Samvær under tilsyn

[AnonymBruker]

Min samboer på 27 år har ett barn som er i fosterhjem. Barnet er over 7 år.

Far har vært rusmisbruker, men har nå ikke ruset seg på snart 4 år. Han har hatt fast 100 % jobb de siste 3 årene. Fungerer veldig bra på jobb, ( kommer til å få en lederstilling etterhvert )ingen fravær og er veldig stabil til tross for noe psykiske plager (angst).

Jeg har også en angst diagnose men jobber 50 % og tar høyere utdanning ved siden av.

Vi er oppegående og ansvarsfulle begge to.

Så over til saken.

Min samboer har nå hatt samvær med sitt barn i ca. 1 1/2 år.

4 ganger pr år med tilsyn.

Samværene går bra, barnet viser far tillitt å de koser seg sammen.

Men vi syns det er på tide at far for treffe barnet uten tilsyn.

Jeg kan ikke se at det er noen omstendigheter som gjør at han ikke kan ha sitt barn alene i 3 timer. Selv om barnevernet har påpekt noen gang at barnet av og til kan være litt usikker før et samvær og spørre mange spørsmål etc....

Men hvordan går vi fram for å få dette til? Det føles av og til som man prater til en vegg i samtale med barnevernet.

Føler meg så hjelpeløs akkurat nå, vil så gjerne at far og barn skal bli skikkelig kjent uten at far må føle seg overvåket av barnevernet under samvær.

Noen som har erfaring med dette?

Vil det eventuelt lønne seg og skaffe en advokat?

Jeg tviler faktisk på at barnevernet er villige til å imøtekomme far ønske.

De argumenterer bare med at far og barn ikke kjenner hverandre tilstrekkelig o.l.

Anonymous poster hash: a77f3...13b

Anonymous poster hash: a77f3...13b

[AnonymBruker]

Ville det ikke være en god ide å få utvida samværet til å begynne med? 4 ganger om året er veldig lite for å bli godt kjent. Og skjønner jeg deg rett - det er bare 3 timer hver gang?

Hadde jeg møtt faren min så lite og så sjelden hadde jeg også vært usikker gitt.

Nå kan jeg ikke reglene om fosterhjem og samvær, men 4 ganger i året høres ut som et minimum?

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[AnonymBruker]

Det dere først og fremst må gjøre er å søke om utvidet samvær. Når det er gjort og dere får svar, så er det ja eller nei. Får dere nei, så skaff dere en advokat som belyser saken ut fra situasjonen dere har i dag. Kanskje BV ikke er klar over at ders situasjon er så forandret fra den gangen vedtaket ble fattet.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9a17a...9d1

[AnonymBruker]

Hadde helt klart skaffet meg advokat her..BV har noen ganger litt for mye makt som de mer enn gjerne misbruker.

Selvfølgelig er barnet litt usikker foran møte, dersom den kun ser sin far 4 ganger i året!

Far har jo virkelig tatt sitt ansvar her og skikket seg, det bør og skal lønne seg.

Anonymous poster hash: 1fa80...ef2

[AnonymBruker]

Far har jo virkelig tatt sitt ansvar her og skikket seg, det bør og skal lønne seg. Anonymous poster hash: 1fa80...ef2

Tja, det er vel barnets beste man bør tenke på, ikke hva far fortjener av det ene og det andre.

Anonymous poster hash: 806ac...067

[AnonymBruker]

Med tanke fars historie som rusmisbruker, og (slik jeg forstår det) lite samvær før far ble rusfri, er det en selvfølge at barnevernstjenesten er forsiktige med å slippe opp. De har selvsagt barnets behov som førsteprioritet, og er nødt til å tenke på alt som potensielt vil kunne skje hvis de åpner opp for samvær uten tilsyn. Hva om de tillater dette og far f.eks begynner å ruse seg igjen? Hvem skal da fange opp dette, og ivareta barnet?

Det er enklere å utvide enn å innskrenke (krever vedtak i nemda), og det er klart de vil være på den sikre siden før de eventuelt slipper opp. Barn som har skiftet omsorgspersoner er sårbare, og det skylder dere barnet å ta hensyn til. Gi det tid.

Anonymous poster hash: 122f5...d65

[AnonymBruker]

Jeg synes dere virker litt egoistiske og ikke tenker på barnets beste i denne saken. Selv om mannen din er rusfri nå så har han jo allerede neglisjert barnet sitt tidligere og kan jo ikke bare plutselig få full omsorg når han nesten ikke kjenner sitt egent barn. Dere kan prøve å få flere dager samvær i løpet av et år og få far og sønn til å få et bedre forhold først.

Anonymous poster hash: 1f200...684

[AnonymBruker]

Jeg synes dere virker litt egoistiske og ikke tenker på barnets beste i denne saken. Selv om mannen din er rusfri nå så har han jo allerede neglisjert barnet sitt tidligere og kan jo ikke bare plutselig få full omsorg når han nesten ikke kjenner sitt egent barn. Dere kan prøve å få flere dager samvær i løpet av et år og få far og sønn til å få et bedre forhold først.

Anonymous poster hash: 1f200...684

Eh, hvor i alle dager leser du at ts og mannen ønsker full omsorg?

Det står jo svart på hvitt at det de ønsker er samvær uten tilsyn, og oftere enn fire ganger i året.

Så lenge barnet har en far som skikker seg, kan jeg ikke med min beste vilje se hva som er negativt med å bli kjent med sin far.

Og ts; det er ikke rart om barnet er litt usikkert før samværet med faren, når de kun treffes fire ganger i året!

Anonymous poster hash: 7e4a5...264

[xinnia]

Eh, hvor i alle dager leser du at ts og mannen ønsker full omsorg?

Det står jo svart på hvitt at det de ønsker er samvær uten tilsyn, og oftere enn fire ganger i året.

Så lenge barnet har en far som skikker seg, kan jeg ikke med min beste vilje se hva som er negativt med å bli kjent med sin far.

Og ts; det er ikke rart om barnet er litt usikkert før samværet med faren, når de kun treffes fire ganger i året!

Anonymous poster hash: 7e4a5...264

Enig i dette!

Faren har faktisk vært rusfri i 4 år.. og har fått en sikker trygg jobb, hva mer kan man forlange liksom?

Det er faktisk til barnets beste at det får være mer sammen med sin far.. .

[Missy1]

Er ikke rart barnet er usikkert når faren bare er der 4ganger i året. Burde helt klart blitt hyppigere samvær forså å be om å kutte ut tilsynet når far og sønn er godt kjent

[AnonymBruker]

Min samboer har nå hatt samvær med sitt barn i ca. 1 1/2 år.

Hvor lenge siden er det barnet ble plassert i fosterhjem? Hvordan var kontakten mellom far og barn før dette?

Det er slike ting som spiller inn, og er viktige for et helhetsbilde av situasjonen. Vi ikke vet hvor lenge barnet har vært under barnevernets omsorg - vi vet ingenting om forhistorien her.

Barnefaren har vært rusfri i 4 år? Når ble barnet plassert i fosterhjem? Var ikke barnefar skikka omsorgsperson på den tiden? Har han vært slem med barnet? Har barnet sett/opplevd ting pga foreldres rus? Hvorfor har det bare vært samvær i 1 1/2 år?

Barnevernet er der for å sikre barnet og tenke på barnets beste - og det er jeg glad for.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[AnonymBruker]

Enig i dette!

Faren har faktisk vært rusfri i 4 år.. og har fått en sikker trygg jobb, hva mer kan man forlange liksom?

Det er faktisk til barnets beste at det får være mer sammen med sin far.. .

Faren har vært rusfri i 4 år - men kun hatt samvær i 1 1/2 år. Det er nok ikke uten grunn.

Det er ikke alltid det er til barnets beste å være sammen med sin far.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte faren å være rusmisbruker på et tidspunkt?

Anonymous poster hash: d0f22...f8b

[AnonymBruker]

Det er faktisk til barnets beste at det får være mer sammen med sin far.. .

Det er ikke noe faktisk med dette, sånn som jeg ser det. Samvær fire ganger i året kan være akkurat passelig for dette barnet, for alt vi vet.

Anonymous poster hash: 806ac...067

[Kontormus]

Ideelt sett burte far og barn sett hverandre oftere under tilsyn før det vurderes om de skal få være alene.

Men nå er det ikke alltid at Barnevernet tenkter på hva som er best for barnet, de tenker på seg selv også. I dette tilfellet kan det være så enkelt som at de har kapasitetproblemer. Det skjer ofte.

[AnonymBruker]

Ideelt sett burte far og barn sett hverandre oftere under tilsyn før det vurderes om de skal få være alene.

Men nå er det ikke alltid at Barnevernet tenkter på hva som er best for barnet, de tenker på seg selv også. I dette tilfellet kan det være så enkelt som at de har kapasitetproblemer. Det skjer ofte.

Ja, men det blir en annen sak - om barnevernet motsetter seg utvida samvær med tilsyn, da er det kanskje på tide med advokat.

Men det er ikke kapasitetsproblemer som gjør at de holder igjen på samvær UTEN tilsyn, som er det TS spør om.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

[AnonymBruker]

Med tanke på at barnet er plassert i fosterhjem og faren ser barnet 4 ganger i året så er det vel helhetlig vurdering fra barnevernet.

Å komme på defensiven med barnevernet er noe av det dummeste man kan gjøre. Å være saklig , ydmyk, og åpen for forslag er det beste man kan gjøre.

Anonymous poster hash: 73903...562

[AnonymBruker]

1 1/2 år med samvær er ikke mye. Gutten er bare syv, og har vært igjennom mye i sitt unge liv. Det er noe med hva man ønsker å utsette et lite barn for, hva om far plutselig forsvinner ut av livet hans igjen, osv. Rusmisbrukere har dessverre en tendens til å falle tilbake til gamle vaner. Vi har opplevd akkurat det selv, med vårt fosterbarn sin ene biologiske forelder, og det skal ikke være sånn at biologiske foreldre kan hoppe ut og inn av barnas liv alt ettersom hvordan de lever livene sine. Sånt setter dype sport, dessverre.

Anonymous poster hash: 122f5...d65

[Kontormus]

Ja, men det blir en annen sak - om barnevernet motsetter seg utvida samvær med tilsyn, da er det kanskje på tide med advokat.

Men det er ikke kapasitetsproblemer som gjør at de holder igjen på samvær UTEN tilsyn, som er det TS spør om.

Anonymous poster hash: 6c7c3...302

Barnet føler seg usikker, hvllket ikke er rart når de bare ser hverandre 3 timer hver 3. måned. Med andre tilstede.

Jeg forsto det slik at de holder igjen uovervåket samvær fordi barnet ikke er trygt nok. En naturlig konsekvens ville da vært at de så hverandre oftere. Nødvendigvis med tilsyn i første omgang.

Men det kan være bekvemt for Barnevernet og la være å gå inn for det, og å nekte far og barn og bli kjent kan være like skadelig som å "beskytte" barnet fra sin far.

Så ja, det kunne kanskje være lurt å benytte seg av noen med juridiske muskler for å få dem til virkelig å vurdere det.

[AnonymBruker]

Barnet føler seg usikker, hvllket ikke er rart når de bare ser hverandre 3 timer hver 3. måned. Med andre tilstede.

Jeg forsto det slik at de holder igjen uovervåket samvær fordi barnet ikke er trygt nok. En naturlig konsekvens ville da vært at de så hverandre oftere. Nødvendigvis med tilsyn i første omgang.

Men det kan være bekvemt for Barnevernet og la være å gå inn for det, og å nekte far og barn og bli kjent kan være like skadelig som å "beskytte" barnet fra sin far.

Så ja, det kunne kanskje være lurt å benytte seg av noen med juridiske muskler for å få dem til virkelig å vurdere det.

Vi vet ingenting om hvordan eller hvorfor barnet føler slik det gjør, så vi kan ikke uten videre gå ut i fra at ting ville vært bedre med mer samvær. At far ønsker å tilbringe mer tid sammen med barnet er faktisk ikke grunn i seg selv til å utvide samværet. Barnet bor i fosterhjem, og vi vet ingenting om hva h*n sliter med eller har behov for, det er ikke gitt at mer samvær er positivt for barnet selv om det er et sterkt ønske fra far.

Anonymous poster hash: 806ac...067