....